Med bakgrunn i det vedtatte statsbudsjett for 2023 øker kravene til innsparing og omstilling i offentlig sektor, samtidig som kvalitet og tilgjengelighet skal ivaretas og aller helst økes. For at velferdsstaten skal være bærekraftig, må offentlig sektor fortsette arbeidet med omstilling og produktivitetsfremmende tiltak.

Produktivitetskommisjonen leverte sin siste rapport i februar 2016. Hovedkonklusjonen i rapporten er at produktiviteten i Norge har falt siden 2005, sammenlignet med land vi samhandler med. Denne produktivitetssvekkelsen fører til at de offentlige budsjettene vil bli for små til å dekke det høye nivået på velferdsstatens ytelser. Når kravene til innsparing og omstilling i offentlig sektor øker som følge av mindre økonomisk handlingsrom, mener Spekter at det må iverksettes tiltak for å hente ut produktivitetsgevinster i offentlig sektor. Det gjelder både statlig og kommunal forvaltning og de bevilgningsfinansierte virksomhetene som er offentlig eid.  De bevilgningsfinansierte virksomhetene må sikres bedre rammevilkår for omstilling.  

Spekter mener Produktivitetskommisjonens anbefalinger for omstilling av offentlig og privat sektor bør hentes frem på nytt. Kommisjonen støttet blant annet flertallet i Arbeidstidsutvalgets forslag om endringer i arbeidstidsreglene, slik at de er bedre tilpasset dagens behov. I tillegg presiserte kommisjonen behovet for mindre detaljstyring i offentlig sektor, og behovet for å etablere tilstrekkelig bred politisk støtte for å kunne gjennomføre større reformer. Produktivitetskommisjonen understreket i tillegg behovet for at utdanning må tilpasses arbeidslivets behov, og at veksten i befolkningens utdanningsnivå må komme på områder som er direkte knyttet til innovasjon og verdiskaping. 

Spekter vil ta til orde for at det bør nedsettes et nytt utvalg som ser på grunnlaget for innovasjon og omstilling i offentlig og privat sektor, og komme med nye forslag til produktivitetsfremmende tiltak, og samtidig kartlegge hindringer for nødvendig omstilling.  

De økonomiske rammebetingelsene gjør det helt nødvendig med en debatt om hvilken standard det er rimelig å forvente på velferdstjenestene og hvordan ressursene skal prioriteres. Dersom offentlig sektor ikke innfrir ønsket kvalitet på velferdsgodene som finansieres av fellesskapet, kan det bidra til redusert tillit og skattevilje. Et sentralt spørsmål må være hva slags rettigheter og garantier samfunnet skal ta seg råd til, særlig i velferdspolitikken. Det bør også diskuteres ulike prioriterings- og rasjoneringsmekanismer, som innretning av egenandeler og finansiering og organisering av tilbudene. Debatten må også ta opp grensene for det offentliges ansvar opp mot individets ansvar for eget liv. Spekter mener det er naturlig at en ny produktivitetskommisjon også vurderer denne type problemstillinger.  

Forenklinger bidrar til økt verdiskaping for både næringsliv og forvaltning. Forenklingsarbeidet er i tillegg en viktig faktor for effektivisering for både privat og offentlig sektor. Et vellykket forenklingsarbeid bidrar til å fremme effektiv ressursbruk, styrke konkurransekraften til norsk næringsliv og trygge arbeidsplasser. Spekter mener det er et stort uutnyttet potensial som ligger i å bedre kvaliteten på utredninger for regelverksendringer og lovforslag, samt å gjennomgå ulike rapporterings- og dokumentasjonskrav for næringslivet og offentlig sektor. Spekter mener etableringen av Regelrådet fyller en viktig rolle i norsk forvaltning ved å bedre utredningskvaliteten for nye lovforslag. Spekter mener forenklingsarbeidet bør ha høy prioritet fremover gjennom at det bl.a. bør utarbeides en samlet oversikt over alle rapporterings- og dokumentasjonskrav som er pålagt næringsliv og offentlig sektor.  

