Pasienter, pårørende og velgere har store forventninger om at kvaliteten i eldreomsorgen skal fortsette å bedre seg. Det vil ikke være mulig for verken kommunene, ideelle eller private alene å sikre kvalitet, og samtidig utvikle nye innovative måter å løse oppgavene på.

Norges helse- og omsorgstilbud må samle alle krefter for å bli bedre. Det beste for Norge er en velferdsmiks - hvor offentlige, ideelle og private jobber sammen på flere måter og forenes i en velferdsmiks.

Norge har en lang og vellykket tradisjon med private og ideelle tjenesteleverandører, og de utgjør i dag en betydelig ressurs innenfor helse- og omsorgssektoren. Mangfold og muligheten til å velge gir et bedre velferdstilbud, større muligheter for innovasjon og læring mellom offentlige, private og ideelle.

Utvalget ønsker å bidra til en pragmatisk debatt om private og ideelles plass i velferdssamfunnet. I Norge har vi tradisjon for å finne gode tverrpolitiske løsninger når utfordringene er store. Utvalget mener eldreomsorgen er en grunnleggende samfunnsutfordring som vi må løse på tvers av politiske skillelinjer.

Debatten om hvordan vi løser fremtidens omsorgsutfordringer må handle om det viktigste - nemlig kvalitet og ikke hvem som leverer tjenesten. Hvordan kan kommunene utnytte de mulighetene som ligger i en «velferdsmiks» med ulike tilbydere, og hvilke forutsetninger må ligge til grunn for at det skal gi best mulig omsorgstjenester også i framtiden?

Vi får en velferdsmiks gjennom å skape flere arenaer for samarbeid. For eksempel kan private og kommunen inngå partnerskap om å drifte en egen avdeling på et sykehjem, eller private kan gis tilskudd eller et eget ansvar for å utvikle velferdsteknologi. Muligheten er mange, og ved å tenke nytt i måten private, ideelle og offentlige samarbeider på, kan vi lære av hverandre, utfordre hverandre, og sikre kvalitet, innovasjon og trygge velferdstjenester.

Som et fundament trenger vi et regelverk som sikrer ordnede arbeidsforhold, åpenhet og kvalitet, og at offentlige tilskudd kommer eldre og pårørende til gode. Målet for landets mange kommunepolitikere må være å finne ut hva som i den enkelte kommune er den beste velferdsmiksen i møte med de store demografiske endringene, større krav til tjenestetilbudet og knapphet på helse- og omsorgspersonell.

Utvalgets anbefalinger

Utvalget kommer med anbefalinger på åtte områder som understøtter kommunenes muligheter til å lage velferdsstrategier med den rette miksen fra kommunale, private og ideelle tilbydere:

  1. Innovative velferdsstrategier med fokus på læring
  2. Skille rollene i kommunen som bestiller og tjenesteleverandør
  3. Innovasjonspartnerskap bør brukes også ved kjøp av omsorgstjenester
  4. Styrke forsøks- og forskningsvirksomhet, også når det gjelder erfaringer med bruk av private.
  5. Videreutvikling av kvalitetsindikatorer som gjelder alle leverandører
  6. Rammebetingelser for private og ideelle – behov for retningslinjer fra aktørene selv
  7. En helhetlig politikk
  8. Behov for tverrpolitiske løsninger – et «omsorgsforlik»

Utvalget har vurdert hva som er viktig for fremtidens tjenestetilbud, i lys av de utfordringene kommune står overfor. Det er at tjenestene bidrar til:

  • Innovasjon og nye arbeidsformer
  • Å løse kapasitetsutfordringen
  • God kvalitet
  • Økt bruk av velferdsteknologi
  • Mulighet for brukervalg
  • Sømløse tjenester

Det er disse behovene som må løses i fremtidens tjenestetilbud. Utvalget har vurdert hvordan bruk av private og ideelle kan bidra til dette. Utvalget har konkludert med at bruk av private og ideelle, i tillegg til kommunens egne tjenester, vil være viktig for å møte disse behovene.

Utvalgets medlemmer og mandat

Utvalget ble nedsatt av Arbeidsgiverforeningen Spekter og NHO Service og Handel for å få en rapport som gjennom fakta og eksempler viser hvordan den demografiske utviklingen vil øke behovet for omsorgsoppgaver i årene framover, og hvordan disse utfordringene eventuelt kan håndteres ved et «omsorgsløft» slik barnehageforliket i sin tid var et velferdsløft for å sikre nok barnehageplasser.

Utvalgsmedlemmer

Utvalgets medlemmer er oppnevnt i kraft av sin brede faglige og politiske erfaring. Medlemmene deltar som privat personer, ikke på vegne av politiske partier eller institusjoner.

Jan Grund (utvalgsleder), professor emeritus OsloMet

Tidligere prorektor Handelshøyskolen BI, rektor Høgskolen i Akershus og leder av forskjellige regjeringsoppnevnte utvalg og ulike lederstillinger i statsforvaltningen.

Kristin Clemet, daglig leder i Civita

Tidligere utdannings-og forskningsminister, viseadministrerende direktør i Næringslivets Hoveorganisasjon, arbeids- og administrasjonsminister og stortingsrepresentant for Høyre.

Bjarne Håkon Hanssen, partner i Kruse Larsen

Tidligere statsråd i Landbruksdepartementet, Arbeids- og inkluderings- departementet og Helse- og omsorgsdepartementet, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og fylkesordfører i Nord-Trøndelag.

Finn Egil Holm, direktør, administrasjon og samfunnskontakt Vestre Viken HF

Tidligere fylkesdirektør i Vestfold fylkeskommune, assisterende rådmann i Drammen kommune, generalsekretær og stabssjef i Frp.

Sverre Molandsveen, kommunikasjonsdirektør OsloMet

Tidligere rådgiver for Venstre i Storting og regjering, og avdelings- direktør i NHO. Han har også vært leder i Unge Venstre.

Marit Brandt Lågøyr, daglig leder i Agenda Rådgiving

Tidligere seniorrådgiver i byrået Zynk Communication & Leadership. Hun har 10 års erfaring fra Stortinget, blant annet som personlig rådgiver for tidligere partileder i KrF. Hun har også vært styreleder i Blå Kors Norge.