Om bærekraft
Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland, etablerte i 1987 «bærekraftig utvikling», som felles begrep for innsatsen for å løse de globale miljø- og fattigdomsutfordringene.
FNs miljøkonferanse i Stockholm i 1972 var den første store, globale konferansen som drøftet miljøproblemene og naturressursgrunnlagets betydning for menneskelig utvikling og velferd. Denne ble etter hvert fulgt opp av verdenskommisjonen for miljø og utvikling, som satte "bærekrafig utvikling" tydelig på agendaen.
Definisjon av bærekraftig utvikling:
Utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling:
Kilde: Vår felles framtid (rapport til FN, 1987).
I begrepet ligger at den økonomiske og sosiale samfunnsutviklingen må skje innenfor naturens tålegrense. De felles målene for miljøpolitikken ble i 1992 nedfelt i FNs rammekonvensjoner om henholdsvis Klimaendringer og Biologisk mangfold, med Agenda 21 som plan for å redusere rike lands miljøavtrykk. I 2015 og 2016 etablerte verden felles klima- og bærekraftsmål for alle land gjennom Parisavtalen om klima og FNs Bærekraftsmål.
Parisavtalen har som mål at den globale temperaturøkningen skal begrenses til godt under 2 grader, og helst til 1,5 grader. Avtalen forplikter medlemslandene til å sette nye og mer ambisiøse mål hvert femte år. Under Parisavtalen tok Norge i februar 2020 på seg en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Norge har inngått en forpliktende samarbeidsavtale med EU om gjennomføringen.
Naturens ressurser og kretsløp er essensielle for menneskenes livsgrunnlag, verdiskaping og utvikling. Mest kjent er hvor viktig bier og andre pollinerende insekter er for verdens matavlinger, der 35 prosent avhenger av pollinering fra ulike dyr, herunder 3500 ulike arter bier (USDA 2021).
Det er avgjørende at vi ikke utnytter naturen utover dens evne til å fortsette å sørge for oss. Medlemslandene i konvensjonen om biologisk mangfold vedtok i 2002 å «oppnå en signifikant reduksjon i den nåværende hastigheten på tapet av biologisk mangfold på globalt, regionalt og nasjonalt nivå». Målet ble fulgt opp på europeisk nivå gjennom et vedtak om fullstendig stans i tapet av biologisk mangfold innen 2010 – bekreftet av Stortinget i 2005.
FN opprettet i 2012 vitenskapspanelet FNs Naturpanel (IPBES – Intergovernmental Panel on Biodiversity and Environmental Services), en parallell til FNs Klimapanel på naturområdet, og leverte sin første hovedrapport om tilstanden til verdens økosystemer i 2019.
Figur FNs bærekraftsmål – miljø, klima- og naturressurser som grunnlag for menneskelig utvikling
Figuren over viser FNs Bærekraftsmål og hvordan oppnåelse av målene innen miljø, klima og biologisk mangfold er nødvendig for å nå målene om menneskelig utvikling og velferd.
Ambisjonen for denne veilederen er å bidra til at partene kan samarbeide om å redusere klima- og naturbelastningen som virksomheten skaper. Ordet «miljø» vil i veilederen brukes som samlebegrep for klima og natur.
