De mest vesentlige momentene i høringsuttalelsen omfatter karriereveiledning, rett til videregående opplæring, opplæringskontor, yrkesopplæringsnemndas rolle, overgangen fra grunnskolen til den videregående opplæringen, råd og utvalg.

Spekter støtter forslaget om at kommunen og fylkeskommunen får en plikt til å sørge for at elevene får den rådgivningen de trenger. Videre mener Spekter betegnelsen utdannings- og yrkesrådgivning bør endres til karriereveiledning, og at rådgivningstilbudet må være tilgjengelig for alle elever og lærlinger.

Spekter støtter å gjøre endringer i Opplæringsloven slik at vesentlige bestemmelser fra Fullføringsreformen også innbefattes i lovteksten, herunder forslagene til § 5-1 og § 18-3 om rett til videregående opplæring for hhv. ungdom og voksne, § 18-4 om rett til yrkesfaglig rekvalifisering. I tillegg støttes forslag til § 5-3 om vektlegging av samfunnets behov ifb. dimensjoneringen av det videregående opplæringstilbudet. Ved sistnevnte foreslår vi å inkludere arbeidslivets behov i lovtekstens formulering.

Hva gjelder opplæringskontor støtter Spekter alternativ 1 blant forslagene til § 7-5 Godkjenning av lærebedrifter og alternativ 1 blant forslagene til § 7-6 Krav til lærebedrifter. Utover dette støtter vi også forslagene til § 9-5 om overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring og forslaget til § 8-1 om rådgivende organ for fag- og yrkesopplæringen.

I det følgende vil vi utdype og supplere disse momentene.

Kapittel 39 – Rådgivning
Spekter mener det er viktig med god karriereveiledning i skolen, både for samfunnet, arbeidslivet og den enkelte elev. Elever trenger god informasjon om utdanningsmuligheter, yrker og arbeidsmarked for å kunne ta informerte valg som oppleves som riktige og meningsfulle. Dette øker sannsynligheten for motivasjon og trivsel, noe som er viktig for å lykkes i utdanning og arbeidsliv. Gjennom dette bidrar karriereveiledning i skolen også til tilgang på og mobilisering av arbeidskraft samt verdiskaping.

I dag er reglene om rådgivning i skolen utformet som en rett for elevene. Departementet foreslår å fjerne rettighetsformuleringen og at bestemmelsen heller utformes som en plikt for kommune og fylkeskommunene til å sørge for at elevene får nødvendig rådgivning. Dette vil innebære at skolene aktivt må vurdere behovet for rådgivning og ta initiativ til å gi elevene den rådgivningen de trenger.

Spekter støtter forslaget om at kommunen og fylkeskommunen får en plikt til å sørge for at elevene får den rådgivningen de trenger. Vi mener det er viktig å styrke systemet for karriereveiledning i skolen, og å sikre at alle elever fra og med grunnskolen - inkludert lærlinger - får rådgivning og karriereveiledning av god kvalitet.

Videre støtter Spekter også forslaget til ny § 10-8 om at kommune og fylkeskommune har plikt til å gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for, og at karriereveilednings-/rådgivningstilbudet naturligvis skal anses som slik informasjon.

Spekter mener betegnelsen utdannings- og yrkesrådgivning bør endres til karriereveiledning, og støtter Kompetanse Norges poenger i høringssvaret til NOU 2019:23. Begrepet er dekkede for den tjenesten som forventes å gis, er allerede mye brukt, anses som et presist begrep i fagmiljøene både nasjonalt og internasjonalt, og som Kompetanse Norge også påpeker, er det nødvendig med en enhetlig begrepsbruk.

I tillegg mener Spekter at å endre betegnelsen fra utdannings- og yrkesrådgivning til karriereveiledning vil bidra ytterligere til å tydeliggjøre skillet mellom rådgivning knyttet til utdannings- og yrkesvalg og den sosialpedagogiske rådgivningen. Dette er også bakgrunnen for at Spekter støtter forslaget om at utdannings- og yrkesrådgivning og rådgivning om sosiale og personlige forhold reguleres i hver sin bestemmelse i loven.

Å stille tydeligere krav til kompetanse hos de som jobber med karriereveiledning vil ha stor betydning for profesjonaliseringen av karriereveiledningsfeltet. Spekter mener derfor at karriereveileder må ha kompetanse innen områdene som løftes frem i kompetansestandardene for karriereveiledning i skolen jf. nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning og Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen. Videre må det legges mer vekt på karriereveiledning i skolen, særlig i ungdomskolen og i videregående opplæring.

I tråd med bl.a. NOU 2019:23 Ny opplæringslov og Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen foreslår departementet i lovforslaget at de som har læretid i bedrift skal få tilgang på karriereveiledning (utdannings- og yrkesrådgivning) og rådgivning om sosiale og personlige forhold. Spekter støtter forslaget, men vi vil understreke at det er avgjørende at karriereveilednings- og rådgivningstilbudet gjøres tilgjengelig for alle elever og lærlinger der de er. Dette vil ikke bli realiteten dersom tilbudet begrenses fysisk til skolen lærlingen sist gikk på, fordi lærlingene kan ha læretid og/eller bosted langt unna denne skolen.

Ifølge § 13-3 f har fylkeskommunen plikt til å gi gratis karriereveiledning til innbyggere i fylkeskommunen. Spekter mener at denne bestemmelsen også må inkludere lærlinger, uavhengig av bosted. Dette for å sikre et tilstrekkelig karriereveiledningstilbud til lærlinger med læreplass utenfor eget fylke.

