Ifølge Arbeidstidsutvalget (NOU 2016:1) ville dagens underdekning i de offentlige budsjettene kunne dekkes inn, dersom de som jobber deltid i dag, jobber heltid i 2060. 

Langt flere kvinner enn menn velger å jobbe deltid frivillig. Dette er en utfordring for likestillingen mellom kvinner og menn, og viser at vi trenger nye familiepolitiske tiltak for å få et mer likestilt arbeidsliv. Norge vil ha et økt behov for arbeidskraft fremover, mens utviklingen de siste femti år viser at hver enkelt sysselsatt i Norge jobber stadig mindre. 

At alle jobber mest mulig og lengst mulig, har stor betydning for verdiskapingen og bærekraften i offentlige finanser. Bare siden år 2000 har hver sysselsatt i gjennomsnitt redusert sin arbeidstid med 72 timer i året.

Det har de siste årene vært gjennomført flere endringer i arbeidsmiljøloven som gir deltidsansatte rettigheter til utvidet stillinger. Spekter mener at dette ikke bidrar til å skape en heltidskultur. Slike tiltak bygger på et galt premiss om at arbeidsgiver ikke gjør nok i dag for å tilby hele stillinger, eller at arbeidsgiver sitter med nøkkelen til å løse utfordringene. Virksomhetene ønsker ansatte i hele stillinger for å ha høy kvalitet og et best mulig tjenestetilbud.

Spekter mener det er viktig å evaluere effekten av de tiltakene som allerede er gjennomført. I en slik evaluering bør det gjøres en samlet gjennomgang av virksomhetenes arbeid for å skape hele stillinger, slik at kompleksiteten av dette arbeidet og arbeidsgivernes utfordringer kommer tydelig fram. Spekter foreslår derfor at det nedsettes et deltidsutvalg som foreta en samlet gjennomgang av deltidsutfordringene, før ytterligere reguleringer innføres.

Tiltak for å øke andelen heltid

I en rapport fra Fafo (Fafo-notat 2021:01) bekreftes det hvordan helgearbeid påvirker bruken av deltid. Ifølge rapporten vil den tradisjonelle turnusen med 7- 8 timers vakter og arbeid hver tredje helg aldri føre til at heltid blir normalen, uten en betydelig økning av kostnadene. Helgevaktene må dekkes bedre for å få flere hele stillinger. Det vil si at det må arbeides flere helgetimer enn i dag.

Utfordringen er at dagens arbeidstidsbestemmelser er til hinder for å finne en bedre fordeling av arbeidstiden. Virksomheter som driver døgnkontinuerlig drift, er i dag avhengig av avtaler med fagforeninger for å få godkjent arbeidsplaner. Det gjelder også samfunnskritisk virksomhet som for eksempel et sykehus. Der er ikke mulig å drive sykehusene uten avtaler om for eksempel gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, eller avtaler om at nattevakter kan være 10 timer. Denne situasjonen gjør at fagforeningene kommer i en forhandlingsposisjon, hvor det bl.a. stilles krav om mindre helgearbeid. Dermed oppstår behovet for deltidsstillinger og/eller innleie av vikarer for å dekke vaktene i helgene.

Disse sammenhengene ligger til grunn i Fafos konklusjoner, og er tidligere beskrevet godt både av Skift/turnus-utvalget (NOU 2008:17) og Arbeidstidsutvalget (NOU 2016:1). Dersom dagens situasjon rundt helgearbeidet ikke endres, vil vi aldri oppnå en heltidskultur. Vi vil da i stedet ha et vedvarende behov for deltidsstillinger for å sikre tilstrekkelig bemanning i helgene. Det er en svært krevende situasjon for sykehusene, fordi mangel på personell i helgene bidrar til lavere kvalitet. Dette er også bekreftet av Folkehelseinstituttet i rapporten «Lavere overlevelse etter innleggelse i helgene» fra 2017.

Arbeidstidsutvalget har pekt på at dagens praksis ikke er i tråd med lovens intensjon, og foreslått fall-back-regler, som skal kunne brukes dersom arbeidsgiver ikke kommer til enighet med fagforeningene. Forslaget er basert på svensk lovgivning, hvor man har et større handlingsrom for samfunnskritiske virksomheter. Slike bestemmelser vil etter Spekters syn styrke innsatsen med å finne løsninger som forener både de ansattes, virksomhetenes og pasientenes behov, og dermed skape dynamikk i en svært fastlåst situasjon.

Spekter mener arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven må endres. Dessuten må det utvikles tiltak som bidrar til at flere kan øke sin yrkesdeltakelse.