Innledning
 

Den sikkerhetspolitiske situasjonen, klimaendringer og pandemien viser behovet for at Norge må være bedre rustet til å møte utfordringene landet står overfor. Totalberedskapskommisjonens rapport gir et godt grunnlag for videre arbeid med dette. Utfordringene vil kreve økt evne til samarbeid både offentlige myndigheter imellom, og mellom myndighetene og næringslivet og sivilsamfunnet. I en usikker og kompleks fremtid, der det også vil være en kamp om begrensede ressurser, vil det for et lite land som Norge, være helt nødvendig å utnytte samfunnets samlede ressurser på en best mulig måte for å bygge motstandskraft. For å trygge samfunnssikkerheten vil ytterligere satsning på totalberedskapen derfor være nødvendig.

 

Om Spekter


Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer både private og offentlig eide virksomheter. Våre medlemmer er virksomheter som bærer et utpreget samfunnsansvar eller som gjennom sin forretningsdrift bidrar til at andre løser sitt samfunnsansvar. Medlemsvirksomhetene er særlig å finne innen sektorene helse, samferdsel, statens virkemiddelapparat, samt infrastruktur og kultur.  

Mange av Spekters medlemsvirksomheter har funksjoner som er definert som samfunnskritiske, slik det er beskrevet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin rapport fra 2016. Ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap ligger i den enkelte virksomhet, og våre offentlig eide virksomheter får styringssignaler gjennom eierdepartement og direktorat, og er underlagt aktuelt lovverk på området. Når det gjelder helseforetakene koordineres arbeidet av Helsedirektoratet. Dette gjelder også beredskap, øvelser, kompetanse og samhandling. Tilsvarende er det også i samferdselssektoren, der linjen går fra Samferdselsdepartementet til aktuell etat og videre til det offentlig eide foretaket i sektoren. Både i krise og krig er det avgjørende for samfunnets funksjonsevne at disse virksomhetene er i stand til å ivareta sine kritiske funksjoner. Vi vil i det etterfølgende derfor konsentrere vårt innspill til dette. 

 

Felles situasjonsforståelse og informasjonsdeling minsker sårbarheten


Skal samfunnets samlede ressurser kunne virke i samme retning når det gjelder å trygge vår sikkerhet, er vi også avhengige av en felles og helhetlig situasjonsforståelse. Deling av informasjon og bygging av beredskap dreier seg ikke bare om myndighetenes overordnede ansvar for systemer og samhandling offentlige myndigheter seg imellom, men også om hvorledes næringslivet både kan få, og bidra med informasjon om risiko og uønskede hendelser. Spekter mener derfor det innenfor totalforsvarets ramme bør videreutvikles kanaler for slik gjensidig informasjonsdeling, slik også kommisjonen foreslår.

 

Totalforsvaret må øves


Kommisjonen viser til at et sterkt allianseforsvar gir oss styrke og er en sikkerhet for fred, men gjør også at en potensiell motstander vil lete etter andre måter å svekke vår motstandsevne på. Et åpent samfunn som Norge må derfor være forberedt på å bli utsatt for hybride trusler og anslag mot sårbar infrastruktur fra aktører som har interesse av å svekke vår samlede motstandskraft. Spekter mener at for å bygge beredskap og motstandskraft må totalforsvaret derfor øves og samhandling og koordinering utvikles. Ikke bare mellom offentlige myndigheter og virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner, men også her bør det være en ambisjon om å trekke næringsliv og sivilsamfunn mer med, med sin kompetanse og kunnskap om lokale og regionale forhold. Dette tar kommisjonen til orde for, og Spekter støtter det viktige samarbeidet på tvers av sektorer, bransjer, eierform osv. Ingen sektor klarer denne jobben alene.

 

Behovet for arbeidskraft er en utfordring i mange sektorer


Det er godt dokumentert at mangel på arbeidskraft vil ramme mange sektorer framover. Denne utviklingen beskrives også av kommisjonen. Samtidig som behovet for arbeidskraft i mange sektorer vil være en utfordring, vil arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet kreve økt oppmerksomhet og arbeidsinnsats. Kommisjonen beskriver i liten grad hvordan dette skal løses med de ressursene som er tilgjengelige. Uten en bedre prioritering, samordning og gjennomgang av oppgaver, slik at man får frigjort arbeidskraft, mener Spekter at det vil være krevende å få økt innsatsen rettet mot beredskap og samfunnssikkerhet.

