Spesialisthelsetjenesten (sykehusene)
Organiseringen av spesialisthelsetjenesten må bidra til å oppfylle sentrale helsepolitiske mål. Dagens organisering, der staten eier sykehusene som drives som helseforetak, med en regional organisering, har tjent pasientene og samfunnet godt.
1. januar 2002 overtok staten eierskapet og ansvaret for sykehusene. Frem til da var det fylkeskommunene som drev sykehusene. Da staten overtok ble sykehusene organisert i helseforetak (HF), med et overbyggende regionalt helseforetak (RHF) i styringsstrukturen.
Ca. 135.000 medarbeidere jobber i norske offentlige sykehus, og i 2019 ble det utført ca. 115.000 årsverk i offentlige sykehus.
Utgiftene til Spesialisthelsetjenesten i Norge utgjør i 2021 ca. 11,8 prosent av utgiftene på statsbudsjettet. Både de enkelte helseforetakene (HF) og de regionale helseforetakene (RHF) er medlemmer i Spekter.
Spekter mener helseforetaksmodellen har vist seg godt egnet til å nå nasjonale helsepolitiske mål, og resultatene (lenke til faktaartikkel) underbygger dette.
Tiden pasientene venter (lenke til faktaartikkel) på å få behandling har gått ned, selv om etterspørselen etter helsetjenester er høyere i dag enn før helseforetakene ble etablert. Antallet korridorpasienter har gått ned år for år. De årlige stortingsmeldingene om kvalitet og pasientsikkerhet (sist: Meld. St. 11 (2020-2021): Kvalitet og pasientsikkerhet 2019) har gjennomgående vist at Norge i internasjonal sammenheng har høy forventet levealder og gode resultater på overlevelse ved behandlingsbare tilstander.
Da staten overtok og helseforetakene ble etablert, var noe av hensikten å oppnå bedre styring og kostnadskontroll. Med helseforetakene fikk man kontroll på kostnadene, samtidig som investeringene i sykehusbygg har økt. I perioden 2002-2018 gikk omtrent 70 prosent av helseforetakenes investeringer til sykehusbygg.
Utfordringene helsesektoren står foran, med en befolkning med flere eldre i forhold til arbeidsstyrken, økende knapphet på personellressurser og lavere budsjettvekst på grunn av fallende oljeinntekter, stiller høye krav til effektiv ressursutnyttelse, til utvikling av tjenester og til god omstillingsevne. Dagens organisering av spesialisthelsetjenesten gir gode forutsetninger for dette.
Spekter mener at helseforetaksmodellen er åpen for ulike helsepolitiske mål, og har vist seg som et godt organisatorisk verktøy for fire regjeringer siden 2002.
En rekke temaer, som bl.a. dimensjonering og lokalisering av sykehus, behandlingstilbud og deling av funksjoner både geografisk og mellom forskjellige fagmiljøer, er stadig gjenstand for helsepolitisk debatt, både nasjonalt og lokalt. Ofte blir også den overordnede organiseringen av spesialisthelsetjenesten med helseforetaksmodellen en del av debatten.
Spekter mener helseforetaksmodellen må utvikles for å fange opp nye behov. For Spekter er helseforetaksmodellen den foretrukne løsning nettopp fordi den har i seg en fleksibilitet som sikrer at den imøtekommer nye behov og samtidig gi nødvendig forutsigbarhet.