Innspill til stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester
Høringssvar
Vi vil begynne med å berømme regjeringen for å ha tatt initiativ til en slik melding. Helsetjenestene står foran store utfordringer. De vil påvirke alle deler av helsetjenestene, også de prehospitale tjenestene. Samtidig er de prehospitale tjenestenes mulige bidrag essensielt i å løse noen av utfordringene. Regionale og nasjonale planer for utviklingen av helsetjenesten de siste åtte-ti årene peker i en retning mot mer stedsuavhengig diagnostisering og behandling. De prehospitale tjenestene vil gi viktige forutsetninger for en slik utvikling og for en mer hensiktsmessig bruk av helsetjenestenes samlede ressurser.
Statsråden har spesielt bedt om innspill på disse punktene:
- Hva er de viktigste utfordringene vi bør omtale i meldingen?
- Hvilke tiltak er aktuelle, herunder spesielt hvordan nye samarbeids- og arbeidsformer og teknologisk utvikling kan bidra til et faglig godt og bærekraftig akuttmedisinsk tilbud i hele landet?
- Er det pågående arbeid eller gode eksempler som departementet bør være kjent med?
Spekters innspill vil i hovedsak dekke det første punktet. Vi viser ellers til innspillene fra de fire regionale
helseforetakene, der det også gis eksempler og informasjon om pågående arbeid som departementet
bør hensyntas i utforming av meldingen.
Økt press på de akuttmedisinske tjenestene
Som flere regionale helseforetak påpeker, er det et økende press på kapasiteten i de akuttmedisinske
tjenestene. Etterspørselen har over tid økt mer enn framskrivningene og endringene i
alderssammensetningen i befolkningen skulle tilsi. Det er flere og sammensatte årsaker til dette.
Noe av forklaringen kan være økende forventninger i befolkningen og feil bruk av akuttmedisinske
ressurser som følge av dette. Som Helse Sør-Øst skriver i sitt innspill til meldingen, rapporteres det at
mange hendelser som viser seg å ikke kreve øyeblikkelig hjelp likevel ender i ambulanse- eller
legevaktoppdrag og besøk på akuttmottak.
Andre deler av forklaringen på det økende gapet mellom kapasitet i tilbudet og etterspørselen, kan være
svikt i samhandlingen med andre deler av den akuttmedisinske kjeden. Dette kan igjen ha flere årsaker, som de regionale helseforetakene beskriver i sine innspill:
- Problemene i fastlegeordningen de senere årene kan ha bidratt til økt press på de prehospitale tjenestene.
- Det er stor variasjon i tilbudet fra kommunale legevakter, og noen kommuner i deler av landet har redusert ressursinnsatsen i sin akuttberedskap.
- Sentralisering gjør det generelt utfordrende å rekruttere og beholde helsepersonell i distriktene, og det gjelder også i de akuttmedisinske tjenestene.
- IKT-systemer understøtter ikke godt nok den nødvendige samhandlingen mellom aktørene på ulike nivåer i den akuttmedisinske kjeden.
- Finansieringsordningene kan være til hinder og stimulerer i for liten grad til god samhandling.
Bedre prioriteringer nødvendig
Stortingsmeldingen bør identifisere og foreslå tiltak som kan dempe veksten i etterspørsel og feil bruk av
akuttmedisinske ressurser. Årsakene til veksten er som nevnt sammensatte. Noe kan ligge på brukerne
av tjenestene, som ber om akuttmedisinske tjenester også når behovet er et annet. Det kan vise et
behov for styrket helsekompetanse i befolkningen. Videre ut i den akuttmedisinske tjenestekjeden vil det
handle om å legge bedre til rette for riktig ressursbruk og gode prioriteringer i organiseringen av
tjenestene, rolleavklaring mellom involverte aktører og i måten tjenestene finansieres.
Prioriteringskriteriene som benyttes bør være som i helsetjenesten ellers; nytte, ressurser og
alvorlighetsgrad. Responstid kan være en av flere indikatorer på kvalitet i de akuttmedisinske tjenestene.
Flere av de regionale helseforetakene er i sine innspill skeptiske til å betrakte responstid alene som et
kriterium på akuttjenestenes evne til å redde liv og helse. Som Helse Sør-Øst tydeliggjør i sitt innspill, er
responstid som kvalitetsmål lite tilpasset dagens krav om samhandling i den akuttmedisinske kjede, og til
riktig bruk av ressurser. Dette taler etter Spekter syn mot at responstid forskriftsfestes.