 

Samferdsel og infrastruktur er særlig utsatt


Angrepet mot Ukraina og erfaringene fra ekstramværet Hans viser at det er viktig å gjøre eksisterende transportinfrastruktur robust og ha alternative framføringsruter av tilstrekkelig kvalitet og kapasitet.

Den siste tidens utfordringer med ekstremvær i Norge viser at beredskapen for å raskt returnere til normaltilstand for både vei og bane er svak. Transporten får betydelige driftsforstyrrelser når bortfallet av én bro, Randklev bro på Dovrebanen, gir en kraftig og langvarig reduksjon i transportkapasitet mellom sør og nord i Norge. Kollapsen av Tretten bru i 2022 er et annet eksempel på at transportnettet er sårbart og at det er begrenset evne til raske (midlertidige) løsninger for å bringe det tilbake til normaltilstand.

Styrket robusthet, redundans og evne til reetablering vil redusere de skadelige konsekvensene på transportevnen av ekstremvær. Det vil også gjøre det mindre effektfullt, og dermed mindre attraktivt for en motstander å skade infrastrukturen.

I den tidlige fasen av angrepet på Ukraina gikk det raskt tomt for flytende drivstoff på bensinstasjonene. Drivstofftomme biler sperret trafikken og vanskeliggjorde evakuering på veien. Men den ukrainske jernbanen lykkes i å få togene til å gå. Derfor ble disse, og til en viss grad busser, viktige i evakueringen av de store byene. På samme måte er kollektivtrafikken i Norge utpekt til å ha en viktig rolle ved behov for evakuering av befolkningen.

Stadig mer utstrakt bruk av strøm som energikilde for busser, lastebiler og ferger i Norge gjør at rekkevidde, tilgjengelighet til ladestasjoner av riktig type, og leveranse av strøm, blir relevant for å opprettholde transportevnen. Kraftproduksjon og -nett var både et tidlig mål og et gjentakende mål for motstanderen i Ukraina-krigen. I tillegg til redundante nett og backup-forsyning til ladestasjoner, er det viktig å ha tilstrekkelig lager av komponenter og utstyr til raskt å reetablere skadet strømforsyning.

Spekter mener at det i denne sammenheng bør utredes et beredskapsbehov for å sikre at ladenettverket ivaretar elektriske kjøretøyer, så de ikke blir satt på sidelinjen i en krigssituasjon.

Med Finland, og Sverige på vei inn i NATO, mener Spekter at det for forsynings- og logistikksektoren bør gjøres en samlet vurdering av kapabilitetene for hele den nordiske regionen med tanke på en krise- eller krigssituasjon, men også ved f.eks. ekstremvær eller andre store kriser.

Totalberedskapskommisjonen peker på viktigheten av tiltak for ytterligere å styrke og bygge ut infrastrukturen og etablere større grad av autonomi, redundans og diversitet i ekomnett og ekom-tjenester. Kommisjonen sier i den sammenheng at tilgang på personell og kompetanse også vil bli en kritisk faktor fremover. Spekter støtter dette, og framhever behovet for et velfungerende nødnett i alle typer kriser.

 

Styrket helseberedskap er helt sentralt


Totalberedskapskommisjonen påpeker at en vesentlig del av helseberedskapen handler om evnen til å mobilisere og omdisponere ressurser i kriser. Erfaringene fra pandemien viser at helsetjenesten og helseforetakene har stor kapasitet, fleksibilitet og evne til rask omstilling. Koronakommisjonen skrev i sin andre delrapport (NOU 2022:5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien II): «Kommisjonen mener at sykehusene på imponerende vis utnyttet de ressursene de hadde, og at det lå en enorm omstillingsevne og innsatsvilje i personellet og i organisasjonene.»  Samtidig mener Spekter at det ligger et potensial for høyere intensivkapasitet dersom praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene hadde vært mer i tråd med sykehusenes behov.

