Barne-, likestillings og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen vil bedre likestillingen, og sier i Dagsavisen onsdag at hun vil pålegge bedriftene å utarbeide lønnsstatistikk fordelt på kjønn. Dette har vi alt avtalt i Spekters tariffavtaler. Arbeidslivs- og likestillingspolitikken har  imidlertid helt andre utfordringer enn mangel på lønnsstatistikk. Norske kvinner tjener i snitt bare ca. 60 prosent av det menn gjør, og den viktigste årsaken til forskjellen er den høye deltidsandelen blant kvinnene.

Jo flere barn en kvinne har, jo mindre jobber hun. Jo flere barn en mann har, jo mer arbeider han. Når begge foreldre er i arbeid, er det et puslespill å få hverdagen til å gå opp. Mange familier løser dette ved at mødrene jobber deltid, men når barna er store, går de ikke tilbake til heltid. Nær 90 prosent av deltiden er frivillig. Det er en myte at deltid er knyttet til småbarnsfasen - faktisk er det flere kvinner uten barn eller med barn over 16 år som jobber deltid, enn det er kvinner med småbarn som jobber deltid. Resultatet er mindre inntekt, større økonomisk avhengighet av andre, lavere pensjon, og mindre arbeidskraft til arbeidslivet.

Dette er den største likestillingsutfordringen vi har i dag, og den løses ikke uten videre med statistikk. Nesten halvparten av kvinnene sier de ville jobbet mer dersom de fikk arbeidstiden tilpasset sin livssituasjon, men i regjeringens arbeidslivsmelding er dette ikke omtalt. Vi kommer ikke til å klare de massive arbeidskraftsutfordringene vi vil få om noen få år, dersom vi ikke klarer å tilpasse arbeidstiden til individets ønsker og behov slik at flest mulig arbeidstimer leveres til arbeidslivet, selvsagt innenfor yttergrensene i Arbeidsmiljøloven. Dette vil også være det viktigste bidraget i å få hevet kvinners inntekt i Norge, og det er et ansvar som både Inga Marte Thorkildsen, partene i arbeidslivet, men også den enkelte kvinne og mann har.