Lederes handlingsrom utfordres
Lederes handlingsrom bestemmes av flere forhold, men enkelt sagt dreier det seg om rammer for beslutninger som lederen har myndighet og autoritet til å treffe og gjennomføre. Myndigheten bestemmes hovedsakelig av formelle ordninger, slik som lover, instrukser og vedtak i overordnete instanser. Autoriteten avgjøres av hvilke beslutninger omgivelsene aksepterer, eller avfinner seg med, at lederen treffer.
Lederes handlingsrom har nær sammenheng med hvilke frihetsgrader eierskapspolitikken og den sektorpolitiske styringen gir. I denne sammenheng vil vi i hovedsak berøre hvordan handlingsrommet påvirkes av offentlig eierskap og styring. Andre sider av handlingsrommet er nærmere berørt under temaet Ledelse og medvirkning.
Politisk forutsigbarhet er det lederne etterspør
Spekter vil ha oppmerksomhet på hvilke konsekvenser de samlede virkningene av styring og regulering gir for lederne. Ifølge undersøkelser opplever ledere særlig at stadige politiske omkamper og endring av rammebetingelser begrenser deres handlingsrom og gjennomføringskraft.
Mange toppledere opplever å ikke ha et tilstrekkelig handlingsrom
Forskning viser at 6 av 10 toppledere i statlig eide selskap og foretak opplever å ha et tilstrekkelig handlingsrom. Sektorselskapenes toppledere har størst handlingsrom, mens helseforetakenes toppledere har minst handlingsrom. (Tom Colbjørnsen: Daglige lederes handlingsrom, 2015 (PDF, 1MB)).
Sektorstyring er mer enn eierstyring
Sektorstyring er mer enn eierstyring. Det innebærer også bruk av regulering og økonomiske virkemidler. Samtidig ser vi at sektorstyringen varierer. Spekters medlemsvirksomheter er sentrale aktører innen sektorer som helse, samferdsel og kultur. Dette er tre sektorer med helt forskjellige styringsprinsipper. Dette er temaet i rapporten Og bakom synger Stortinget – Statens sektorpolitiske styring (2020) (PDF, 1MB), som professor Tom Colbjørnsen har utarbeidet på oppdrag fra Spekter. Rapporten peker på at Stortinget har en sentral rolle også knyttet til virksomhetenes handlingsrom.
Nye utviklingstrekk utfordrer det organiserte arbeidslivet
Det er flere utviklingstrekk som utfordrer det organiserte arbeidslivet, og dermed rammebetingelsene for ledelse i den norske modellen. Den teknologiske utviklingen med digitalisering av stadig flere funksjoner og tjenester vil bidra til at en del yrkesgrupper som i dag har høy organisasjonsgrad etter hvert vil falle bort. Nye yrkesgrupper med andre preferanser knyttet til regulering og lønnsdannelse vil komme til. Oppslutningen om tariffavtalen som utgangspunkt for lønns- og arbeidsforhold vil ikke nødvendigvis være like sterk som det vi har hatt tradisjon for. Allerede ser vi eksempler på virksomheter som ikke ønsker å organisere seg fordi de frykter detaljrike og uhensiktsmessige tariffavtaler som det er krevende å få endret når rammebetingelser, markeder og samfunnet endrer seg.
Hvis slike utviklingstrekk blir forsøkt håndtert ved å laste inn stadig flere krav og reguleringer i det organiserte arbeidslivet, får dette betydning for konkurranseevne og utøvelse av ledelse i disse virksomhetene.
Økende rapporteringsbyrde
Professor Tom Colbjørnsen har på oppdrag fra Spekter utarbeide flere rapporter knyttet til statlig eierstyring og lederes handlingsrom. Den foreløpig siste av disse har fått tittelen En tredje styringskanal? – Forventningsbasert eierstyring for bærekraftig måloppnåelse (2023) (PDF, 840KB). Et funn i rapporten er at statens krav til selskapene om å rapportere og dokumentere sine resultater og systemer oppleves som både økende og mer detaljerte. Det er en tiltakende uro for ressursene som går med til å rapportere. Dette er også noe som har blitt dokumentert i tidligere rapporter av Colbjørnsen, blant annet gjennom rapporten Forutsigbarhetens pris – Virksomheters erfaringer med offentlige rammebetingelser (2021) (PDF, 1MB). Av denne rapporten fremgår at et flertall av virksomhetene opplever at myndighetenes rapporteringskrav blir mer omfattende og detaljerte, handler mer om det som er lett å måle enn det som er viktig å måle, og kompliseres av manglende samordning mellom offentlige instanser. I gjennomsnitt slutter om lag 70 prosent av virksomhetene seg til en slik beskrivelse.
Stadig flere reguleringer via EØS-avtalen
EØS-avtalen er svært viktig for Norges konkurransekraft. Den gir oss bedre tilgang til det europeiske markedet, flere og billigere varer, tjenester og arbeidskraft. Samtidig utfordrer avtalen ledernes handlingsrom på ulike områder. Gjennom EØS-avtalen er det en rekke reguleringer som påvirker norske bedrifter og arbeidsplasser. Det er til sammen iverksatt mer enn 11 000 EU-rettsakter i nasjonal lovgivning. Disse reglene er gjort gjeldende på forskjellige måter i Norge, men de fleste i form av forskrift eller lov, gjennom direktiver og forordninger. I de siste årene har vi sett en utvikling der det særlig på arbeidslivsområdet har kommet stadig flere reguleringer som har sitt utspring i etterlevelsen av EØS-avtalens forpliktelser. Det er også eksempler på at Norge i implementeringen av EU-direktiv, går lenger enn direktivet gjør, med den følge at handlingsrommet for ledere blir mindre enn nødvendig.
Det kan også på enkelte områder være formålstjenlig at myndighetene utfordrer EØS avtalen, for nettopp å sikre dens legitimitet. Spekter mener derfor det er behov for å synliggjøre og kartlegge hvordan EØS avtalen påvirker ledernes handlingsrom, og i hvilken grad nye reguleringer bidrar til å hemme omstillingsarbeidet i virksomhetene.
Spekter vil fortsette å dokumentere og påvirke rammer for ledelse og lederes handlingsrom i en stadig mer kompleks virkelighet. Et tillitsfullt og konstruktivt samarbeid med de tillitsvalgte er selvsagte elementer i den norske ledelsesmodellen.