Rett kompetanse til rett oppgave til rett tid

Spekter arrangerte onsdag 17. november «Møteplass lærebedrifter», hvor medlemsvirksomheter som har lærlinger kunne møtes for både å få faglig påfyll og for erfaringsutveksling med hverandre.  Rundt 50 deltakere fra 30 virksomheter deltok på møteplassen.

Styrke arbeidslinjen og mobilisere arbeidskraft

Kvam innledet med å påpeke at Spekters hovedfokus i arbeidslivspolitikken, er å styrke arbeidslinjen, mobilisere mer arbeidskraft og å øke produktiviteten.

- Ett av tiltakene Spekter mener er viktig i denne satsingen, er å bidra til at flere unge fullfører videregående opplæring, herunder at flere får tilbud om og fullfører en fagutdanning. Vi står i et paradoks hvor vi opplever flere unge ledige samtidig som virksomhetene sliter med å rekruttere ansatte med riktig kompetanse. I det bildet utgjør lærlingeordningen en nøkkelfaktor, påpekte Kvam.

- Gjennom en lærlingsundersøkelse Spekter har gjennomført i 2012, 2015 og på nytt i år, får vi tilbakemeldinger om at de tre viktigste grunnene til å ta inn lærlinger er at de utgjør en viktig kanal for å rekruttere arbeidskraft med riktig kompetanse. I tillegg tilfører de virksomhetene verdifull arbeidsinnsats. Dessuten er det mange av våre medlemsvirksomheter som anser det som et viktig samfunnsoppdrag å ta ansvar for at ungdom kan fullføre utdanningen de har begynt på, fortalte han.

- Oppsummert vet vi altså at fagarbeiderne er viktig for kjerneproduksjonen i virksomhetene. Vi vet også at det blir stadig større knapphet på denne typen kompetanse. Dermed er det ganske klart at svaret på mange av utfordringene er en økt satsing på å rekruttere lærlinger og å sørge for at de fullfører utdanningen og får fag- eller svennebrev. Gjør vi det øker vi sjansen for å oppnå nettopp rett kompetanse til rett oppgave til rett tid, konkluderte Kvam.

Bildet: Olav Kvam er fagdirektør i Spekter. (Foto: Spekter)

Lærlinger – en kostnad eller en ressurs

Spekter hadde invitert tre medlemsbedrifter til møteplassen å dele sine erfaringer og tips rundt det å være lærebedrift. Lærlingen – en kostnad eller en ressurs? var det overordnede spørsmålet for denne sesjonen.

Øystein Husby fra Statnett tok utgangspunkt i energimontørfaget, som er de lærlingene Statnett rekrutterer. Han kunne fortelle at synet på hvorvidt lærlinger er en kostnad eller ressurs ble satt på spissen i Statnett i 2017, da selskapet innførte et nytt målesystem for effektivitet i vedlikeholdet av anleggsmassen.

- Mange hevdet da at vi ikke lenger kunne bruke lærlinger fordi lærlingene bidro til dårligere score på disse målingene. Løsningen ble at vi valgte å holde lærlingene utenfor dette målesystemet mens de er i opplæring, tipset han forsamlingen.

Selv om det naturligvis koster både tid og ressurser å lære opp elevene, mente Husby at fordelene over tid vil overstige kostnadene. Blant annet pekte han på at:

• Halve læretiden er opplæring, mens den andre halvdelen bidrar lærlingene til verdiskapingen
• Det er bra for arbeidsmiljøet å ha unge medarbeidere
• Unge ansatte utfordrer de eldre og leter etter nye måter å løse oppgavene på
• Dagens unge er født digitale, og ser nye digitale løsninger

- I Statnett er lærlingene viktig for rekrutteringen. Rundt hver tredje lærling ender opp med fast jobb i Statnett. Noen ønsker å ta videreutdanning og andre får jobb i andre virksomheter, fortalte han.

Helsefagarbeiderne utgjør en viktig ressurs

Merete Hefte i Helse Bergen pekte på at utdanning av helsepersonell er en sentral del av oppdraget i helseforetakene, og at det å rekruttere og lære opp helsefagarbeidere er like naturlig som å utdanne sykepleiere og leger.

– Vi ser derfor ikke på utdanning av lærlinger som en kostnad. For oss er det å drive opplæring en del av målet om å sikre rett type kompetanse og tilstrekkelig antall helsepersonell i sykehusene, forklarte hun.

Ifølge Hefte representerer helsefagarbeiderne en ressurs ved at de har lengre og mer helhetlig tilstedeværelse på avdelingen enn for eksempel høyskolestudenter i praksis. Lærlingene blir dermed mer integrert i personalgruppa. Helse Bergen legger også stor vekt på at lærlingene skal ha læretid ved minst to avdelinger i sykehuset. De samarbeider i tillegg med nærliggende kommuner for at lærlingene skal få læretid også i den kommunale helsetjenesten.

- Dette gjør at lærlingene kan bruke sin kompetanse på tvers av både avdelinger og ulike nivåer i helsetjenesten. Vi opplever også at helsefagarbeiderlærlingene utover i utdanningsløpet blir mer erfarne og trygge og dermed kan jobbe mer selvstendig og påta seg ansvar for ulike oppgaver. Helsefagarbeiderne kan fylle mange roller og utgjør derfor en viktig ressurs i sykehusene, slo hun fast.

Har ikke noe annet valg enn å se på lærlingene som en ressurs

Leif Aasum i Posten Norge fortalte at de rekrutter lærlinger både til yrkessjåførfaget og logistikkfaget.

- Å hente inn lærlinger er svært viktig med tanke på rekruttering både for egen del og for næringen som helhet, sa han, og viste til at det er et skrikende behov for særlig yrkessjåfører fremover. Ifølge Aasum er behovet i Norge rundt 2500 nye sjåfører årlig til lastebiler og buss, mens søkningen til studiet ligger på rundt 500 søkere.

- Våre lærlinger starter med et 19-ukers kurs for å ta de nødvendige sertifikatene for å bli yrkessjåfører. I praksis går det derfor nesten et halvt år før vi kan starte den interne tilpasningen til våre behov, ruter og utstyr. Derfor tar det tid å få dem over fra opplæring til verdiskaping, men har vi egentlig råd til å tenke på lærlingene som noe annet enn en ressurs, spurte han retorisk?

- Dessuten opplever vi i Posten Norge at det å hjelpe ungdom å få en utdanning er en viktig del av samfunnsoppdraget. Det å ha lærlinger bidrar dessuten til å bedre bedriftens omdømme utad, konkluderte Aasum.

Bildet: Spørsmål rundt lærlinger engasjerer. Rundt 50 deltakere fra 30 virksomheter deltok på "Møteplass lærebedrifter" i regi av Spekter. Det ble også tid til gode diskusjoner og erfaringsutvelsling rundt bordene. (Foto: Spekter).