Helseforetakenes utviste evne til å håndtere en stor og langvarig helsekrise som pandemien, gir et godt utgangspunkt for videre arbeid i å styrke helseberedskapen. Måten spesialisthelsetjenesten er organisert på, og den utviste evnen til mobilisering, dimensjonering opp og ned av behandlingskapasitet og raske tilpasninger ved en omfattende og langvarig krise som pandemien var, burde ha kommet tydeligere frem i Totalforsvarsberedskapskommisjonens omtale av helseberedskapen. For øvrig mener Spekter kommisjonen ellers har gjort gode analyser og vurderinger som vi antar vil være til nytte for arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om helseberedskap.

Spekter vil kommentere enkelte punkter vi har merket oss spesielt.

Tydeligere nasjonale ambisjoner for helseberedskapen
Kommisjonen mener det er en mangelfull beskrivelse av hva ambisjonsnivået for helseberedskapen skal være, både når det gjelder hva den den skal tåle av påkjenninger og hvilke helsetjenester den skal kunne levere, og i hele krisespekteret. Kommisjonen anbefaler på denne bakgrunnen å utvikle tydelige nasjonale ambisjoner, kriterier og veiledning for ressursprioriteringer i situasjoner hvor det er ekstraordinære behov for helsehjelp i befolkningen.

Spekter støtter denne anbefalingen, men vil samtidig påpeke at økt beredskap gir økonomiske konsekvenser som kommisjonen i liten grad omtaler. Kommisjonen skriver at det bør øves mer og at helseberedskapen er materiell-, utstyrs-, areal- og personellintensiv. Det er åpenbart at dette vil ha betydelige økonomiske konsekvenser for helseforetakene og andre aktører, mens statsbudsjettet for 2023 og forslaget til budsjett i 2024 har sterkt innstrammende effekt.

Utover å konstatere at beredskap koster, berører kommisjonen kostnadsaspektet i liten grad. Bredden i mandatet og tiden kommisjonen har hatt til disposisjon har ikke gjort det mulig å utrede økonomiske og administrative konsekvenser av alle anbefalingene. Det kan vi ha forståelse for. Spekter legger likevel til grunn at utredning av økonomiske og administrative konsekvenser gjøres før anbefalingene eventuelt tas til følge, slik også utredningsinstruksen krever, og vil be regjeringen komme tilbake til dette i Helseberedskapsmeldingen.

Eierstyring og myndighetsstyring
Kommisjonen får godt frem hvordan ulike styrings- og myndighetslinjer som forskjellige helseberedskapsaktører arbeider etter, kan bidra til å skape uklarheter. Den mener derfor forholdet mellom eierstyring og myndighetsstyring av spesialisthelsetjenesten innenfor beredskapsfeltet bør gjennomgås.

To av hovedprinsippene i regjeringens og departementenes beredskapsarbeid og krisehåndtering tilsier for det første at det er den organisasjonen som i en normalsituasjon har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området (Ansvarsprinsippet), og for det andre at den organisasjon man opererer med under kriser i utgangspunktet skal være mest mulig lik den organisasjonen man har til daglig (Likhetsprinsippet)[1]. Dette er det viktig å holde fast ved.

Spekter støtter kommisjonens anbefaling om en gjennomgang av eierstyring og myndighetsstyring innenfor helseberedskapsområdet, men mener gjennomgangen ikke bare bør omfatte spesialisthelsetjenesten. Som Helse Vest RHF påpeker i sin høringsuttalelse, ville det være formålstjenlig med en gjennomgang av eierstyring og myndighetsstyring av den samlede helsetjenesten på dette området. I lys av uklarhetene knyttet til Helsedirektoratets rolle sett i forhold til ansvars- og likhetsprinsippet i beredskapsarbeidet, mener Spekter at gjennomgangen bør innbefatte forholdet mellom den formelle styringslinjen i helse- og omsorgssektoren og oppgaver delegert til Helsedirektoratet.

Internasjonalt samarbeid
Koronakommisjonen ga i sin andre delrapport ((NOU 2022:5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien II) en klar anbefaling om at Norge burde knytte seg til det det forsterkede helsesamarbeidet i EU. Spekter støttet anbefalingen, og ser av oversikten Totalberedskapskommisjonen gir over Norges deltakelse i EUs helseunion og organer i EU at regjeringen har fulgt dette opp på en god måte.

Spekter vil uttrykke klar støtte til kommisjonens oppfatning om at det nordiske samarbeidet om helseberedskap må ha høy prioritet, i tillegg til samarbeidet som pågår i EU-regi. Som Helse Nord RHF skriver i sitt høringssvar, burde dette vært løftet opp som en egen anbefaling fra Totalberedskapskommisjonen.