Offentlige tjenester må styres og organiseres godt 

Utskilling av offentlig tjenesteproduksjon i egne selskaper, med deregulering og etablering av markeder, har vært et viktig virkemiddel i modernisering av forvaltningen. Erfaringene viser at de fleste av disse omstillingene har vært vellykkede. Det produseres bedre og flere tjenester enn før, til lavere kostnader. Det er fortsatt mye tjenesteproduksjon igjen innenfor forvaltningen, og derfor et grunnlag for å vurdere ytterligere utskilling av offentlige virksomheter. I dag er det en tendens til at det motsatte skjer, for eksempel ved ønske om rekommunalisering av tjenesteproduksjon innen områder som barnehager og kollektivtrafikk. Spekter mener mer av tjenesteproduksjonen kan skilles ut i egne selskaper. Dette bør være en del av mandatet til en ny produktivitetskommisjon.

Forvaltningspolitikken legger grunnlaget for hvordan offentlig sektor styres og organiseres. God forvaltningspolitikk er avgjørende for effektiviteten og legitimiteten til velferdsstaten, men det er liten interesse for dette politikkområdet. Spekter mener det er behov for et større engasjement og debatt om forvaltningspolitikk. 

Perspektivmeldingen må få større politisk relevans 

Regjeringens Perspektivmelding er et av de viktigste politiske dokumentene som legges frem. Hensikten med Perspektivmeldingen er å gi de folkevalgte mulighet til å vurdere bærekraften i offentlige finanser flere tiår frem i tid, og løfte debatten om de store veivalgene for norsk økonomi. Spekter mener at Perspektivmeldingen fortjener en mer fremtredende plass i samfunnsdebatten som et aktivt styringsdokument i den årlige budsjettpolitikken. Vi er derfor tilfredse med at regjeringen har varslet at meldingene fremover skal legges frem tidligere i stortingsperioden. Spekter vil jobbe for at oppfølgingen av meldingen blir debattert som en egen sak årlig, gjerne i forbindelse med statsbudsjettet. Det vil kunne bidra til å sikre en mer helhetlig og langsiktig økonomisk politikk, og skape større forståelse for de langsiktige utfordringene.  

Offentlig eierskap må videreutvikles 

Utøvelsen av offentlig eierskap har vært et sentralt tema for Spekter helt siden etableringen. Tanken bak de store reformene rundt tusenårsskiftet var mer politisk styring i stort og mindre detaljstyring. Virksomheten skulle få større autonomi og ledelsen større handlingsrom. 

Spekter vil arbeide for at offentlige eiere utøver eierskapet i tråd med prinsippene for god eierstyring. Tydelig ansvars- og rolledeling mellom eier, styret og daglig ledelse er en viktig del av dette. Betydningen av en tydelig ansvars- og rolledeling blir mer tydelig når kravene til effektivisering og omstilling nå vil øke som følge av at landet er inne i en økonomisk utfordrende situasjon. Virksomhetene må ha tilstrekkelig handlingsrom til å kunne drive nødvendig omstillingsarbeid. Dette kan utfordres når stadig flere krav og forventninger stilles til statlig eide virksomheter gjennom eierstyringskanalen.

Gjennom eierskapsmeldingene har antallet forventninger til statlig eide selskapene økt de siste årene, og den siste eierskapsmeldingen (2022) lanserer en rekke nye forventninger til statlig eide selskaper. Staten forventer blant annet at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp i tråd med Parisavtalens mål, og rapporterer om måloppnåelse. Regjeringen introduserer i tillegg nye forventninger knyttet til naturmangfold og økosystemer, lederlønninger, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og til åpenhet og rapportering. Spekter mener at det kan være gode grunner til å bruke statlig eierskap som et virkemiddel for å nå mål av stor samfunnsmessig betydning. Samtidig er det viktig at ikke styring gjennom forventninger ender opp i mer detaljstyring og ressurskrevende rapporteringsregimer, og at rolle- og ansvarsdelingen ikke utfordres.

Videre er det viktig med forutsigbarhet. Dette gjelder særlig de økonomiske rammebetingelsene som avkastnings- og utbyttepolitikk. Spekter mener også at det finnes mer hensiktsmessige virkemidler for å utøve sektorpolitikk enn gjennom eierrollen, som for eksempel økonomiske virkemidler og reguleringer.  

Lederes handlingsrom utfordres 

Lederes handlingsrom er et viktig tema for Spekter. Forskning viser at 6 av 10 toppledere i statlig eide selskap og foretak opplever å ha et adekvat handlingsrom. Sektorselskapenes toppledere har størst handlingsrom, mens helseforetakenes toppledere har minst handlingsrom. 

