Gir vind til det nye næringslivet

– Vi har nå et ekstremt bevisst næringsliv som ser at bærekraft gir muligheter. Særlig de siste to, tre årene har det vært en kraftig økning fra bedrifter som satser grønt. Flere og flere ser muligheter i det grønne skiftet.

Inger Solberg sitter symboltungt i «Det grønne rommet» i Innovasjon Norges lokaler i Akersgata. Langs en hel vegg henger et bilde fra Hardanger, der et smilende par sitter i trærne og plukker plommer. Det er sol, grønne trær og blå himmel. Moder jord på sitt mest idylliske.

– Samtidig skjer det mye i EU, og det modner bedriftene og finansnæringen i Norge og drar bærekraft og klimasatsning i riktig retning. Det er helt tydelig at det grønne fokuset er høyt på agendaen nå, fortsetter Solberg.

Hun forteller om stor aktivitet for å satse på hydrogen. Om elektrifiseringen av den maritime næringen, om bedrifter som vil inn i vindkraft og batteriproduksjon, fra både gründere og større næringslivsaktører. Det grønne skiftet skaper muligheter som fremtidens næringsliv vil være med på – og være med å forme.

– Det velter en bølge innover oss nå. Det er gledelig.

For at det skal være motiverende, er det viktig at det ikke oppleves for tungt og vanskelig.

Når det nye næringslivet skal utformes, er det gjerne her bedriftene banker på: Hos Innovasjon Norge. Det statlige selskapet som skal øke innovasjon og skape fremtidens arbeidsplasser, har 11 kontorer i Norge og 27 i utlandet.

Hvert år deler Innovasjon Norge ut rundt 7 milliarder kroner i form av tilskudd, garantier og lån, og i coronatiden har budsjettet vært enda større. «Vi bidrar til bærekraftig vekst og eksport for norsk næringsliv gjennom kapital og kompetanse», er overskriften på Innovasjon Norges nettsider.

– Prosjektene vi finansierer tagges om de har en «positiv miljøeffekt» og «positiv samfunnseffekt». Miljøkrysset, som vi kaller det, er basert på 11 indikatorer som våre rådgivere bruker i vurderingene av prosjektene, forteller Solberg.

Det siste året har andelen prosjekter med positiv miljøeffekt økt med 10 prosent. I 2021 gikk hele 61 prosent av bevillingene til prosjekt med positiv miljøeffekt. 

– Det viser hva bedriftene er opptatt av der ute. De vil være med på det grønne skiftet. Neste steg er å få bedriftene til å rapportere tilbake og vise konkrete resultater av hvilke miljøeffekter de har oppnådd.

– Hvordan er opplæringen av de ansatte for å bygge kompetanse internt om bærekraft og miljø?

– Vi har utviklet ulike verktøy. Våre rådgivere bruker et analytisk finansieringssystem der de guides videre fra punkt til punkt, med røde flagg underveis dersom det er fare for korrupsjon eller utnytting av arbeidskraft – med særlig oppmerksomhet mot bransjer og markeder der dette er en utfordring. Verktøyet er nå supplert med punktet «bærekraftrisiko», sier Solberg, og fortsetter:

– Så har alle våre finansrådgivere fått opplæring i å forstå taksonomien, EUs verktøy for klassifisering av bærekraftige aktiviteter, for å se om virksomhetene bidrar substansielt til nullutslippssamfunnet og en bærekraftig økonomi. Vi har ulike digitale kurs på intranettet av varierende kompleksitet, samt webinarer med kolleger og foredrag av eksperter. Vi brukte Nordeas Thina Saltvedt til temaet «Hvor går kapitalen i den grønne utviklingen», og vi har hatt foredrag av Nysnø, det statlige selskapet som investerer i klimavennlige selskaper.  

Solberg guider oss gjennom intranettets jungel av muligheter på et lerret på veggen. Hun klikker seg inn på foredrag og kurs. På denne interne veilederen kan rådgiverne når som helst gå inn og oppskalere kompetansen, og de fleste kursene varer maksimalt i 30 minutter, forteller hun.

