Utdanningsinstitusjonene må bidra mer til livslang læring
Spekterkonferansen 2021:
– Når vi nå skal løfte norsk arbeidsliv, økonomi og verdiskaping tilbake på sporet, er økt kompetanse og utdanning svaret på nesten alt, både utenforskap, integrering, omstillingsevne og produktivitet, sa Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, på Spekterkonferansen 2021.
– Fremover må utdanningsinstitusjonen særlig ta inn over seg at livslang læring er helt avgjørende for utviklingen i arbeidslivet. Høyere utdanning må derfor omstille seg slik at etterutdanning og videreutdanning blir like viktig og har like høy status som grunnutdanningene, slo Bratten fast.
I en fersk undersøkelse Opinion har utarbeidet på oppdrag fra Spekter, sier to av tre toppledere i Spekters medlemsvirksomheter at mangel på kompetanse er det største hinderet for produktivitet i deres virksomheter. Det er en betydelig økning, for to år siden var det 39 prosent som mente kompetanse hindrer produktivitet.
Hun minnet om at et kjennetegn ved kriser, er at problemer ofte blir forsterket. Mange av utfordringene i arbeidsmarkedet har blitt forsterket under pandemien.
– Effektene av koronaen har rammet skjevt ved at de som hadde lav lønn, lav utdanning og løs tilknytning til arbeidslivet, har blitt truffet ekstra hardt, sa Bratten.
Digitalisering er nøkkelen, men ikke alle er heldigitale ennå
Bratten trakk frem digitalisering som et nøkkelbegrep for framtidig innovasjon og effektivisering.
– Det er lett å si at alt som kan digitaliseres, MÅ digitaliseres. Digital omstilling er vesentlig for at næringslivet skal være konkurransedyktig, for utviklingen av velferdstjenestene og for innovasjon.
– Men, poengterte hun samtidig: Over 800 000 nordmenn i arbeidsfør alder mangler grunnleggende IKT-kompetanse. Det er grunn til å tro at noen ikke får sine rettigheter fordi de ikke har en PC, eller vet hvordan de kan finne et digitalt NAV-skjema, og det finnes ikke mange jobber lenger, der du ikke trenger å beherske funksjoner i en smarttelefon.
Digitalisering av samfunnet og arbeidslivet krever samtidig økt satsing på kompetanse for å få effekt av investeringene i teknologi og for å sikre at innbyggere og arbeidstakere kan delta og ikke faller utenfor.
Hjemmekontor er en del av digitaliseringen
Hele 8 av 10 toppledere i Spektervirksomhetene sier at de har hatt samme eller økt produktivitet gjennom pandemien og 7 av 10 i befolkningen mener det samme. Samtidig er det 30 prosent som opplever at arbeidsforholdene deres har blitt dårligere i denne perioden.
– Produktivitetsveksten ligger i å luke bort det som hemmer økt produktivitet på hjemmekontor, og samtidig dyrke frem det som skaper merverdi og oppleves som effektiviserende ved hjemmekontor. En ting er i alle fall sikkert - for kreativitets- og lagbyggingsarbeid, er hjemmekontor ikke egnet. Innovasjonsarbeidet som oppstår i ansikt til ansikt-møter har hatt dårligere kår når ledere og ansatte har måttet jobbe hjemmefra, sa Bratten.
Høye velferdsforventninger, men lav oppslutning om tiltak som monner
Bratten uttrykte videre at det er et paradoks at mens 9 av 10 innbyggere i Norge ikke vil redusere velferdsnivået, er det samtidig stadig færre som vil ha økt omstilling og produktivitet, jobbe mer, betale mer i skatt eller ha mer arbeidsinnvandring. Dette kommer frem i undersøkelsen Opinion nylig gjennomførte for Spekter.
– For å opprettholde velferdsnivået, er Norge helt avhengig av høy sysselsetting og relativt høyt skattenivå. Dette vil kreve mye av alle. Politikken vil få sitt å stri med. Men særlig vil disse fremtidsutsikten kreve mye av ledere og tillitsvalgte i små og store virksomheter rundt omkring i landet. Der er der resultatene skapes, sa Bratten.
Står konsensustradisjonen i veien for å løse den særnorske sysselsettingsutfordringen?
Bratten understreket også at trepartssamarbeidet mellom arbeidslivets parter og regjeringen har vært ekstra viktig under koronakrisen, men at det fra internasjonalt hold har vært stilt spørsmål om konsensusorienteringen hindrer nødvendig endring og omstilling.
For eksempel uttrykte professor emeritus Lars Calmfors fra Universitet i Stockholm i etterkant av Sysselsettingsutvalgets arbeid bekymring for om den norske modellen har blitt for konsensusorientert, og at man i Norge sliter med å bli enige om nødvendige endringer.
– Erfaringene viser at vi hadde små problemer i utvalget om å bli enige om det som koster penger, men at vi slet ganske kraftig da vi måtte diskuterte tiltak som ville ført til innstramminger i ytelser for noen, slo hun fast.
Bratten slo videre fast at vi har en særnorsk sysselsettingsutfordring som må løses.
– I Norge jobber vi i snitt færre timer i året enn sysselsatte i andre land. 17 prosent av de mellom 25–54 år, er ikke sysselsatt i det hele tatt, det er 4 prosentpoeng lavere enn i Sverige. Det er en økning i unge på helserelaterte ytelser, og vi har ikke noe entydig svar på hvorfor. I tillegg har vi det høyeste sykefraværet i EU/EØS – 67 prosent høyere enn snittet i de nordiske landene. Dette må både arbeidslivets parter, og ikke minst de folkevalgte ha høy oppmerksomhet på å løse i tiden fremover, sa Bratten.