Sektorstyring er mer enn eierstyring. Det innebærer også bruk av regulering og økonomiske virkemidler. Samtidig ser vi at sektorstyringen varierer. Spekters medlemsvirksomheter er sentrale aktører innen sektorer som helse, samferdsel og kultur. Dette er tre sektorer med helt forskjellige styringsprinsipper. Dette er temaet i rapporten «Og bakom synger Stortinget – Statens sektorpolitiske styring (PDF, 1MB)», som professor Tom Colbjørnsen har utarbeidet på oppdrag fra Spekter. Rapporten peker på at Stortinget har en sentral rolle også knyttet til virksomhetenes handlingsrom.   

Det er flere utviklingstrekk som utfordrer det organiserte arbeidslivet, og dermed rammebetingelsene for ledelse i den norske modellen. Den teknologiske utviklingen med digitalisering av stadig flere funksjoner og tjenester vil bidra til at en del yrkesgrupper som i dag har høy organisasjonsgrad etter hvert vil falle bort. Nye yrkesgrupper med andre preferanser knyttet til regulering og lønnsdannelse vil komme til. Oppslutningen om tariffavtalen som utgangspunkt for lønns- og arbeidsforhold vil ikke nødvendigvis være like sterk som det vi har hatt tradisjon for. Allerede ser vi eksempler på virksomheter som ikke ønsker å organisere seg fordi de frykter detaljrike og uhensiktsmessige tariffavtaler som det er krevende å få endret når rammebetingelser, markeder og samfunnet endrer seg.  

Hvis slike utviklingstrekk blir forsøkt håndtert ved å laste inn stadig flere krav og reguleringer i det organiserte arbeidslivet, får dette betydning for konkurranseevne og utøvelse av ledelse i disse virksomhetene.  

I en rapport utarbeidet av professor Tom Colbjørnsen på oppdrag fra Spekter, «En tredje styringskanal? - Forventningsbasert eierstyring for bærekraftig måloppnåelse», pekes det på at statens krav til selskapene om å rapportere og dokumentere sine resultater og systemer oppleves som både økende og mer detaljerte. Noen av intervjuene med ledere i Spekters medlemsvirksomheter avdekket en tiltakende uro for at ressursene som går med til å rapportere overstiger rapporteringens bidrag til å fremme bærekraft, særlig på områder som åpenhet og mangfold. Spekter vil derfor ha oppmerksomhet på hvilke konsekvenser de samlede virkningene av reguleringene gir for lederne. 

Ifølge undersøkelser opplever ledere særlig at stadige politiske omkamper og endring av rammebetingelser begrenser deres handlingsrom og gjennomføringskraft. Politisk forutsigbarhet er det de etterspør.  

EØS-avtalen er svært viktig for Norges konkurransekraft. Den gir oss bedre tilgang til det europeiske markedet, flere og billigere varer, tjenester og arbeidskraft. Samtidig utfordrer avtalen ledernes handlingsrom på ulike områder. Gjennom EØS-avtalen er det en rekke reguleringer som påvirker norske bedrifter og arbeidsplasser. Det er til sammen iverksatt mer enn 11 000 EU-rettsakter i nasjonal lovgivning. Disse reglene er gjort gjeldende på forskjellige måter i Norge, men de fleste i form av forskrift eller lov, gjennom direktiver og forordninger. I de siste årene har vi sett en utvikling der det særlig på arbeidslivsområdet har kommet stadig flere reguleringer som har sitt utspring i etterlevelsen av EØS-avtalens forpliktelser. Det er også eksempler på at Norge i implementeringen av EU-direktiv, går lenger enn direktivet gjør, med den følge at handlingsrommet for ledere blir mindre enn nødvendig. Dette ble nylig aktualisert i regjeringens forslag til implementering av Arbeidsvilkårsdirektivet, hvor det foreslås endringer i norsk rett som ikke vil føre til annet enn å gi virksomhetene og ledere betydelig merarbeid. Det kan også på enkelte områder være formålstjenlig at myndighetene utfordrer EØS-avtalen, for nettopp å sikre dens legitimitet. Spekter mener derfor det er behov for å synliggjøre og kartlegge hvordan EØS-avtalen påvirker ledernes handlingsrom, og i hvilken grad nye reguleringer bidrar til å hemme omstillingsarbeidet i virksomhetene.  

Spekter vil fortsette å dokumentere og påvirke rammer for ledelse og lederes handlingsrom i en stadig mer kompleks virkelighet. Et tillitsfullt og konstruktivt samarbeid med de tillitsvalgte er selvsagte elementer i den norske ledelsesmodellen.