Av Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Arbeidsgiverforeningen Spekter, i Klassekampen 2. oktober.

I innlegget unnlater Heier blant annet å opplyse om at teatre, orkestre og opera i dag har den beste innskuddspensjonsordningen det etter loven er mulig å få og langt bedre enn det de fleste andre arbeidstakere har.

Heier ser også bort fra at dagens innskuddspensjonsordning ikke skiller mellom kvinner og menn eller den enkeltes helse, utdanning, geografisk bosted eller andre sosiokulturelle forskjeller. Dette i motsetning til livsvarige pensjonsytelser, der mye av pensjonssparingen omfordeles fra lavtlønnede til høytlønnede, fra lavt utdannede til høyt utdannede og fra de med dårlig helse til de med god helse.

Det er en kraftig feilslutning når Heier insinuerer at kulturdirektørene ønsker å ha innskuddspensjon fordi de vil tjene på en slik ordning. Det kulturdirektørene imidlertid er opptatt av, er en forutsigbar og trygg økonomi for kulturinstitusjonene og at de ansatte får mest mulig i pensjon for de pengene som settes av til pensjon.

Det er videre trist og alvorlig at tillitsvalgte som Heier fortsetter å fremsette usanne beskyldninger om at Spekter løper fra løfter gitt i 2016. Han burde være godt kjent med at avtalen om innskuddspensjon i 2016 ble inngått midlertid med henvisning til at det den gang var prosesser knyttet til endring av tjenestepensjonsordningene. Partene protokollerte i 2018 at de forhold som begrunnet midlertidig løsning ikke var avklart, noe de fortsatt ikke er.

Heier ser også bort fra at ca. 40 prosent av lønnskostnadene i scenekunstsektoren er lønn til frilansere. Disse arbeidstakerne som er viktige for institusjonene vil ikke få den hybridpensjonen organisasjonene krever, da deres ansettelsesforhold er under 12 måneder. Dette i motsetning til i en innskuddspensjonsordning der de kan spare opp pensjonskapital på en egen pensjonskonto uavhengig av lengden på ansettelsesforholdet.