Dette er et innlegg av Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Dagsavisen 7. juni 2024.

Derfor tror jeg regjeringen i forslaget til Nasjonal transportplan har lyktes med å gi folket det de vil ha. Det er en retning Stortinget burde bidratt til å forsterke.

I stedet har opposisjonen funnet frem til en rekke nyinvesteringer uten at de er enige om hvordan investeringene skal finansieres. Vi frykter resultatet nok en gang blir at det tas penger fra vedlikehold av riksveier og jernbane.

Sett av en krone til vedlikehold for hver krone til investering

Manglende vedlikehold koster Norge dyrt. Da Randklev bru på Dovrebanen raste sammen under ekstremværet «Hans» i fjor, rammet det store deler av person- og godstrafikken mellom Oslo og Trondheim. Gjenoppbyggingen av broen tok ni måneder og kostet over 400 millioner kroner, i tillegg til ytterligere millioner av kroner i kompensasjon til togselskapene som ble forhindret fra å kjøre på strekningen. Med en bedre vedlikeholdssatsing fra myndighetene kunne Randklev bru vært flomsikret før ekstremværet kom. Faktisk kunne man flomsikret hundre broer for prisen av én bro som må gjenoppbygges.

Dette er en av grunnene til at Spekter har foreslått å innføre en vedlikeholdsnøkkel som sier at for hver krone som brukes på nyinvesteringer i vei og jernbane må det samtidig bevilges én krone til vedlikehold. I statsbudsjettet for 2024 ville denne nøkkelen medført en omprioritering av 10 milliarder kroner fra nyinvesteringer til vedlikehold. I forslaget til Nasjonal transportplan fra mars i år tar regjeringen noen riktige skritt i denne retningen.

De siste estimatene tilsier at det samlede vedlikeholdsetterslepet for jernbanen og riksveiene vil nærme seg 70 milliarder kroner ved utgangen av 2024. For fylkesveiene alene er vedlikeholdsetterslepet på omkring 100 milliarder kroner. Selv om regjeringen nå har lagt opp til en dreining av samferdselsbudsjettene i retning av mer vedlikehold, er det altså langt frem til målet.

Dårlig infrastruktur svekker arbeidslinjen

Når infrastrukturen er for dårlig, rammes alle deler av samfunnet. I en undersøkelse Spekter gjennomførte for en tid tilbake svarte halvparten av befolkningen at reisetiden til og fra jobb er avgjørende for om de kan jobbe heltid. 15 prosent av nordmenns inntekt går nå til transport. Aller mest går til bil, blant annet fordi mange norske familier har to biler for å få hverdagen til å gå opp.

To av tre toppledere i Spekters topplederundersøkelse sier at arbeidskraftmangel er et økende problem. Ironisk nok kan feilslåtte samferdselssatsinger fra myndighetene altså bidra til å forsterke problemet.

Det kjedelige er ofte det beste

Det kan virke kjedelig å satse på vedlikehold og forebygging, men vi vet at det fungerer. Et eksempel ser vi på T-banen i Oslo, der vognsettene og signalanlegget skal oppgraderes frem mot 2029. Det nye signalanlegget vil ta over mer av styringen, noe som vil øke både kapasiteten og sikkerheten på T-banen. Det blir plass til flere reisende, og de kommer frem når de skal.

Kongen blir kanskje ikke invitert til å klippe snoren når anlegget er ferdig, slik han nok ville blitt om politikerne hadde brukt det mangedobbelte på en ny T-banetunnel. Likevel er dette et godt eksempel på hva infrastrukturen trenger fremover.

Under stortingsbehandlingen av forrige Nasjonal transportplan i 2021 ble det fremmet 372 enkeltforslag om i hovedsak nye prosjekter og såkalte «satsinger», de fleste som tillegg til regjeringspartienes egne forslag. Den tiden må være bak oss. Nå må våre folkevalgte prioritere å ta vare på det vi har. Da må de samtidig motstå fristelsen til å fremme nye forslag som er mer egnet for oppslag i lokale media enn for realistisk planlegging og utbygging.