Grossistenes leveringsplikt viktig for forsyningssikkerheten på legemiddelområdet
Deltakelse i internasjonalt samarbeid er viktig ikke minst for å sikre tilgang på legemidler, vaksiner, medisinsk utstyr i situasjoner der ordinære forsyningslinjer er påvirket. Det er i tillegg viktig å bygge videre på velfungerende nasjonale systemer og ordninger, som grossistenes leveringsplikt for legemidler. Dette er relevant fordi flertallet i Apoteklovutvalget (NOU 2023: 2 Fremtidens apotek – fleksibelt og forsvarlig) foreslo at det kan gjøres unntak fra grossistenes leveringsplikt til alle apotek. Motivet var å legge til rette for økt konkurranse som også kan bidra til økt etablering av nye apotekformer.

Spekter gikk i sitt høringssvar imot forslaget, som vi mente kunne bidra til å undergrave forsyningssikkerheten og prinsippet om lik tilgang til legemidler i hele landet. Som sykehusapotekene skrev i sin felles høringsuttalelse, kan et unntak i gitte situasjoner gjøre det mer komplisert og ressurskrevende å skaffe nødvendige legemidler til spesialisthelsetjenestene. Spekter vil benytte muligheten som høringen til Totalberedskapskommisjonens rapport gir, til å advare mot å gi unntak fra grossistenes leveringsplikt.

 

Næringslivets rolle


Totalberedskapskommisjonen har gjort treffsikre analyser og gitt gode anbefalinger i kapitlet om næringslivets rolle i beredskapen.

Næringslivet råder over betydelig kompetanse og store ressurser, og utgjør en stor del av samfunnets samlede beredskapskapasitet som må være «gripbare», som er begrepet kommisjonen bruker for å betegne ressurser som må være tilgjengelige i beredskapsøyemed.  Anskaffelsesregelverket kan stimulere til at ressursene er gripbare, eller det kan bidra til at færre ressurser er tilgjengelige. Som kommisjonen skriver, har næringslivet et behov for strategisk og operasjonell langsiktighet for å kunne levere. Finansiell forutsigbarhet er nødvendig for at næringslivet skal kunne foreta kostbare, men nødvendige investeringer.

Kommisjonen skriver at anskaffelsesregelverkets hovedregel om kontrakter på maksimalt fire år for rammeavtaler står i veien for både operasjonell langsiktighet og finansiell forutsigbarhet. Den skriver videre at «offentlige virksomheter ikke bare må vurdere driftsbehovene, men i større grad også risiko- og sårbarhetsbildet, i sine anskaffelser. Gjennom å vektlegge lett spesifiserbare egenskaper er det vanskelig å skrive inn den fleksibiliteten og tilpasningsevnen som er nødvendig for å sikre langsiktig robusthet».

Kommisjonen anbefaler at beredskap og varighet på kontrakter som del av beredskap, må vektes høyere i offentlige anskaffelser på alle nivåer og i alle sektorer. Spekter støtter denne anbefalingen.

Regjeringen nedsatte i 2022 et utvalg som skal gi forslag til revidering av anskaffelsesregelverket. Frist for andre delleveranse fra utvalget er 4. mai 2024. I denne leveransen skal utvalget levere forslag til ivaretakelse av beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser i anskaffelsesregelverket. Spekter mener Totalberedskapskommisjonens vurderinger rundt anskaffelser og næringslivets rolle i det beredskapsmessige økosystemet bør inngå som grunnlag for arbeidet med andre delleveranse fra anskaffelsesutvalget.

Totalberedskapskommisjonen mener en sterkere integrasjon av næringslivets ressurser er nødvendig for å styrke beredskap og krisehåndtering. Dette er Spekter enig i, og vi støtter derfor anbefalingen kommisjonen gir om å inkludere næringslivet i sentralt, regionalt og lokalt beredskapsråd. Sentralt kan Næringslivets sikkerhetsråd, hvor Spekter er medlem, ha en rolle i dette samarbeidet.

 

Viktigheten av et godt trepartssamarbeid i beredskapsarbeidet


I kontakten mellom myndigheter og arbeidsliv og i utvikling av nødvendige reguleringer, regelverk og rutiner knyttet til beredskap er trepartssamarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndighetene svært viktig. Dette er i liten grad drøftet av kommisjonen.

