Arbeidskraften er Norges viktigste ressurs og vår fremtidig økonomiske vekst og velstand hviler på evnen til å forvalte arbeidskraftressursen best mulig. Det er avgjørende å sikre at arbeidskraften til enhver tid har en kompetanse som ivaretar arbeidslivets behov.

Spekter mener at dagens utdanningstilbud i større grad må tilpasses arbeidslivets behov.

Andelen over- eller underkvalifisert arbeidskraft i Norge ligger omtrent på nivå med gjennomsnittet i OECD-landene. OECD peker likevel på at Norge, sammenlignet med flere andre OECD-land, har relativt store produktivitetsgevinster å hente ved å utnytte kompetansen vår bedre. Ettersom den største mismatchen i Norge kommer av underkvalifisert arbeidskraft, kan dette være et tegn på at vi har et behov for å heve kompetansen i befolkningen. Et viktig tiltak, er å hindre frafall fra videregående opplæring, og sikre mer effektiv gjennomføring av studiene og mindre omvalg.

Etter- og videreutdanningsutvalgets rapport «Lærekraftig utvikling» (NOU 2019:12) peker på at arbeidslivet har behov for mer fleksibilitet i utdanningstilbudet enn det som tilbys i dag, med tanke på varighet, omfang, lokalisering og form. Dette forutsetter en tett kobling mellom arbeidslivspolitikken og utdannings- og kompetansepolitikken. Det er avgjørende at rekrutteringsbehov, dimensjonering og utdanningsvalg samsvarer.

Samtidig som virksomhetene må legge vekt på å utvikle kompetansen av egne medarbeidere, må også virksomhetens betydning som læringsarena anerkjennes og bli et tydeligere element i den nasjonale kompetansepolitikken. Endringer i arbeidsmarkedet krever at også voksne i større grad enn før må rekvalifisere seg. Dette vil kreve mer fleksible kvalifikasjonsmodeller og behov for livslang karriereveiledning. Samtidig må den enkelte stimuleres til å ta større ansvar for egen kompetanse og karriereutvikling utover det arbeidsgiver kan dekke som følge av virksomhetens behov.

Spekter mener det må legges mer vekt på virksomheten som læringsarena.