God kompetansepolitikk er god arbeidslivspolitikk.

Under finner du nærmere beskrivelser av noen områder Spekter mener er sentrale og relevante for kompetansepolitikken.

Kompetansebehovene

Å ha god kunnskap om kompetansebehovene til arbeidslivet på både kort og lengre sikt er avgjørende for utformingen av utdanningssystemet og for de valgene både den enkelte og virksomhetene skal gjøre. Ikke minst er det viktig at både unge og voksne får en god karriereveielening, som gjør dem i stand til å foreta gode, kvalifiserte valg, slik at det blir best mulig samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse.

Ifølge Kompetansebehovsutvalget vil det fremover bli økende mangel på nødvendig kompetanse innen områder som krever fag- og yrkesopplæring, for IKT-fag og en del helsefaglige utdanninger.

Spekter jobber derfor for at fag- og yrkesopplæringen skal være best mulig, at det skal være tilgjengelige læreplasser, samt gode og relevante helsefaglige utdanninger tilpasset arbeidslivets behov.

Spekter er opptatt av at innholdet i utdanningene skal være tilpasset behovene i arbeidslivet. Den enkeltes evne til å lære, fornye, kommunisere og samhandle med andre vil være viktig for evnen virksomheter og arbeidslivet har til innovasjon i arbeidsprosesser og til å forbedre produktiviteten.

Spekter mener at dette også er med på å definere fremtidige kompetansebehov, og at utdanningssystemet også må svare ut disse behovene.

Spekter var representert i Kompetansebehovsutvalget (KBU) som i en treårsperiode (2017-2020) la frem årlige rapporter om kompetansebehovene i Norge. Rapportene finner du under lenker på denne siden.

Tidlig nok innsats og grunnleggende ferdigheter

At unge fullfører grunnskole og videregående opplæring er avgjørende både for den enkelte og samfunnet. Å ikke fullføre videregående opplæring gir høy risiko for utenforskap fra arbeidslivet både på kort og lang sikt.

Frafall fra videregående utdanning er fortsatt et betydelig problem. Tilgangen til kompetent og kvalifisert arbeidskraft blir lavere enn den ellers ville ha vært, og mange står i fare for å falle varig utenfor arbeidslivet. Tidligere innsats i barnehage og de første barneskoletrinnene, samt pedagogikk av høy kvalitet i barnehage og skole, er derfor viktig for å motvirke frafall senere.

Lave skoleprestasjoner gjennom grunnskole og ungdomsskole er den viktigste årsaken til manglende fullføring i videregående opplæring. Det er derfor avgjørende at elever som opplever manglende mestring i ett eller flere fag får den hjelpen de trenger tidlig nok, og at det etableres nødvendige forutsetninger for å kunne gå videre.

Tidlig nok innsats i utdanningsløpet og høy grad av fullføring i videregående opplæring er derfor viktig for å kunne mobilisere mest mulig arbeidskraft og for å skaffe arbeidslivet den kompetansen det trenger.

Å ha grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT er helt avgjørende i dagens arbeidsliv. Det er anslått at 800.000 voksne har så lave grunnleggende ferdigheter innen disse områdene at de har store utfordringer med å kunne stå i og beholde jobben, ikke minst ved omstillinger.

Det å sikre grunnleggende ferdigheter både hos barn, unge og voksne er derfor den viktigste grunnleggende utfordringen både for utdannings- og kompetansepolitikken.

Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Spekter er sammen med myndighetene og de andre hovedorganisasjonene i arbeidslivet en av partene i den nasjonale kompetansepolitiske strategien. Denne strategien ble utarbeidet i 2017 og gjelder fortsatt.

Bakgrunnen for strategien er at det ligger et stort potensial i å utvikle og bruke befolkningens kompetanse bedre. I strategien er partene enige om å:

  • bidra til at det gjøres gode valg for den enkelte og samfunnet
  • arbeide for bedre læringsmuligheter og god bruk av kompetanse i arbeidslivet.
  • styrke kompetansen til voksne med svake grunnleggende ferdigheter, svake norsk- og/eller samiskferdigheter og lite formell kompetanse.

Strategien inneholder en rekke tiltak som gjør det mulig å arbeide for disse målene. Strategien følges opp av Kompetansepolitisk råd, som ledes av høyere utdannings- og forskningsministeren. Spekter deltar i Kompetansepolitisk råd.

Det jobbes nå med å revidere strategien. Målet er at dette arbeides sluttføres i løpet av 2021.

Du finner lenke til den nasjonale kompetansepolitiske strategien under lenker på denne siden. 

Virksomheten som læringsarena

Spekter mener det må legges mer vekt på virksomheten som læringsarena. Samtidig som virksomhetene må legge vekt på kompetanseutvikling av egne medarbeidere, må også virksomhetens betydning som læringsarena anerkjennes og få økt anerkjennelse i den nasjonale kompetansepolitikken.

Endringer i arbeidsmarkedet krever også at voksne i større grad enn før må rekvalifisere seg. Dette vil kreve mer fleksible kvalifikasjonsmodeller og behov for livslang karriereveiledning. Samtidig må den enkelte motiveres til å ta større ansvar for egen kompetanse og karriereutvikling utover det arbeidsgiver kan dekke som følge av virksomhetens behov.

Av den læringen voksne gjennomgår etter endt utdanning, viser anslag at 10 prosent skjer ved å ta formell etterutdanning, 20 prosent er ved å delta på kurs og lignende, og 70 prosent skjer gjennom det daglige arbeidet. Mye av læringen skjer altså gjennom å jobbe med kolleger og lære seg nye ting i de daglige arbeidsprosessene.

Når Spekter snakker med sine medlemmer om kompetanseutvikling, er medlemmene ofte mest opptatt av denne «70-prosenten» som skjer i det daglige arbeidet, naturlig nok. Men i den kompetansepolitiske debatten og i de kompetansepolitiske tiltak som settes inn på myndighetsnivå, er det lite reell oppmerksomhet rettet mot denne læringsarenaen. Som oftest rettes oppmerksomheten mot formell videreutdanning og kurs.

Dette er vel og bra, men Spekter har ved flere anledninger tatt til orde for at det også må tilrettelegges bedre fra myndighetenes side for den læringen som skjer daglig i virksomheten. Mange virksomheter har lite erfaring med og kunnskap om hvordan de skal få fart på læringen i egen virksomhet. Da kunne det vært svært nyttig å ha tilgjengelig verktøy og metoder, beste praksis og et kunnskapsgrunnlag, som virksomhetene kunne benytte seg av.

For å få bedre oversikt over hvordan Spekters medlemmer arbeider med læring i egen virksomhet, har Spekter igangsatt et prosjekt sammen med NIFU (NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) hvor noen medlemmer blir dybdeintervjuet. NIFU foretar også en litteraturgjennomgang over temaet. Prosjektet ferdigstilles høsten 2021.