Støtte regjeringens trepartssamarbeid om en bred, felles og strategisk innsats mot arbeidslivskriminalitet

Regjeringen hovedstrategi mot arbeidslivskriminalitet ble revidert i 2019. Av regjeringens strategi fremgår det at det er nødvendig med et bredt og vedvarende samarbeid mellom alle aktører i det organiserte arbeidslivet. Spekter vil gå aktivt inn i dette arbeidet da arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for både arbeidstakere, virksomhetene og samfunnet for øvrig.

Arbeidslivskriminalitet handler om straffbare forhold og strider med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, skatter og avgifter og virker konkurransevridende. Utbredelse av arbeidslivskriminalitet svekker dessuten den eksisterende tillitten det er i dag er mellom arbeidslivets sentrale og lokale parter, noe som i seg selv er svært skadelig med hensyn til sysselsetting, arbeidsplasser og sunn konkurranse mellom bedriftene.

Styrke det organiserte arbeidslivet hvor virksomhetsperspektivet må bli sentralt

Et klart flertall av de sysselsatte arbeider i virksomheter som er dekket av tariffavtaler. Det er imidlertid deler av arbeidslivet hvor organisering og tariffavtaler er mindre utbredt, særlig innen privat tjenesteyting og enkelte andre deler av privat sektor. Dette samsvarer langt på vei de næringene hvor det i større grad forekommer arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsforhold.

Spekter vil kontinuerlig arbeide for et organisert arbeidsliv, og styrke organisasjonsgraden i arbeidslivet. Spekter vil prioritere dette arbeidet høyt, i tett samarbeid med våre medlemsvirksomheter hvor mange setter samfunnsansvar høyt på dagsorden og arbeider systematisk og forebyggende for å hindre arbeidslivskriminalitet.

Bedre samarbeid mellom kontrolletatene, sentralt og lokalt

Enda tettere samarbeid mellom kontrolletatene er nødvendig for å oppnå gode resultater. Best resultat i arbeidet mot næringslivskriminalitet blir det når kontrolletatene, sentralt og lokalt gjør felles prioriteringer og samhandler om å nå felles mål. Etter Spekters oppfatning må samarbeidet videreutvikles, og informasjon må deles så langt som mulig. Dette er særlig viktig da vi vet at de kriminelle blir mer og mer profesjonelle og kreative til å skjule sine handlinger eller på en annen måte legitimerer sine handlinger.

Styrke de regionale A-krimsentrene og sentrenes samarbeid med de seriøse virksomhetene

Samling av kontrolletatene i regionale A-krimsenter og etablering næringslivskontakter i politiet har gitt resultater, men det er fortsatt en vei å gå. Spekter etterlyser bedre veiledning og råd fra kontrolletatene når virksomhetene henvender seg om konkrete saker. I kontraktoppfølgingen av underleverandører er påse-plikten sentral, men virksomhetene kan ikke og skal ikke ha den samme rollen som profesjonelle etterforskere og politiet har.

Når det avdekkes at arbeidstakere utsettes for utpressing og trusler, etterlyses det enda tettere samarbeid med politiet enn i dag. Virksomhetene har behov for og forventer, råd og veiledning når de avdekker avvik.

Opprettelse av en sentral A-krimenhet

Flere av Spekters virksomheter erfarer at tidsaspektet og sikring av bevis er helt sentralt ved mistanke om ulovligheter. En sentral A-krimenhet som har kompetanse på feltet og som kan rykke ut og ta beslag, vil etter Spekter mening kunne bidra til at færre saker blir henlagt. Eventuell manglende kapasitet må myndighetene ta tak i.

Trepartssamarbeidet gjennom bransjeprogrammene mot arbeidslivskriminalitet prioriteres

Spekter deltar i tre av bransjeprogrammene mot arbeidslivskriminalitet (renhold, bil og transport). Trepartssamarbeidet har ført til forbedring av forholdene i de bransjene man er engasjert i. Etter Spekters oppfatning er det viktig at Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet fortsatt prioriterer dette arbeidet.

Allmengjøring av tariffavtaler bør begrenses til minstelønnssatser, da det er partenes som ansvaret for lønnsdannelsen

Etter EU-utvidelsen i 2006 har flere tariffavtaler blitt allmenngjort for å motvirke uanstendige lønns- og arbeidsvilkår. De siste allmenngjøringsvedtakene viser at det er krevende å trekke grenser mellom hva som er uanstendige lønns- og arbeidsvilkår, og hva som er proteksjonisme eller kamp for å verne tariffavtalene. Allmenngjøringsvedtak i disse gråsonene kan lede til uønsket konkurransevridning, og bør unngås.

Spekter er også kritisk til allmenngjøring av tariffavtaler som et generelt tiltak fordi det griper inn i partenes ansvar for lønnsdannelsen. Vi ser at allmenngjøring av minstelønnssatser i særskilte tilfeller likevel kan være et effektivt virkemiddel i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Virkemiddelet må derfor vurdere nøye i hvert enkelt tilfelle, og være begrenset til lønnsmessige forhold.

Kartlegging av hvordan dagens lover og regler etterfølges før nye bestemmelser blir gitt - bestemmelsene må gjøres kjent og være oversiktlige

Det er viktig å kartlegge hvordan dagens regler etterleves, før det eventuelt suppleres med nye. Jo flere regler som vedtas, jo mer uoversiktlig blir det for arbeidsgivere, oppdragsgivere og leverandører. Ofte kan det skje lovbrudd fordi reglene er ukjent. Bedre veiledning og informasjon er derfor nødvendig.