Sykefravær
Sykefraværet i Norge er vedvarende høyt. Et høyt sykefravær er en alvorlig utfordring både for den som er syk og som ikke får ta fullverdig del i arbeidslivet. Et høyt sykefravær representerer også store utgifter både for arbeidsgivere og samfunnet.
I tillegg til at arbeidsgiver må betale lønnen for de ansatte i en lovbestemt periode av sykefraværet (arbeidsgiverperioden), samt ferie- og pensjonskostnader, har arbeidsgiverne også betydelige kostnader knyttet til økt tilrettelegging for å unngå sykefravær, administrasjon, dialog med NAV og lege, i tillegg til sykefraværsoppfølging av den ansatte. Et høyt sykefravær kan også påvirke arbeidsmiljøet og gi en merbelastning for de øvrige ansatte i en virksomhet.
I Spekter er derfor arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) en viktig del av vårt arbeid for å redusere sykefraværet og forbedre arbeidsmiljøet. Mange av Spekters medlemsvirksomheter har høye ambisjoner og arbeider hardt for å oppnå redusert sykefravær. En av hovedsatsingene i den siste IA-avtalen er derfor også forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Mange har da også oppnådd å redusere sykefraværet mer enn målsetningen i IA-avtalen.
Hyppige sykefravær
En liten andel av de ansatte, karakterisert ved at de har hyppige sykefravær av ulik varighet, står ofte for en stor andel av det totale sykefraværet.
Å arbeide med å redusere hyppige fravær er en av satsningsområdene i nåværende IA-avtale. Gode tiltak som kan bidra til å redusere denne typen sykefravær, ville gitt store positive utslag på den generelle sykefraværsstatistikken. Derfor er det i inneværende IA-periode satt av 50 millioner kroner per år til å øke kunnskapen om, og å finne nye tiltak, som forhåpentlig kan redusere denne typen sykefravær.
Kjønnsforskjeller i sykefravær
Kvinner har i gjennomsnitt 70-80 prosent høyere sykefravær enn menn. Tallet varierer fra sektor til sektor, men selv om forskjellene varierer, har kvinner gjennomgående høyere sykefravær enn menn uavhengig av yrke, bransje, utdanningsnivå, alder osv.
Systematisk oppfølging og tilrettelegging
Et viktig fundament i sykefraværsarbeidet er systematisk oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen. I oppfølgingsarbeidet har alle parter avtalt egne forpliktelser knyttet til sin sektor/bransje for å bidra til å holde fraværet så lavt som mulig.
Sykelønnsordningen
Diskusjonen rundt sykelønnsordningen dukker opp med jevne mellomrom. Sist i 2021 hvor Sysselsettingsutvalget del 2 kom fram til at en eventuell ny sykelønnsordning skal utredes.
Før eventuelle endringer i sykelønnsordningen skal diskuteres må konsekvensene vurderes nøye med tanke på hvilke utslag det kan få for ulike typer arbeidstakere og arbeidsgivere. Det må også ses i sammenheng med inkluderingsarbeidet. Ikke minst må en eventuell ny sykelønnsordning vurderes nøye i forhold til helheten i velferdsordningene og hva som prinsipielt skal være statens og virksomhetenes ansvar.
Det må også anerkjennes at kostnadene arbeidsgivere har i forbindelse med sykefravær og sykefraværsoppfølging allerede er betydelige, også etter at arbeidsgiverperioden er over. Arbeidsgiver har derfor sterke økonomiske insentiver til å få medarbeiderne raskt tilbake til jobb, og trenger ikke ytterligere kostnadsøkende tiltak for å jobbe med å redusere sykefraværet.
