Nok nå?
Debatten om fremtidens omsorg blir stadig mer polarisert, og stigmatiserende karakteristikker sitter stadig løsere. «Velferdsprofitører» og «bestemor på anbud» har vi hørt lenge. Under Arendalsuka karakteriserte en stortingsrepresentant de private aktørene som «bakterier» og «ugress». Er det ikke nok nå?
Innlegg i Dagsavisen 10. september 2018 av Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og samfunnspolitikk i Spekter
Det gledelige faktum at vi lever stadig lenger, gir behov for alle som kan levere gode og effektive velferdstjenester. Ifølge SSB vil det om bare 20 år være over dobbelt så mange over 80 år som i dag. Da trenger vi en pragmatisk politikk, som gjør at både offentlige og private aktører kan bidra. Ulike tjenesteytere kan lære av og utfylle hverandre, og slik styrke kvaliteten på tjenestene. Penger skal anvendes rasjonelt og effektivt, og aktørene må delta i det organiserte og seriøse arbeidslivet og tilby ryddige vilkår for de ansatte.
I en befolkningsundersøkelse Opinion utførte for Spekter i vinter, sa over halvparten at de tror velferdsordningene blir dårligere om 20 år, og nesten 40 prosent betaler gjerne selv for å få raskere behandling. Dette er et varsku i et land hvor det har vært bred oppslutning om at vi skal ha en offentlig finansiert helse- og omsorgssektor tuftet på verdier som likhet, trygghet og kvalitet. Men det betyr ikke at alt må drives av det offentlige. Det drives mye god velferd i regi av både offentlig og privat sektor.
Når debatten om fremtidens omsorgsbehov ikke handler om kvalitet, men fortoner seg som en polarisert sverdkamp for eller mot private, er vi på gal vei. Mange rykker ut og vil forby alle private aktører dersom et privatdrevet sykehjem leverer under pari. Jeg har imidlertid ikke hørt noen som vil forby alle kommuner å drive sykehjem selv om kvaliteten har sviktet på ett.
De som strør om seg med stigmatiserende merkelapper, bør også tenke over hva dette gjør med alle dyktige og engasjerte fagpersoner som jobber i private omsorgsvirksomheter. Å bli stemplet som velferdsprofitører, ugress og bakterier er lite motiverende, og kan påvirke både arbeidsglede og arbeidsmiljø.
Fremover bør vi bruke mer inne- enn utestemme når vi diskuterer hvordan vi best kan møte fremtidens omsorgsbehov. Og skal utestemmen brukes, vil i hvert fall jeg bruke min til å heie frem alle velferdsentreprenørene i både offentlig og privat sektor.