Deltid

Myter om deltid

Myte 1: Mange jobber ufrivillig deltid

Det er bred enighet mellom partene i arbeidslivet om at heltidsstillinger bør være hovedregelen i arbeidslivet. Dette gir både bedre kvalitet i tjenesten, økt kompetanse, bedre arbeidsmiljø og bedre ressursutnyttelse.  Helseforetakene tilbyr i dag hovedsakelig 100 prosent stilling ved at man har en del av stillingen knyttet til bemanningsenhet/vikarpool eller lignende. Flesteparten av de som jobber deltid gjør dette frivillig.

• Om lag 86 prosent av de som arbeider deltid gjør dette frivillig. (Kilde: SSB, AKU)
• I løpet av ett år har 30 prosent av de som jobber ufrivillig deltid en heltidsstilling. (Kilde: Fafo rapport 2011:34)          
• Gjennomsnittlig stillingsprosent i sykehusene er 91 prosent. (Kilde: Tall fra Helseforetakene, sammenstilt av Spekter) 
   

Myte 2: Arbeidsgiverne ønsker deltid

Det er særlig innen skift/turnusarbeid at omfanget av deltid er stort. Hovedårsaken til at arbeidsgiver må tilby deltidsstillinger er for å få skift/turnusordningene til å gå rundt.

Oppsummert er viktige årsaker til deltid:

• at arbeidstaker ikke ønsker heltid
• helgearbeidet
• utformingen av arbeidstidsbestemmelsene
• rettigheter til permisjoner/redusert arbeidstid

Sammenhengen mellom helgearbeidet og deltid er grundig dokumentert i flere utredninger blant annet i Arbeidstidsutvalget. Frem til 1987 ble turnusarbeid i helsetjenesten organisert med stor grad av fulle stillinger, og annenhver helg var arbeidshelg. Ved arbeidstidsforkortelsen i 1987 endret dette seg ved at den reduserte arbeidstiden ble tatt ut ved at man gikk fra å jobbe annenhver helg til å jobbe tredje hver helg. Dette skapte huller i arbeidsplanen som da ble løst ved å bemanne med deltidsstillinger. En arbeidstidsreform skapte med andre ord behov for nye deltidsstillinger.

Det er viktig å være klar over at arbeid kun hver tredje helg ikke er en rettighet etter arbeidsmiljøloven eller tariffavtalene. Arbeidsmiljøloven åpner opp for at man kan arbeide annenhver søndag.

Hvorfor bruker ikke arbeidsgiver handlingsrommet i arbeidsmiljøloven?

Dagens arbeidsmiljølov er i stor grad tilpasset dagarbeid, noe som gjør at virksomheter som har drift igjennom hele døgnet og i helgene er avhengig av avtaler med fagforeninger for å få driften til å gå rundt. Dette kan for eksempel være avtaler om gjennomsnittsberegninger av arbeidstiden eller lengden på nattevakter. For å inngå slike avtaler stiller ofte fagforeningene krav om at det kun skal arbeides hver tredje helg. Arbeidsmiljøloven tillater altså mer helgearbeid enn det som praktiseres i dag.

Hvis man skulle bruke arbeidsmiljølovens hovedregler, vil det være krevende å sette opp arbeidsplaner.  Man vil da oppleve korte vakter, delte vakter og oppstart eller avslutning av vakter på ukurante tidspunkter.

Arbeidsmiljøloven mangler i dag bestemmelser som sikrer muligheten til å sette opp hensiktsmessige arbeidsplaner for ordinær drift i virksomheter som drives døgnet og uken rund, uten at det inngås avtaler med tillitsvalgte. For å få til slike avtaler, må fagforeningenes krav om blant annet arbeid kun hver tredje helg gjerne innfris, som igjen skaper et behov for deltid.

Det anslås at de i dag er mellom 20- 25.000 forhandlingsarenaer i norske sykehus.

Spekter ønsker ikke å gå tilbake til en ordning hvor man jobber annenhver helg, men arbeidsgiverne ønsker å kunne fordele arbeidstiden mellom ukedager og helger noe bedre enn i dag, og selvsagt innenfor de rammene som gjelder i arbeidsmiljøloven i dag. 

En bedre fordeling av helgearbeidet vil redusere behovet for deltid. For å kunne gjennomføre dette er det behov for noen endringer i arbeidsmiljøloven. Arbeidstidsutvalget har foreslått at ledere i større grad enn i dag får siste ord når arbeidsplaner settes opp, etter at det er gjennomført samarbeidsprosesser med tillitsvalgte slik arbeidsmiljøloven krever.

Myte 3: Økt grunnbemanning vil gi heltidsstillinger

Virksomhetene skal innenfor sine økonomiske rammer sikre tilstrekkelig og kvalifisert bemanning i helgene, uten å overbemanne i ukedagene, samtidig som man skal legge til rette for heltidsstillinger.

Undersøkelser viser at dersom alle skal ha hel stilling, kombinert med arbeid ikke oftere enn hver tredje helg (slik enkelte fagforeninger krever), gir det både en unødvendig høy grunnbemanning i ukedagene og en betydelig ekstrakostnad for virksomheten og samfunnet. Unødvendig høy bemanning i ukedager er dessuten sløsing med viktig kompetanse og ressurser. Oslo Economics har dokumentert dette godt i rapporten "Tilstrekkelig helgebemanning uten uønsket deltid".

Som vi har sett, er det fordeling av helgearbeidet som er nøkkelen til å løse mye av utfordringen med ufrivillig deltid. 

Myte 4: Deltidsansatte må "jage vakter"

Det hevdes at ufrivillig deltid innebærer at man må være tilgjengelig for arbeidsgiver hele tiden for å fylle opp stillingen, noe som betegnes som "å jage vakter".

Uønsket deltid i sykehusene er redusert til et lavt nivå. I de fleste helseforetak kan de som ønsker det få høyere stillingsandel, dersom man aksepterer å jobbe på tvers av enheter eller i interne bemanningsenheter. Mange helseforetak har egne bemanningsenheter/vikarpooler eller lignende for å dekke opp for fravær, og lyser ut hele stillinger hvor deler av stillingen er knyttet til en slik enhet. For eksempel 70 prosent på avdeling og 30 prosent bemanningsenheter. Mange velger å takke nei til stillinger som innebærer å jobbe på mer enn en avdeling, og velger dermed bort muligheten for å ha en heltidsstilling.

Myte 5: Man jobber frivillig deltid fordi det er så slitsomt med heltid

For mange er deltid en strategi for å få bedre balanse mellom arbeid og familieliv, og disse velger dermed å arbeide deltid. En annen strategi er å jobbe deltid og ta ekstravakter, og på denne måten få mer fleksibilitet i forhold til når og hvor mye man vil jobbe. Haugland og Reime (2019) og Moland (2013) viser at frivillig deltid ikke primært skyldes arbeidsbelastningen i pleie- og omsorgsyrker, men heller et ønske om mer fritid, omsorgsoppgaver for egne barn og god familieøkonomisk situasjon.

Da det er helg- kveld- og nattevaktene som er vanskeligst å dekke, er deltidsansatte gjerne henvist til å ta disse vaktene, noe som gir deltidsansatte en tyngre arbeidstidsordning enn heltidsansatte. Deltid gir dårligere kontinuitet i arbeidet.

Heltid gir bedre kontinuitet i tjenesten og gir både bedre kvalitet i tjenesten, økt kompetanse, bedre arbeidsmiljø og bedre ressursutnyttelse.