– For at det skal være motiverende, er det viktig at det ikke oppleves for tungt og vanskelig.

– Hvordan er responsen fra de ansatte?

– Mange ønsker å bli tryggere i dialogen med kunden. Flere spør: «Hvordan kan jeg forstå taksonomien? Hva er Ansvarlig Næringsliv (OECDs retningslinjer)? Hva betyr «green deal» for vårt arbeid? Hva forventes av oss i møtet med næringslivet?» Og hvis de ikke finner svarene i veilederen på intranettet eller med kollegene på sitt kontor, er det fageksperter i organisasjonen som de kan søke råd hos.

Det interne oppslagsverket ble lansert i juni 2021, og fikk mye positiv respons fra de ansatte, ifølge Solberg. Her finner de ansatte også en veileder om intern drift, som sier noe om hvordan de ønsker at Innovasjon Norges kontorer skal fungere.

– Det er blitt testet underveis og vært diskutert i Samu (samarbeidsutvalget). Konklusjonen er at de ansatte har tatt eierskap til den. De vil «live the brand».

– Hvordan har samarbeidet vært med tillitsvalgte i den prosessen?

– Responsen om verktøyene har vært positiv, men det er også diskusjoner om vi klarer å følge opp alt. Da får vi innspill til hva som kan bli bedre. Dialogen er fin, og rådgiverne viser et forpliktende engasjement.

– Det er mye å sette seg inn i for å få økt kompetanse om bedriftenes bærekraft?

– Ja, og derfor har vi også en bærekraftrepresentant på hvert kontor i Norge, en medarbeider som skal være mer i front enn andre for å kunne bistå kollegene på de forskjellige kontorene.

– Hvordan vil dette arbeidet utvikle seg de neste årene?

– Det vil øke på. Vi har en regjering og en næringsminister med en tydelig forventning til at norsk næringsliv skal levere løsninger som bidrar til at Norge innfrir sine klimaforpliktelser. De kravene vi og andre i virkemiddelapparatet møter nå, har vi tidligere ikke vært i nærheten av. Politikken har våknet de siste årene fordi det skjer så mye i de landene vi sammenlikner oss med. Og bankene følger etter og stiller større krav.

Responsen om verktøyene har vært positiv, men det er også diskusjoner om vi klarer å følge opp alt. Da får vi innspill til hva som kan bli bedre. Dialogen er fin, og rådgiverne viser et forpliktende engasjement.

Hun forteller om Cambi, en norsk bedrift som bruker klimavennlige løsninger for rensing av kloakk og avløp. Cambi har fått både finansiell støtte fra Innovasjon Norge og brukt utekontorene aktivt, og bedriften er inne i flere markeder og sikret seg store kontrakter i flere verdensdeler. Hun nevner den maritime næringen, som lenge var en tung skute å snu, men som nå skifter ut fossilt drivstoff med elektriske båter – særlig innen fergetrafikken. Det maritime miljøet både konkurrerer og samarbeider om grønne løsninger, og flere fylker stiller krav i sine tildelinger om at fergene skal være utslippsfrie.

– Det er urettferdig å nevne noen, for det er mange gode eksempler på at Norge er i ferd med å få til noe, sier Solberg.

– Betyr det at Norge er innovative på miljø og bærekraft sammenliknet med andre land?

– Både ja og nei. Vi har lenge vært et land som satset fornybart på grunn av vannkraften, men på andre områder er vi fremdeles sinker. Danmark er langt foran oss på vindkraft, og Tyskland pøser penger inn i batteri og hydrogen – der ligger vi etter.

Hun smiler og sier at hun har drømmejobben. At alle i Innovasjon Norge opplever at de er med på en historisk viktig endring av samfunnet, det er en glød og entusiasme i alt de gjør. Samtidig må de være på tå hev hver dag.

– Vi i Innovasjon Norge er på hugget, og det samme er norsk næringsliv. Politikerne er på banen og bankvesenet kanaliserer mer kapital i grønn retning. Det er all grunn til å være optimist nå.