God kompetansepolitikk er god arbeidslivspolitikk.

Under finner du nærmere beskrivelser av noen områder Spekter mener er sentrale og relevante for kompetansepolitikken.

Kompetansebehovene

Demografiske endringer, grønn omstilling, teknologiske endringer og digitalisering er noen viktige driverne kompetanseutviklingen må svare på fremover. Privat og offentlig sektor endrer seg kontinuerlig. Nye virksomheter etableres, andre legges ned, arbeidskraft og kapital flyttes fra lavproduktive til høyproduktive virksomheter og næringer. Alle virksomheter i Norge må søke løsninger som er mer bærekraftige. Teknologiske muligheter og digitalisering vil bety mye for hvilken kompetanse som etterspørres fremover. Dette kan bety at de som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, eller er i randsonen til arbeidsmarkedet, vil stå enda lenger unna muligheten til å kunne bli en del av det fremtidige og mer høyspesialiserte arbeidsmarkedet.  Mange sektorer opplever i dag også en betydelig mangel på arbeidskraft, noe som forventes å vokse fremover.

Kompetansepolitikken må bidra til mobilisering av arbeidskraft. Den må bidra til at de som er i arbeidsfør alder er i arbeid, at flest mulig står lengt mulig i arbeidslivet, at unge får gode og effektive kvalifiseringsløp frem til arbeid og at kompetansen deres er etterspurt.

Om lag en tredel av de som startet i høyere utdanning hadde ingen fullført grad etter åtte år. Frafallet fra videregående opplæring er også fortsatt for høyt, og for mange velger utdanning som ikke i tilstrekkelig grad er etterspurt i arbeidslivet.

Å ha god kunnskap om kompetansebehovene til arbeidslivet på både kort og lengre sikt er avgjørende for utformingen av utdanningssystemet og for de valgene både den enkelte og virksomhetene skal gjøre. Ikke minst er det viktig at både unge og voksne får en god karriereveiledning, som gjør dem i stand til å foreta gode, kvalifiserte valg, slik at det blir best mulig samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse.

Ifølge Kompetansebehovsutvalget og Utsynsmeldingen vil det fremover bli økende mangel på nødvendig kompetanse innen områder som krever fag- og yrkesopplæring, for IKT-fag og en del helsefaglige utdanninger.

Spekter jobber derfor særlig for at fag- og yrkesopplæringen skal være best mulig, at det skal være tilgjengelige læreplasser, samt gode og relevante helsefaglige utdanninger tilpasset arbeidslivets behov.

Spekter er opptatt av at innholdet i utdanningene skal være tilpasset behovene i arbeidslivet. Den enkeltes evne til å lære, fornye, kommunisere og samhandle med andre vil være viktig for evnen virksomheter og arbeidslivet har til innovasjon i arbeidsprosesser og til å forbedre produktiviteten.

Spekter har vært representert i Kompetansebehovsutvalget (KBU) som fra 2017 har utgitt årlige rapporter om kompetansebehovene i Norge.

Tidlig nok innsats og grunnleggende ferdigheter

At unge fullfører grunnskole og videregående opplæring er avgjørende både for den enkelte og samfunnet. Å ikke fullføre videregående opplæring gir høy risiko for utenforskap fra arbeidslivet både på kort og lang sikt.

Frafall fra videregående utdanning er fortsatt et betydelig problem. Tilgangen til kompetent og kvalifisert arbeidskraft blir lavere enn den ellers ville ha vært, og mange står i fare for å falle varig utenfor arbeidslivet. Tidligere innsats i barnehage og de første barneskoletrinnene, samt pedagogikk av høy kvalitet i barnehage og skole, er derfor viktig for å motvirke frafall senere.

Lave skoleprestasjoner gjennom grunnskole og ungdomsskole er den viktigste årsaken til manglende fullføring i videregående opplæring. Det er derfor avgjørende at elever som opplever manglende mestring i ett eller flere fag får den hjelpen de trenger tidlig nok, og at det etableres nødvendige forutsetninger for å kunne gå videre.

Å ha grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT er helt avgjørende i dagens arbeidsliv. Det er anslått at 800.000 voksne har så lave grunnleggende ferdigheter innen disse områdene at de har store utfordringer med å kunne stå i og beholde jobben, ikke minst ved omstillinger.

Virksomheten som læringsarena

Endringer i arbeidsmarkedet krever også at voksne i større grad enn før må rekvalifisere seg. Dette vil kreve utvikling av gode og relevante tilbud for etter- og videreutdanning som kan kombineres med jobb, og det er økt behov for livslang karriereveiledning. Samtidig må den enkelte motiveres til å ta større ansvar for egen kompetanse og karriereutvikling utover det arbeidsgiver kan dekke som følge av virksomhetens behov.

Spekter mener det må legges mer vekt på virksomheten som læringsarena. Samtidig som virksomhetene må legge vekt på kompetanseutvikling av egne medarbeidere, må også virksomhetens betydning som læringsarena anerkjennes og få økt anerkjennelse i den nasjonale kompetansepolitikken.

Av den læringen voksne gjennomgår etter endt utdanning, viser anslag at 10 prosent skjer ved å ta formell etterutdanning, 20 prosent er ved å delta på kurs og lignende, og 70 prosent skjer gjennom det daglige arbeidet. Mye av læringen skjer altså gjennom å jobbe med kolleger og lære seg nye ting i de daglige arbeidsprosessene.

Når Spekter snakker med sine medlemmer om kompetanseutvikling, er medlemmene ofte mest opptatt av denne «70-prosenten» som skjer i det daglige arbeidet. Men i den kompetansepolitiske debatten og i de kompetansepolitiske tiltak som settes inn på myndighetsnivå, er det lite reell oppmerksomhet rettet mot denne læringsarenaen. Som oftest rettes oppmerksomheten mot formell videreutdanning og kurs.

For å få bedre oversikt over hvordan Spekters medlemmer arbeider med læring i egen virksomhet, har Spekter gjennomført et prosjekt sammen med NIFU (NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) hvor noen medlemmer ble dybdeintervjuet. Rapporten "Læring i arbeidslivet" finner du her.