Noen årsaker til deltid

Kvinner jobber langt mindre enn menn i Norge. I snitt jobber menn 36 timer i uka, og kvinner 31 timer. Det er også et paradoks at i følge SSB, at kvinner med barn under 17 år jobber mindre deltid, mens kvinner uten barn eller med barn over 17 år velger bort heltidsarbeidet. 

Mange velger deltid grunnet omsorgsforpliktelser og ønske om mer fritid 

Årsakene til deltidsarbeid varierer mellom undersøkelser og hvilke utvalg som er spurt. Flere studier indikerer likevel at særlig ønsket om mer fritid og familieomsorg er sterke årsaker til deltidsarbeid.

En studie gjennomført ved Høgskulen på Vestlandet i 2019, undersøkte sykepleieres arbeidstidspreferanser, og fant at sykepleierne i undersøkelsen primært arbeidet deltid fordi de ønsket å disponere mer fritid, ta ansvar for egne barn og fordi familiens økonomiske situasjon tilsa at de kunne ha en deltidsstilling. På bakgrunn av funnene mener artikkelforfatterne at deltid fortsatt burde tilbys fordi det er ønskelig for mange.  

Funnene om fritid som hyppigste årsak for valg av deltid, støttes av Fafos undersøkelser fra 2008 og 2009 (Moland) rundt arbeidstiden blant arbeidstakere i kommunal sektor. Omsorgsforpliktelser ovenfor egne barn nevnes også som vanlig årsak for valg av deltid i disse undersøkelsene.  

I AFI-undersøkelsen «Frivillig deltid – kun et spørsmål om tid», undersøkes oppgitte hovedårsaker til frivillig deltid fordelt på kjønn. De to mest oppgitte årsakene til frivillig deltid er omsorg for egne barn og at man ikke ønsker heltidsstilling. De finner ingen store kjønnsforskjeller blant de som ikke ønsker heltidsstilling, men det er store kjønnsforskjeller blant de som arbeider deltid på grunn av omsorg til egne barn. 27 prosent av kvinnene mot 4 prosent av mennene har omsorg for egne barn som hovedårsak til frivillig deltidsarbeid i deres undersøkelse.  

I YS sitt arbeidslivsbarometer for 2022 er egen helse og problemer med å få heltidsstilling de to mest oppgitte årsakene til deltidsarbeid. Omsorg for barn og ønske om mer fritid er i denne undersøkelsen oppgitt som henholdsvis den tredje og fjerde mest oppgitte årsaken. Årsaken til forskjell i svarene kan skyldes at respondentutvalgene i de ulike undersøkelsene arbeider i forskjellige sektorer i arbeidslivet.  

Fafo kommenterer i rapporten «Heltid-deltid – en kunnskapsstatus» forskjellen mellom svarene i undersøkelsene fra kommunal sektor og svarene vi blant annet finner i arbeidslivsbarometeret fra YS som følger:  
«Denne forskjellen mellom sektorene kan tolkes som en støtte til kultur- og yrkesrekrutteringsforklaringer på deltidsfenomenet: at kommunesektoren og da særlig pleie- og omsorgsyrkene trekker til seg personer som i utgangspunktet ønsker å jobbe i en bransje der deltid er mulig og normalt».  

Det kan altså tenkes at arbeidstakere med preferanse for deltidsarbeid grunnet ønske om fritid og som ønsker å ha større omsorg for barn, trekkes mot sektorer der deltidsarbeid er mer normalt, noe som ytterligere forsterker deltidsandelene i disse sektorene.  

I Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB begrunner bare 3 prosent av de deltidsarbeidende at belastende arbeid er årsaken til at de jobber deltid. Arbeidets karakter er altså ingen massiv deltidsgrunn. Én av tre deltidsansatte har imidlertid ingen klart definerte grunner til at de jobber deltid. 

Når deltiden ikke er frivillig 

I AFI-undersøkelsen «Frivillig deltid – kun et spørsmål om tid», omtales 17 prosent av utvalget som ufrivillig deltidsarbeidende, mens SSB dokumenterer at bare om lag 10 prosent av de deltidsarbeidende har gitt uttrykk overfor arbeidsgiver at de ønsker økt arbeidstid. Det er godt dokumentert at en endring i dagens arbeidstidsregler vil være en viktig faktor for å kunne tilby flere heltidsstillinger. Les mer om dette her.

Kilder:
*SSB tabell 13564
**SSB tabell 13893