Kjønnskvotering til styrer - fem grunner til at det er og blir en dårlig idé
Anne-Kari Bratten skriver i Dagens Næringsliv
Dette er et innlegg av Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, i Dagens Næringsliv, 20. juli (Teksten er også gjengitt under).
Det vil sikkert lykkes å fylle 6000 nye kvinnestyreplasser frem til 2024, og ytterligere 7000 frem til 2028, men det er ikke forankret i erfaring eller forskning at kravet om minst 40 prosent av hvert kjønn i styrer vil få fortgang i likestillingsarbeidet ellers. Her er fem grunner:
1. Kjønnskvotering i styrer har ikke bidratt til mer likestilling
Kvotering til AS-styrene vil opplagt øke kvinneandelen i styrene (fra dagens 20 til 40 prosent), men det er ikke belegg for at endringen vil bidra til fortgang i likestillingsarbeidet generelt, som er en av begrunnelsene næringsministeren, NHO og LO har for sitt forslag. 20 års erfaring med krav om 40 prosent kvinneandel i ASA-styrene dokumenterer dette godt.
70 prosent av de ansatte i offentlig sektor er kvinner, over 60 prosent i privat sektor er menn. Læreryrket er for eksempel i ferd med å bli et rent kvinneyrke. Menn og kvinner har ulik tilknytning til arbeidsmarkedet: andelen i deltid er størst i kvinnedominerte sektorer. 17 prosent av mannlige sysselsatte jobber deltid, 37 prosent av de kvinnelige. 90 prosent av disse kvinnene ønsker ikke høyere stillingsandel.
Kvinner har under 70 prosent av menns samlede inntekt. Menn har høyest kapitalinntekter, kvinner får mest i offentlige overføringer. Kvinners sykefravær er 60-70 prosent høyere enn menns. Det finnes fortsatt skremmende mange kvinner som er økonomisk avhengig av en mann.
Kvoteringskravet fremstår dermed som en elitistisk tilnærming til likestillingsutfordringene. Faren er at dette blir en symbolsak. Jeg har virkelig ikke noe imot at det blir 40 % kvinner i AS-styrene - det er bare ingen grunn til å tro at det bidrar til bedre kjønnsbalanse generelt eller til å sikre flere kvinner økonomisk selvstendighet
2. Kvotering gir ikke flere kvinnelige toppsjefer
Det er ingen forskjell i kjønnsfordeling i toppledelsen i store bedrifter, enten de er omfattet av kvotering eller ikke.
Kjønnskvotering til ASA-styrer skulle få flere kvinner i toppledelse. Slik ble det ikke. Etter 20 år med krav om 40 prosent kvinner i ASA-ene, er bare 14 prosent av toppsjefene kvinner. I de største private AS-ene, som ikke har hatt krav om kjønnskvotering, er 13 prosent av toppsjefene kvinner. I toppledergruppene er det 26 prosent kvinner i AS og 25 prosent kvinner i ASA.
3. Kvotering har ikke ført til flere kvinner i styrene
40 prosent-kravet til ASA-styrene skulle motivere eierne til å rekruttere flere kvinner også i AS-styrene. Dette har ikke slått til: I AS-styrene er 20 prosent kvinner.
Kjønnskvoteringen til ASA-styrene har kun ledet til en kvinneandel på nivå med kravet, ca. 43 prosent. Etter 20 år med kvotering er ca. 1 av 10 styreledere kvinner, enten det er snakk om ASA eller AS.
Det nye kvoteringskravet vil opplagt føre til at kvinneandelen for vanlige AS vil øke fra 20 prosent til minst 40 prosent, men erfaringene fra ASA-styrene tilsier ikke at det vil lede til andre likestillingseffekter.
4. Bedre kjønnsbalanse påvirker ikke lønnsomheten
Næringsministeren sier at kvoteringen skal bidra til mangfold og likestilling som igjen kan «bidra til å øke verdiskapingen, skape mer innovasjon og smartere beslutninger». Mangfold er alltid bra, men det er ikke belegg i forskning for at 40 prosent kvinner i styrene i ASA-ene har gjort noe verken fra eller til når det gjelder lønnsomhet og verdiutvikling. Dette sier også Arbeids- og inkluderingsdepartementet i sitt eget høringsnotat til forslaget.
Finansmarkedenes verdsettelse av selskapene påvirkes ikke, verken positivt eller negativt. En studie fra NHH viser heller ikke at flere kvinner i styrene bidro til endring i den totale erfaringen i styrene. Det er jo ikke så rart. Kvinner har som gruppe ikke andre egenskaper enn menn som gruppe. Det er styrets samlede kompetanse som betyr noe, ikke styremedlemmenes kjønn.
5. Kvotert eller kvalifisert?
Vi vet mye om hva som skal til for at kvinner tar på seg verv og lederjobber. Talentjakt og tilrettelegging funker alltid. Ifølge COREs næringslivsstudier, er et mer likestilt familieliv viktig. Et gjennomgående trekk er at menn med høye inntekter jobber mye. De er som oftest partner med en kvinne som jobber mindre, og med mer ansvar for hjem og familie.
Frem mot 2028 må det rekrutteres 13 000 nye styremedlemmer, flest kvinner. Et utslag av lovendringen kan bli at kvinnelige styremedlemmer må tåle det noen ganger uttalte, oftere mer uuttalte spørsmålet, «Er du kvotert eller kvalifisert?». Kvoteringskravet kan dermed fort vise seg å bli en bjørnetjeneste for likestillingen.