Karriereveiledningen i skolen bør ha sammenheng med den øvrige karriereveiledningen som fylkeskommunene er ansvarlige for, for å sørge for kvalitet i tilbudet.

Kapittel 40 – Rett til videregående opplæring
Spekter støtter å gjøre endringer i Opplæringsloven slik at tiltakene fra Fullføringsreformen også omfattes av lovteksten, herunder forslagene til § 5-1 og § 18-3 om å utvide retten til videregående opplæring for ungdom og voksne slik at den gjelder fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, samt forslaget til § 18-4 om å innføre en yrkesfaglig rekvalifiseringsrett for dem som har studie- eller yrkeskompetanse fra før.

Når det gjelder forslaget til § 5-3 om å lovfeste at samfunnets behov for kompetanse skal tillegges stor vekt ved dimensjoneringen av det videregående opplæringstilbudet, foreslår Spekter å endre formuleringen til å også eksplisitt inkludere arbeidslivets behov:

Fylkeskommunen skal i planlegginga og utbygginga av det vidaregåande opplæringstilbodet leggje stor vekt på kva kompetanse samfunnet – og arbeidslivet – treng.

Fylkeskommunen er i mange tilfeller den eneste kompetanstilbyderen til arbeidslivet i mange av lærefagene. Det betyr at disse fagutdanningene ikke tilbys av andre utdanningsinstitusjoner og dermed ikke suppleres av annen utdanningskapasitet. Dette underbygger viktigheten av god sammenheng mellom dimensjoneringen av tilbudet og arbeidslivets behov. Videre må fylkeskommunene har et bredt perspektiv på sine utdanningstilbud for å bidra til å sikre rett kompetanse, arbeidsplasser og bosetting.

Kapittel 42 – Opplæring i bedrift
Opplæringskontor
Spekter mener det er viktig med en tydelig ansvarsavklaring mellom lærebedrifter og opplæringskontor. Vi mener opplæringskontor ikke bør kunne innta rollen som lærebedrift, men at opplæringskontoret skal være en enhet for samarbeid mellom lærebedrifter. Dette innebærer at de blant annet støtter og bistår medlemsbedriftene i ulike oppgaver. Ansvaret som knytter seg direkte til opplæringen og arbeidsforholdet bør imidlertid ligge til lærebedriftene.

Basert på dette støtter Spekter alternativ 1 blant forslagene til § 7-5 Godkjenning av lærebedrifter og alternativ 1 blant forslagene til § 7-6 Krav til lærebedrifter.

Utover dette er det viktig å understreke at det ikke må bli krav om å være medlem av et opplæringskontor for å være lærebedrift. Selv om mange av Spekters medlemsvirksomheter som er tilknyttet eksterne opplæringskontor er godt fornøyde med opplæringskontorenes bidrag, er det også flere virksomheter som gjør et betydningsfullt arbeid som lærebedrift uten å være medlem av et eksternt opplæringskontor. Dette ser vi blant annet eksempel på i spesialisthelsetjenesten, der slike erfaringer samt økt satsing på lærlinger, har ført til at etablering av interne lærlingekontor i sykehus nå er omtalt som et mål i Helse- og sykehusplan (Meld. St. 7 (2019-2020)).

Yrkesopplæringsnemndas rolle

Riktig dimensjonering av utdanningstilbudet i fag- og yrkesopplæringen har stor betydning for tilgangen på arbeidskraft lokalt, verdiskaping og produktivitet. For å sikre god dimensjonering i tråd med arbeidslivets behov for arbeidskraft er det avgjørende at yrkesopplæringsnemndenes faglige vurderinger og råd har en reell innflytelse og at y-nemndenes rolle ikke svekkes. Yrkesopplæringsnemndene er et av fylkeskommunens viktigste redskaper for utvikling av fag- og yrkesopplæringen, og dermed også svært viktig for fylkeskommunens kvalitets- og formidlingsarbeid.

Kapittel 44 – Overgangen fra grunnskolen til den videregående opplæringen
Spekter er opptatt av at elevene på ungdomstrinnet forberedes godt til videregående opplæring. Statistiske analyser viser at elever med lave prestasjoner fra grunnskolen har større risiko for frafall i videregående. Sammen med tidlig nok innsats og god karriereveiledning, vil trygge og gode overganger mellom grunnskolen og den videregående skole, være viktige faktorer for å motvirke frafall.

Spekter støtter derfor forslaget til § 9-5 om å innføre en plikt for kommunen til å samarbeide med fylkeskommunen om elevenes overgang fra grunnskolen til den videregående opplæringen og om å innføre en plikt for fylkeskommunen til å sørge for at elevene får en trygg og god overgang fra grunnskolen til den videregående opplæringen. Her kan faget «utdanningsvalg» utgjøre en god samarbeidsarena.

Kapittel 46 – Utvalg, råd, læreplangrupper og klagenemnder som er oppnevnt av staten
Spekter støtter forslaget til § 8-1, om å videreføre regulering i loven om at departementet skal oppnevne Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY), faglig råd og læreplangrupper, og videre at dette fastsettes i én felles bestemmelse, i motsetning til dagens tre. Vi vil samtidig understreke viktigheten av at partsorganene i trepartssamarbeidet innen fag- og yrkesopplæringssystemet har tydelig hjemmel i loven. At Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og de faglige rådene omtales i Opplæringsloven bidrar til å sikre trepartssamarbeidets forankring, legitimitet og innflytelse.