 

Kulturens betydning for befolkningens egenberedskap og motstandsdyktighet


I mange land ser vi at verdier vi tar for gitt er under angrep. Demokratiske verdier utfordres, og fakta, kunst og vår egen historie oppleves som truende. Regimer griper inn i kulturhistoriske institusjoner og gjør dem til redskap for egne holdninger[2]. Den uavhengige organisasjonen Freemuse, som arbeider for kunstneres rettigheter internasjonalt slår alarm om at situasjonen er kritisk, og kaller 2022 det verste året for kunstnerisk ytringsfrihet noensinne[3].
 

I dette bildet mener Spekter Totalberedskapskommisjonens rapport burde omtalt hvordan vi bedre kan sikre oss at disse verdiene ivaretas. Rapporten kunne med fordel gått inn på vurderinger slik som hvordan best ruste samfunnet mot fake news, sikre tillit til institusjonene og høy oppslutning om demokratiet. Her spiller kunsten, kulturen og de redaktørstyrte mediene en helt avgjørende rolle. En forutsetning for dette er at kunsten, kulturen og mediene sikres frihet og styres på armlengdes avstand fra politikken.
 

En ny EU-undersøkelse viser at kulturelle aktiviteter bidrar til å skape tillit, toleranse og solidaritet blant innbyggerne, og øker demokratiske holdninger på tvers av sosioøkonomiske bakgrunner. Rapporten  «Culture and Democracy – The Evidence» viser at deltakelse i kulturelle aktiviteter øker sannsynligheten for å stemme ved valg, delta aktivt i samfunnet, og øker samtidig følelsen av tilhørighet til fellesskapet.

 

Medienes rolle


Spekter vil vise til høringssvaret fra NRK. Spekter mener i likhet med NRK at rapporten fra kommisjonen ikke belyser medienes rolle ved kriser på en god nok måte. Spekter vil særlig peke på at det er en svakhet ved rapporten at NRKs ansvar med å bringe informasjon fra myndighetene til befolkningen ved beredskap/krig ikke er omtalt i rapporten. NRK er en del av totalberedskapen i Norge med ansvar for å bringe informasjon fra myndighetene til publikum ved beredskap og i krig. Dette er regulert gjennom lov og forskrift og i NRK-plakaten. NRK er utpekt av myndighetene som en grunnleggende nasjonal funksjon (GNF).  Kulturdepartementet og NRK har i tillegg inngått en avtale som forplikter NRK til å stille teknisk utstyr til rådighet for regjeringen dersom det er behov for det.

NRK er definert som kritisk samfunnsfunksjon, men bare den delen av virksomheten som understøtter oppgaven med å bringe informasjon fra regjeringen til befolkningen.  NRKs ordinære journalistiske virksomhet var i likhet med resten av mediebransjen midlertidig definert som viktig under deler av pandemien. Dette var helt nødvendig for å kunne opprettholde den journalistiske virksomheten under

pandemien og sikre informasjon til befolkningen. Det hadde vært en styrke ved rapporten om den også inneholdt vurderinger knyttet til spørsmålet om medienes rolle ved kriser, og at det avklares om den rollen er å anse som en viktig samfunnsfunksjon på permanent basis.

Spekter mener dette er perspektiver og vurderinger som må få oppmerksomhet i det videre arbeidet med å følge opp rapporten. 

 

Tilsyn


Spekter merker seg utvalgets forslag om å gjennomføre en helhetlig vurdering av nåværende tilsyn av betydning for samfunnssikkerhet og beredskap. Spekter støtter dette forslaget, men mener det ikke bør avgrenses til tilsyn av betydning for samfunnssikkerhet og beredskap. Som utvalget viser til, ble den siste helhetlige gjennomgangen av tilsyn gjort gjennom stortingsmeldingen om statlige tilsyn i 2008. Det har skjedd en utvikling på en rekke områder, som til sammen tilsier at det nå bør iverksettes en helhetlig gjennomgang av tilsynsregimene i Norge, hvor målet bl.a. bør være en bedre samordning av tilsynsorganene. 

