Lederes handlingsrom har nær sammenheng med hvilke frihetsgrader eierskapspolitikken og den sektorpolitiske styringen gir. I denne sammenheng vil vi i hovedsak berøre hvordan handlingsrommet påvirkes av offentlig eierskap og styring. Andre sider av handlingsrommet er nærmere berørt under temaet Ledelse og medvirkning.

Politisk forutsigbarhet er det lederne etterspør

Spekter vil ha oppmerksomhet på hvilke konsekvenser de samlede virkningene av styring og regulering gir for lederne.

Ifølge undersøkelser opplever ledere særlig at stadige politiske omkamper og endring av rammebetingelser begrenser deres handlingsrom og gjennomføringskraft.

Mange toppledere opplever å ikke ha et tilstrekkelig handlingsrom

Forskning viser at 6 av 10 toppledere i statlig eide selskap og foretak opplever å ha et tilstrekkelig handlingsrom. Sektorselskapenes toppledere har størst handlingsrom, mens helseforetakenes toppledere har minst handlingsrom. (Tom Colbjørnsen «Lederes handlingsrom» 2015)

Tallene i rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant toppledere i Spekters medlemsbedrifter, hvor handlingsrommet kartlegges. Fem faktorer brukes til å belyse dette:

  • Påvirkning og press fra aktører i det offentlige rom
  • Statens selskapsstyring
  • Styrets rolle
  • Tillitsvalgte og partssamarbeid
  • Den interne oppslutningen om daglig leder

61 prosent av toppsjefene svarte at de har et tilstrekkelig handlingsrom. Handlingsrommet er minst i helseforetakene. I rapporten konkluderes det med at:

1. Offentlig oppmerksomhet og press påvirker daglige lederes handlingsrom

Det offentlige rom befolkes av mange ulike aktører som forfekter sine synspunkter og interesser overfor virksomhetene. Politikere og tradisjonelle medier er mest merkbare i toppsjefenes hverdag, og helseforetakene er mer eksponerte enn andre, men også andre selskaper opplever press som påvirker handlingsrommet.

2. Ledere er fornøyd med forholdet til styret

Daglige ledere er svært tilfredse med samarbeidet med sine styrer. Støtte fra styret er viktig for daglige lederes autoritet internt, og kan føre til at toppsjefen møter mindre intern motstand mot sine endringsplaner.

3. Erfaringene med selskapsstyringen er i hovedsak god

Selskapsstyringen har stor betydning for mange sider ved daglige lederes arbeidssituasjon. 75 prosent mener staten opptrer i samsvar med allmenne prinsipper for god eierstyring. Helseforetakenes toppsjefer er mer skeptiske til statens selskapsstyring enn andre, spesielt fordi selskapsstyringen i deres tilfelle ofte involverer seg i sykehusenes drift.

4. Tillitsvalgte har stor betydning for ledelsens handlingsrom

Det er langt mer vanlig å samarbeide med de tillitsvalgte som medspillere enn å måtte forholde seg til dem som motmakt. Samarbeidet med tillitsvalgte er som oftest til stor nytte for daglige ledere, samtidig som ulempene er desto større de gangene de får de tillitsvalgte mot seg. Mer om dette finner du under temaet «Ledelse og medvirkning».