Partene sentralt kan avsette en viss andel av den økonomiske rammen til justerings- og normerings­forhandlinger.

Forhandlingene føres innenfor en fastsatt økonomisk ramme, og kan gjelde følgende forhold: 

  1. unormerte stillinger (stillinger hvor lønnsplasseringene ikke er sentralt fast­satt) som ikke er lønnsmessig knyttet til normerte stillinger.

2. endring i en stillings/stillingsgruppes arbeids- og ansvarsområde.

3. behov for å rekruttere, eventuelt beholde kvalifisert arbeidskraft.