Økte klimakrav gir både muligheter og utfordringer for Spekters medlemmer. Mange av virksomhetene går i front i den grønne omstillingen. For Spekter er det avgjørende at de hele tiden har rammebetingelser som muliggjør et raskt og kontinuerlig omstillingsarbeid. Alternativet, en for sakte overgang til en mer bærekraftig utvikling, kan medføre at myndighetene griper inn med tiltak som reduserer virksomhetenes og dermed ledernes handlingsrom.

Norges klimamål og Spekters medlemsvirksomheters rolle

Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået innen 2030. Men med åtte år igjen til fristen, er status så langt kun 5 prosent reduksjon. Norge har videre lovfestet at norske klimagassutslipp skal kuttes med 90-95 prosent innen 2050. Målet for 2030 er dermed kun et første skritt på veien mot null utslipp for mange sektorer, og negative utslipp for noen.

Mange av Spekters medlemmer er allerede godt i gang med å kutte sine klimagassutslipp og ligger an til langt større utslippskutt enn det prosentvise nasjonale målet for 2030. En rekke av Spekters medlemmer har også nøkkelroller i å bistå andre virksomheter med å redusere sine utslipp. Men for at virksomhetenes arbeid skal lykkes, er de avhengige av at myndighetene legger til rette nødvendige rammebetingelser for fortsatte raske utslippskutt.

Spekter jobber fakta- og forskningsbasert, og henter derfor grunnlaget for sitt klimaarbeid fra den globale klimaforskningen, oppsummert av FNs klimapanel. Det grunnleggende premisset er at den globale oppvarmingen er reell, menneskeskapt og en trussel mot global økonomi, menneskelig utvikling og velferd. Det er langt mer kostnadseffektivt å kutte utslippene enn å ikke gjøre det.

I april 2022 konkluderte klimapanelet med at for å oppfylle Parisavtalen må det skje umiddelbare kutt i klimagasser i alle sektorer, og at utslippene må nå toppen før 2025 og deretter gå kraftig ned. Over hele verden er investeringsbehovet i klimatiltak tre til seks ganger over dagens nivå fram til 2030.

Norge må finne nye næringer når olje og gass gradvis fases ut

Det internasjonale Energibyrået (IEA) forventer at verdens energiforbruk vil øke med én prosent i året fram til 2030, noe som er en lavere veksttakt enn tidligere. Russlands invasjon av Ukraina gir et kortvarig hopp i kullforbruket globalt, og redusert gassforbruk i Europa. På lengre sikt ventes krigen å gi en kraftig akselerert overgang til fornybar energi, som er i ferd med å bli den klart billigste energiformen. Økningen i verdens energiforbruk vil omtrent i sin helhet dekkes av fornybare energikilder, noe som øker behovet for kraftnett, smart styring av produksjon, forbruk og lagring og tilpasset arealplanlegging til kraftproduksjonen. Det globale kullforbruket forventes å være 9 % lavere i 2030 enn i dag. Det globale olje og gassforbruket vil nå toppen på 2030-tallet, hvorpå oljeforbruket gradvis vil synke.

Etter hvert vil uttømming av ressurser og mindre etterspørsel gjøre at reduserte petroleumsinntekter legger press på den norske statens finansieringsevne. Det reduserer også etterspørselen etter arbeidskraft i en sektor med historisk høyt lønnsnivå og verdiskaping. Redusert aktivitet i petroleumssektoren vil igjen skape betydelige ringvirkninger i fastlandsøkonomien. Det gir et omstillingsbehov, og det gir rom for ny innovasjon og verdiskapning på andre områder. De nye arbeidsplassene som skapes etter hvert som sysselsettingen faller i olje- og gassnæringen må både bidra til å nå klimamålene og ha høy produktivitet, slik at de gir inntekter til statskassen uten at det går med for mye arbeidskraft.