Behovet for tilsyn har økt i takt med antallet lover og forskrifter. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 er mer enn 12.500 EU-rettsakter (direktiver og forordninger) tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, hvorav noe under halvparten fortsatt er i kraft. Sammen med økende teknologisk og organisatorisk kompleksitet i arbeidslivet, har dette ført til at stadig flere av virksomhetenes oppgaver underlegges tilsyn. Offentlige tilsyn øker kontrollen i bredde og dybde, mens virksomhetene utvider egne regelverk, internkontroll systemer og informasjonsaktiviteter.

For Spekter det er viktig at vi har tilsynsvirksomheter som sikrer at offentlige tjenester holder en tilfredsstillende standard og at de bevilgede midlene brukes som forutsatt. Kontroll og tilsyn er nødvendig for å hindre lovbrudd, sikre gode tjenester og et velfungerende arbeidsliv. Samtidig ser vi at omfanget av tilsyn og avviksorientert tilsynsmetodikk leder til kulturer hvor oppgavene er mer knyttet opp i å finne feil enn å stimulere til effektiv oppgaveløsning innenfor regelverket.

Spekter har i mange år satt søkelys på behovet for økt produktivitet i offentlig sektor. En forutsetning for å få til dette er at lederne må ha handlingsrom til innovasjon og nyskaping. Det økende omfanget av tilsyn og kontroll, gjør at ledere må bruke stadig mer av sin tid til avviksrapportering fremfor å utvikle virksomhetene.

Professor emeritus Tom Colbjørnsen har på oppdrag fra Spekter utarbeidet en rapport «Forutsigbarhetens pris – Virksomheters erfaring med offentlige rammebetingelser (2021)». Funn fra denne rapporten viser at en drøy halvpart av virksomhetene kjenner seg igjen i at tilsynskontrollen omfatter stadig flere sider ved virksomheten. Dette er i tråd med at mengden lover og regler øker. Nesten seks av ti virksomheter erfarer at offentlige tilsynsorganer kan samordne seg bedre. Offentlige tilsyn ser altså ut til å ha et uutnyttet effektiviseringspotensial ved å samordne seg bedre. Rundt to av tre virksomheter mener at offentlige tilsyn stort sett nøyer seg med å kontrollere avvik fra gjeldende regelverk. Dette kan tyde på at avveiningen mellom systemrevisjon og avvikskontroll tipper i sistnevntes favør.

Spekter vil derfor foreslå at det foretas en bred gjennomgang av tilsynsregimene i Norge, hvor målet bl.a. bør være bedre samordning av tilsynsorganene, med fokus på mer veiledende tilsyn for å bidra til et mer effektivt forbedringsarbeid. Spekter støtter utvalget i at en slik gjennomgang må vurdere om eksisterende tilsyn har de nødvendige rammevilkårene for å fylle oppgaven, samt om vi har de rette

tilsynsetatene, om oppgavefordelingen og avgrensningen mellom dem er hensiktsmessig, blant annet sett i lys av utviklingen i virksomhetenes respektive ansvarsområder og i samfunnet ellers.

 

Avslutning


Oppsummert deler Spekter kommisjonens vurderinger når det gjelder at behovet for å prioritere sikkerhet og beredskap nå er stort. Det er en betydelig svakhet ved kommisjonens rapport at medienes rolle i en beredskapssituasjon ikke er godt drøftet. Heller ikke betydningen av et godt trepartssamarbeid er viet særlig oppmerksomhet.  Dette er svakheter vi forutsetter rettes opp i det videre arbeidet.

Som kommentert i kapitlet om helseberedskap over, forutsetter Spekter at Utredningsinstruksens krav om at økonomiske og administrative konsekvenser av kommisjonens forslag også utredes. Flere bevilgnings- og tilskuddsfinansierte medlemmer i Spekter, og i offentlig sektor, har i budsjettene for 2023 og i statsbudsjettsforslaget for 2024, fått betydelige innstramminger. Helseforetakene melder for eksempel at investeringer må settes på vent, og dette er også investeringer i beredskaps- og sikkerhetstiltak. Dette betyr at disse virksomhetenes budsjetter enten må styrkes for å kunne håndtere de skjerpede kravene til sikkerhet og beredskap, eller andre formål må prioriteres ned av de folkevalgte.

Noter:

[1] https://www.regjeringen.no/no/tema/samfunnssikkerhet-og-beredskap/innsikt/hovedprinsipper-i-beredskapsarbeidet/id2339996/