Utdanningsinstitusjonene må levere den kompetansen arbeidslivet etterspør
Spekters innspill til stortingsmelding om kompetansebehov
– Arbeidslivet i Norge skriker etter økt tilgang på arbeidskraft med kompetanse som er bedre tilpasset dagens og fremtidens behov. Utdanningsinstitusjonene må levere bedre på dette enn i dag. Dette bør vektlegges i stortingsmeldingen om fremtidens kompetansebehov, sier fagdirektør i Spekter, Olav Kvam.
Det knyttes store forventninger til den annonserte stortingsmeldingen om fremtidens kompetansebehov, som regjeringen har gitt navnet Utsynsmeldingen. Regjeringen har selv sagt at målet med meldingen er bedre samsvar mellom det som er fremtidens kompetansebehov og det utdanningssystemet klarer å levere.
Regjeringens uttalte prioriteringer dreier seg blant annet om å mobilisere de som står utenfor arbeidslivet, en storstilt satsing på tilgang til utdanning i hele landet og at arbeidslivet og den enkelte får tilgang til nødvendig kompetanse.
Utdanningsinstitusjonene leverer ikke godt nok
Ifølge to undersøkelser Spekter har fått gjennomført blant våre medlemmer (utført av hhv. inFuture og NIFU) så leverer ikke utdanningsinstitusjonene godt nok i forhold til endrede kompetansebehov i arbeidslivet. Særlig er gapet stort innenfor kortere tilbud i etter- og videreutdanningen. I tillegg til behovet for å styrke den faglige kompetansen mener Spekters medlemmer også at andre kompetanser blir viktige fremover, som bl.a. samarbeid, dybdekunnskap, brukerforståelse og kreativitet.
De tre viktigste driverne for omstilling er ifølge disse studiene teknologiske muligheter, endringer i finansielle rammer og endret brukeradferd.
– Vi står overfor store omstillinger fremover, og dette krever ofte litt andre kompetanser enn å bare se på antall utdannede innen ulike fagområder. Det er viktig at denne meldingen klarer å ta opp i seg hva som er de faktiske kompetansebehovene i arbeidslivet, og ikke bare teller antall kandidater, sier Kvam.
For å møte endrede behov i arbeidslivet er det avgjørende at det finnes gode etter- og videreutdanningstilbud. Myndighetene må også sørge for at det blir mulig å rekvalifisere seg, for eksempel hvis fagbrevet man har ikke lenger er så relevant for arbeidslivet. Dette gir også bedre forutsetninger for å stå lengt mulig i arbeid.
– Fremover må vi alle lære hele livet, vi må forvente å stå lengre i arbeid og virksomhetene må hele tiden omstille seg. Da er det viktig med gode muligheter for etter- og videreutdanning som er relevant for virksomhetene. Dette trenger vi mer av, sier Kvam.
Flere må fullføre studiene raskere
Mange unge bruker for lang tid på utdanning, de får forsinkelser i studiene, gjør omvalg av studier, eller de har frafall fra studiene. Ifølge SSB har omtrent en tredel som begynner i høyere utdanning ingen fullført grad åtte år etterpå, og kun halvparten av bachelor- og mastergradskandidatene fullfører på normert tid.
En raskere gjennomføring ville kunne bety mobilisering av en betydelig mengde arbeidskraft. Det ville bety en økt verdiskaping i samfunnet på omtrent 15 mrd. kr hvis man kunne redusere den gjennomsnittlige «kvalifiseringstiden» med seks måneder.
Oslo Economics har også regnet ut for Spekter at forsinkelser på ett og to år innenfor bachelor- og masterutdanningene koster samfunnet 20 mrd. kroner i tapt verdiskaping - beregnet ut fra tapt inntekt for den enkelte. I tillegg kommer kostnader til studieplasser. Det er også mange som bruker lang tid på å komme inn på drømmestudiet og går flere år hvor de forbedrer karakterer og samler tilleggspoeng.
De unge må være bedre forberedt til høyere studier
Sannsynligvis består en del av utfordringen i at en del unge er for dårlig forberedt til studier ved universiteter og høyskoler. Det bør derfor være relevant for Utsynsmeldingen å inkludere problemstillinger knyttet til ungdomsskole og videregående opplæring. Dette dreier seg om ungdoms valg av utdanning og at de må være best mulig forberedt når de skal studere videre.
Spekter har tidligere gitt innspill til Kunnskapsdepartementet om at aktuelle tiltak kan være ytterligere satsing på karriereveiledning, å rette oppmerksomheten mot overganger i utdanningssystemet og mulige insentiver både til individer og utdanningsinstitusjoner for gjennomføring på normert tid. I tillegg bør man vurdere bruken av tilleggspoeng for opptak til studier, særlig alderspoengene.
– Spekter har gitt innspill til den kommende stortingsmeldingen gjennom Kompetansepolitisk råd, der bla. partene i arbeidslivet møter de aktuelle departementene i regjeringen. Vi har i tillegg sendt et skriftlig innspill til Kunnskapsdepartementet. I tillegg vil vi be om et eget møte med politisk ledelse i departementet underveis i prosessen, avslutter Kvam.
Utsynsmeldingen på Kunnskapsdepartementets nettside kan leses her: Utsynsmelding.