Innsatsen for livslang læring må styrkes
Spekter i høring i Utdannings- og forskningskomitéen
– At flere fullfører videregående opplæring er et godt grunnlag for arbeidslinjen. Det er derfor viktig at arbeidet med fullføringsreformen videreføres. Samtidig må innsatsen for livslang læring styrkes, sa Trond Bergene og Ingrid Paaske Gulbrandsen under budsjetthøringen i Utdannings- og forskningskomitéen.
Fagsjef Trond Bergene og spesialrådgiver Ingrid Paaske Gulbrandsen fremførte Spekters synspunkter under høringen rundt statsbudsjettet for 2024 i Utdannings- og forskningskomitéen i dag. De var særlig opptatt av at det satses på å få flest mulig gjennom videregående skole.
– Arbeidslinjen betyr at flest mulig skal være i jobb. Da er forutsetningen at flest mulig fullfører videregående skole og at det gis gode muligheter for kompetanseutvikling underveis i livet. Nå ser vi at fullføringen i videregående er på vei opp, derfor er det viktig at det satses videre på dette. Samtidig er det en positiv utvikling også ved fagskolene ved at det stadig bygges ut flere studieplasser, sa fagsjef arbeidsliv i Spekter, Trond Bergene.
Mer kompetanseutvikling i og nær virksomhetene
De to var videre særlig opptatt av den kompetanseutviklingen som skjer i og nær virksomhetene:
– Vi vet at for mange virksomheter er den formelle videreutdanningen ikke nødvendigvis så viktig. Ofte er det mer relevant å heve kompetansen til de ansatte gjennom kurs, strukturerte opplæringsaktiviteter og ved å organisere arbeidet slik at det gir økt læring i det daglige arbeidet. Dette er det nær ingen offentlige tiltak som retter seg mot, og vi skulle gjerne sett at myndighetene, i samarbeid med partene i arbeidslivet, kunne utviklet verktøy den enkelte leder og virksomhet kunne ta i bruk for å øke læringen i arbeidslivet. Dette kan være tilgang til beste praksis, veiledning til ledere og tillitsvalgte, hvordan mobilisere den kompetansen som allerede finnes i virksomheten og ulike modeller og verktøy for å analysere og sette inn gode tiltak på den enkelte arbeidsplass, sa Bergene.
Tiltakene i barnehagene burde vært rettet mot dem med størst behov
Spekter mener også at det er en positiv satsing på å utvikle kompetansen i barnehagene.
– Når det gjelder reduksjon av maksprisen er vi i Spekter bekymret for at dette tiltaket vil være både kostbart og lite målrettet. Vi mener det heller burde vært rettet flere tiltak direkte mot dem som har størst behov.
Tilpasset utdanningstilbud for å bli farmasøyt
I høringen la Spekter også vekt på den vedvarende mangelen på farmasøyter - særlig i distriktene, og tok til orde for å utvikle et desentralt og fleksibelt utdanningstilbud som kan kombineres med jobb.
– Farmasøyter er helt nødvendig blant annet for å kunne levere ut medisiner. Når det er mangel på farmasøyter, kan dette bli en krevende oppgave for mange apotek. Samtidig vet vi at det er mange apotekteknikere med fagbrev som både er motiverte for og villige til å kvalifisere seg for å ta en slik utdanning. Vi vet også at mange apotekkjeder er villige til å legge til rette for at flere skal kunne ta en slik utdanning kombinert med det å være i jobb, sa Bergene.
Oppsummert punktvis la Spekter vekt på følgende:
- Spekter er positive til at regjeringen prioriterer kompetanse i barnehagene. Når det gjelder redusering av maksprisen er Spekter bekymret for effekten av dette tiltaket som fremstår kostbart og lite målrettet. Spekter mener at det heller burde vært rettet flere tiltak direkte mot de som har størst behov.
- Det er viktig at arbeidet med fullføringsreformen i videregående opplæring fortsetter. Dette er grunnlaget for fremtidig tilgang til arbeidskraft og redusert utenforskap.
- Spekter skulle gjerne sett at det hadde blitt igangsatt et arbeid for å fremme kompetanseutvikling i arbeidslivet. Dette kan gjøres i et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet med mål om å stimulere kompetanseutviklingen i den enkelte virksomhet, og da den kompetanseutviklingen som ikke er formell videreutdanning.
- Spekter mener det bør igangsettes et desentralt og fleksibelt utdanningstilbud for å utdanne flere farmasøyter for å bøte på mangelen, særlig i distriktene.
- Det er positivt for utviklingen av videreutdanningstilbud at finansieringssystemet ved universiteter og høyskoler skal legge mindre vekt på gradsutdanninger, og i stedet på fullførte studieprogram. Arbeidslivets behov er ofte kortere tilbud enn hele gradsutdanninger.
Les Spekters notat til Utdannings- og forskningskomitéen her: (PDF, 157KB)