Mangel på kompetent personell
Aldringen i befolkningen fører til redusert tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Dette rammer hele
arbeidslivet og vil gi store bemannings- og rekrutteringsutfordringer fremover. Disse treffer helse- og
omsorgstjenestene samtidig med en betydelig økning i tjenestebehovet, forårsaket av en sterk økning i
andelen eldre. Helsepersonellkommisjonen hadde i sitt mandat å peke på mulige tilnærminger og
løsninger på bemanningsutfordringene. Bedre samhandling, nye arbeidsformer og nye,
bemanningssparende løsninger muliggjort av ny teknologi er blant tilnærmingene
Helsepersonellkommisjonen foreslo.
De akuttmedisinske tjenestene er ikke noe unntak fra bildet vi ser i helsetjenesten og arbeidslivet ellers,
det forventes en økende mangel på personell i de prehospitale tjenestene. I de regionale
helseforetakenes innspill beskrives en situasjon med økende utfordringer i å rekruttere og beholde
personell, og høy turnover i deler av tjenestene, spesielt i akuttmottak og AMK. Det er viktig at dette
adresseres i den kommende stortingsmeldingen, og Spekter vil anbefale at Helsepersonellkommisjonens
forslag vurderes i denne sammenhengen.
På bakgrunn av personellmangelen som allerede gjør seg gjeldende, mener Spekter det er viktig å bevare
og utvikle utdanningen til ambulansefagarbeider i tråd med ambulansetjenestens kompetansebehov.
Det er både behov for høy kompetanse og kontinuerlig kompetanseutvikling i tjenesten. Dette fordrer
økonomi og prioritering. Ambulansearbeidere får mye opplæring, kurs og kompetanseheving hos
arbeidsgiver. Samtidig er det også behov for et godt utdannings- og videreutdanningstilbud. Med ulike
forutsetninger for rekruttering av personell til tjenesten, samt ulik demografi, variasjon i avstander og
behov for helsehjelp, er det viktig at kompetansesammensetningen på ambulanse bestemmes lokalt, slik
at befolkningen får en tjeneste av høy kvalitet.
Innovasjon, nye teknologier, god organisering og oppgavedeling vil alle bli viktige verktøy for å sikre
kvalitet i behandling og beslutningstaking i tjenesten fremover. Her ser vi et potensial både for rask og
riktig diagnostisering og behandling, men også for effektive arbeidsprosesser.
Akuttjenestenes økende betydning
Sett i sammenheng med at de akuttmedisinske tjenestenes betydning fremover bare vil øke, er det viktig
at dagens utfordringer, fyldig beskrevet i innspill fra de regionale helseforetakene, adresseres med
løsningsforslag i den kommende stortingsmeldingen. Det er store bemanningsutfordringer i helse- og
omsorgstjenestene. Hvordan disse kan løses var Helsepersonellkommisjonens hovedtema. Spørsmålet
om dagens sykehusstruktur er bærekraftig har vært emne for debatt de senere årene. I Spekters
høringsuttalelse til Helsepersonellkommisjonens rapport støttet vi forslaget om «det igangsettes en
utredning av en fremtidig sykehusstruktur. Utredningen bør vurdere alternative løsninger til sykehus
med akuttfunksjon som kan bidra til å opprettholde desentralisert døgnkontinuerlig
spesialisthelsetjeneste» (NOU 2023: 4).
Allerede med dagens sykehusstruktur gis en større del av behandlingstilbudet enn før på avstand. I
eldreomsorgen baserer man seg i større grad enn tidligere på at brukerne skal bo i eget hjem lenger.
Ressurssituasjonen fremover vil gjøre det nødvendig å vurdere endringer i sykehusstrukturen i retning av
færre akuttsykehus. Slike endringer vil øke behovet for tjenester som ivaretar pasientenes behov ved
akuttmedisinske hendelser og sikrer overgangen til adekvat behandling i spesialisthelsetjenesten.
Stortingsmeldingen bør på denne bakgrunn ha som perspektiv at akuttmedisinske tjenester kan få en
enda mer sentral plass i fremtidens helsetjeneste.
En satsing på de prehospitale tjenestene vil være en forutsetning for andre nødvendige omstillinger for å
legge til rette for bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Spekter ser derfor med forventning frem mot
stortingsmeldingen om akuttmedisinske tjenester, og bistår gjerne i det videre arbeidet.