Norge har en liten og åpen økonomi, og er dermed avhengig av internasjonal handel og samarbeid.  Ekspansjonsmulighetene, kapitaltilgang og effektivitet- og innovasjonsfremmende konkurranse er begrenset dersom vi kun baserer oss på innenlandsk konsum og produksjon. En åpen økonomi og økt globalisering har gitt oss bedre tilgang til et stadig større marked, flere og billigere varer, tjenester og arbeidskraft, enklere tilgang til teknologi og kunnskap og bedre tilgang til kapital. Videre gjør økt mobilitet og lavere transportkostnader det lettere å forflytte seg på tvers av landegrenser både i forbindelse med arbeid og fritid. Samtidig har vi et høyt lønnsnivå som svekker vår kostnadsmessige konkurranseevne. Norge er fortsatt svært petroleumsavhengig. Inntektene fra petroleumsvirksomheten utgjør nesten halvparten av eksportinntektene og en femdel av statens inntekter.

Globalisering gir fordeler og utfordringer

Norsk økonomi har så langt kommet særlig godt ut av globaliseringstrenden, da det vi selger til utlandet har hatt en bedre prisutvikling enn det vi kjøper fra utlandet. Norge har over lang tid hatt en positiv handelsbalanse, og dette har vært viktig for vår økonomiske vekst.

Den senere tid har vi sett en økende motstand mot globalisering, gjerne i form av økt proteksjonisme for å beskytte arbeidsplasser mot internasjonal konkurranse. Økt globalisering har også negative virkninger for deler av samfunnet. Arbeidsinnvandring fra, og handel med land med lavere kostnadsnivåer, har utkonkurrert nasjonale virksomheter og arbeidstakere. Det gjør at enkelte taper på økt globalisering, i det minste på kort sikt. Dette har ført til et skifte i retning av økt proteksjonisme i flere land.  Diskriminerende handelstiltak som importrestriksjoner, krav om lokalt innhold og handelsvridende subsidier har økt mer enn liberaliserende tiltak de siste årene.

«Lokale» hendelser spres globalt

En mer integrert verden medfører også at «lokale» hendelser sprer seg globalt. Det vil si at antall hendelser som påvirker oss øker, men også at «lokale» hendelser kan få desto større konsekvenser. Dette så vi blant annet under finanskrisen i USA og med koronapandemien. 

Krigen i Ukraina har gitt ringvirkninger som har påvirket Norge på en annen måte enn hva pandemien gjorde. Krigen har ført til en energikrise, som igjen bidrar til rekordhøy inflasjon i Europa. Energikrisen og inflasjonen har blitt «importert» til Norge, og sprer seg videre til andre varer og tjenester. Prisveksten gjennom 2022 er betydelig høyere enn inflasjonsmålet, og for å få bukt med den høye prisveksten har styringsrenten økt betydelig det siste året, riktignok fra et lavt nivå etter pandemien. Staten hadde gjennom 2022 olje- og gassinntekter som er dobbelt så høye som noen gang før, men på tross av rekordhøye inntekter, er statsbudsjettet for 2023 stramt for å holde prisøkningen i sjakk. Det er ventet at høy styringsrente kombinert med et stramt statsbudsjett for 2023 vil føre til lavere aktivitet i norsk økonomi, slik at den kraftige sysselsettingsveksten vi så gjennom 2022 vil snu, og at arbeidsledigheten vil øke.

Den globale økonomien har blitt svekket som følge av at krigen i Ukraina har medført betydelige forstyrrelser i verdenshandelen, kombinert med prissjokk som fører til høy inflasjon og medfølgende strammere økonomiske tilstander. De globale effektene av krigen merkes best i Europa og Sentral-Asia, men også i andre deler av verden merkes konsekvensene av krigen i Ukraina.

Ukraina er en svært viktig «brødkurv», og i 2021 stod landet for omtrent halvparten av verdens eksport av solsikkeolje, 12 prosent av maiseksporten og 11 prosent av verdens hveteeksport. Russland på sin side er en av verdens største eksportører av olje og gass, og omtrent tre fjerdedeler av gassen og halvparten av olje de utvinner, ble solgt til Europa før krigen brøt ut. Russisk olje, gass og kull stod for en tredjedel av EUs energikonsum i 2020.

Som en følge av Russland og Ukrainas rolle som store eksportører av matprodukter, olje og gass, har krigen i Ukraina hatt ringvirkninger som har spredd seg over hele verden. Dette merkes bl.a. i form av prissjokk i markedet for gjødsel, rekordhøyt prisnivå på matvarer og energipriser som har skutt i været, blant annet på grunn av at prisen på naturgass i Europa steg til et nivå ti ganger høyere enn nivået i 2020.

Den kraftige økningen i levekostnader som har oppstått i kjølvannet av krigen i Ukraina merkes over hele verden, også i Norge. Verdensbanken frykter at krigen i Ukraina, kombinert med andre faktorer, kan føre 95 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom. I tillegg har krigen så langt drevet nærmere åtte millioner mennesker på flukt til andre land i Europa og det må fortsatt ventes at et betydelig antall flyktninger også vil ankomme Norge. Foreløpige tall fra myndighetene tilsier en mengde på 70 000 totalt, fordelt jevnt på årene 2022 og 2023. Spekters holdning er at dette må ses på som ressurser som vil være her over lang tid, og at utdanning, arbeid og arbeidsrettet aktivitet må ta innover seg dette perspektivet. En betydelig usikkerhet knytter seg også til om dette vil medføre flere familiegjenforeninger og omfanget av dette. Det kan i tillegg forventes et større antall flyktninger med krigsskader og pensjonister som ikke lar seg inkludere i arbeidslivet, og som dermed legger et potensielt større press på velferdsordningene.