– Vi vil påvirke hele bransjen

– Vi skal ha orden i eget hus, men det viktigste vi gjør for miljø- og bærekraftarbeidet framover er å påvirke grossister og leverandører, sier Elisabeth Biering, leder for samfunnsansvar i Vinmonopolet.

Hun sitter i Vinmonopolets lokaler foran en stor reol med vinflasker. De hvite-, røde- og rosefargede flaskene minner som en kunstutstilling. Vin er mer enn en drikke, det er kultur og tradisjon. 

– Vinmonopolets mål er 40 prosents reduksjon i CO2-utslippet innen 2030. Det er et veldig ambisiøst mål, for det innebærer at vi skal påvirke flere hundre aktører som vi samarbeider med, sier Biering.

Vi jobber med grossistene og leverandørene så de skal velge mer klimasmart emballasje, så avtrykket i bransjen totalt blir mindre. For vår del handler det om å bruke både pisk og gulrot. Vi kan stille krav i våre avtaler, men også inspirere dem til å ta klokere valg.

Mye handler om å endre et inngrodd mønster og velge mer klimasmart emballasje, forteller hun. Tunge glassflasker må erstattes med lettere. Glass må erstattes med plast eller pappkartonger. I butikkene i dag kan vekten av en vinflaske variere fra 360 gram til 1,6 kilo, og produksjonen av de tyngste flaskene utgjør et betydelig større avtrykk.

– Vi jobber med grossistene og leverandørene så de skal velge mer klimasmart emballasje, så avtrykket i bransjen totalt blir mindre. For vår del handler det om å bruke både pisk og gulrot. Vi kan stille krav i våre avtaler, men også inspirere dem til å ta klokere valg, sier Biering.

– Klarer dere å påvirke i riktig retning?

– Ja, verden går framover. Noen produsenter nøler med å endre flaskene sine fordi de ser at konkurrentene holder på sine tunge flasker, men flere innser etter hvert at lettere flasker er billigere å produsere og at stadig flere kunder ønsker seg klimasmart emballasje. Dermed lønner det seg å ta det klimasmarte valget. Da blir det vinn-vinn.

I 2019 var 35,5 prosent av vinflaskene solgt på Vinmonopolet laget av miljøsmart emballasje, og salget av panteflasker økte med 70 prosent. 

Vinmonopolet, det heleide, statlige selskapet som har monopol på salg av vin, brennevin og sterkøl, har 2000 ansatte i 340 butikker Norge rundt. De tilbyr 26 000 ulike produkter fra 443 leverandører i 87 land.

– Vårt mål er å være den beste aktøren på miljøvennlig drift, både når det gjelder energibruk, avfallshåndtering og gjenvinning. Vi har en overordnet plan for alle de 340 butikkene, og vi er stolte av at alle butikkene er blitt miljøsertifisert. Det betyr at vi gjør noe riktig, sier Biering.

Hver butikksjef har ansvar for å følge opp målene, med tett oppfølging fra sentralt hold. I tillegg er det etablert et team med åtte miljøkonsulenter/bærekraftambassadører, en fra hvert distrikt, som skal følge opp arbeidet.

– De åtte følger opp miljøarbeidet i eget nettverk og deler sine erfaringer gjennom workshops og distriktvise nettverk.

– Er det en måte å spisse kompetansen om miljø og bærekraft?

– Ja, de åtte forankrer arbeidet og skaper engasjement blant alle ansatte. Det fungerer veldig bra. Det er stort engasjement i miljøarbeidet, og vi har månedlige Teams-møter og to samlinger i året der alle ansatte i hele landet møtes til faglig påfyll og diskusjoner. Det bygger fellesskap og kultur.

Dette skal igjen styrke kunnskapen til de ansatte i butikkene, så de kan gi god kundene god veiledning om bærekraftige produkter.

– Vi skal inspirere og legge til rette for at kunden tar bærekraftige valg, og da må de ansatte ha kunnskapen på plass. I butikkene er det merket hvor de finner produkter med klimasmart emballasje eller produkter som er miljøsertifisert. Det handler om å gi kunden informasjon og innsikt i det valget de tar.

Bærekraftmålene er del av selskapsstrategien, fra ledelsen, til fagforeningen og hver enkelt avdeling. Hvis IT-avdelingen må ha nytt utstyr, må de spørre seg hvordan innkjøpet kan gjøres på en bærekraftig måte. Det er når du setter høye mål, engasjerer bredt og følger opp, at ting skjer.

Ansatte kan også inspirere kunden til å kjøpe bærenett framfor plastpose og minne om hvilke flasker som kan pantes. Totalt skal hver lille drypp få kunden med på å gjøre hele bransjen mer bærekraftig. Dermed kan kundesamtalene handle vel så mye om miljøavtrykket som om jordsmonn, mineraler og druetype.

– Vi startet med å stille krav til pant på nye vinflasker i plast 1. januar 2019. Dette ga mer jobb for leverandørene, fordi de måtte tilpasse flaskene etter Infinitums strenge krav. Panteandelen rundet 80 prosent i desember i fjor på vinflasker i plast, så her har det vært en rivende utvikling som også er blitt svært godt mottatt av kundene, sier Biering.

– Dere legger press på hele bransjen?

– Ja, vil påvirke hele bransjen til å endre seg i mer bærekraftig retning. Kvalitetsvin finnes ikke bare i tunge vinflasker, som noen kanskje tror. En god vin kan like gjerne komme i en lett flaske. Så det beste du kan gjøre, er å velge en plastflaske med pant. 

– Bærekraftmålene er del av selskapsstrategien, fra ledelsen, til fagforeningen og hver enkelt avdeling. Hvis IT-avdelingen må ha nytt utstyr, må de spørre seg hvordan innkjøpet kan gjøres på en bærekraftig måte. Det er når du setter høye mål, engasjerer bredt og følger opp, at ting skjer. 

Hun smiler.

– Jeg er stolt av hvor langt vi er kommet. Mye er gjort, men det vil også kreve mye av oss i årene framover for å nå målene om 40 prosents reduksjon i co2-utslipp innen 2030. Vi skal også jobbe på tvers i bransjen og samarbeide med konkurrenter, som med andre nordiske vinmonopol. Hvordan kan arbeidsforholdene bli bedre hos noen produsenter? Hva kan gjøre mer med klimasmart emballasje? Hvordan kan vi knytte til oss Etisk Handel Norge for å bli enda bedre? 

– Kanskje dere trenger flere enn de åtte miljøkonsulentene framover?

– Det kan godt hende at de blir flere. Men selv om vi det bare er åtte miljøkonsulenter, er det mange miljøhelter i Vinmonopolet.