Gapet mellom stigende forventninger til hva den offentlig finansierte helsetjenesten kan yte, samt dens kapasitet og bæreevne, blir altså stadig mer utfordrende.

Spekter mener at tjenester og tiltak som kan forventes å gi store helsegevinster i forhold til ressursbruken i større grad bør prioriteres.

Som ledd i dette mener Spekter det bør gjøres en helhetlig politisk gjennomgang av egenbetalingsordningene.

Organiseringen av spesialisthelsetjenesten må bidra til å oppfylle nasjonale helsepolitiske mål. I tillegg kommer hensynet til politisk og økonomisk styring og kontroll, effektiv ressursutnyttelse, utvikling og omstillingsevne. Samtidig må det sikres muligheter for medvirkning og innflytelse fra lokalsamfunn, pasienter og ansatte. Helseforetaksmodellen har vært gjenstand for gjentakende politisk debatt.

Spekter mener helseforetaksmodellen har vist seg godt egnet til å nå helsepolitiske mål, og at den har gitt gode resultater i form av reduserte ventetider, redusert uønsket variasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samt bedre kostnadskontroll, beredskap, innovasjon og tjenesteutvikling. Vi vil derfor arbeide for at helseforetaksmodellen videreføres og videreutvikles.

Kunnskap og dokumentasjon av kostnadseffektivitet og samfunnsøkonomisk verdi ventes å bli tillagt større vekt i prioritering mellom helsetiltak fremover. Det er likevel et dilemma i denne sammenhengen at kunnskap og helseøkonomisk dokumentasjon mangler, eller er svak for deler av helsetjenesten. Dette gjelder blant annet rehabilitering. Det finnes derfor en risiko for at slike tjenester ikke får nødvendig prioritering, selv om de godt kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Spekter vil arbeide for at det helseøkonomiske kunnskapsgrunnlaget for spesialisert rehabilitering styrkes.