Ideologisk kruttrøyk er i ferd med å fortrenge diskusjonen om hva ledere og tillitsvalgte i den enkelte virksomhet trenger av endringer for at vi fortsatt skal kunne ha høy produktivitet, økonomisk verdiskaping og velferdstjenester i verdensklasse.

Mens arbeidstidsreglene har stått tilnærmet uendret siden 1977, har arbeidslivet forandret seg betydelig:

  • I 1977 hadde halvparten av alle arbeidstagere kun grunnskole. I dag er andelen redusert til én av fem.
  • Det er i dag en halv million flere sysselsatte kvinner enn i 1977.
  • I 1977 jobbet 20 prosent av de sysselsatte i industrien og ti prosent innen helsesektoren. I dag er det omvendt.
  • Siden 2004 er det kommet nærmere 300.000 arbeidsinnvandrere til Norge.

Hvorfor mener noen at loven ikke må utvikles når så mye annet i arbeidslivet er i endring?

Bedrifts- og virksomhets­perspektivet er ialt for stor grad fraværende i debatten om hvordan loven bør utvikles. Ledere og tillitsvalgte har helt siden samarbeidsprosjektene på 1960-tallet lagt vekt på å gi medarbeiderne tillit og styrke kompetansen, fremfor rutine­regimer og detaljstyring.

Som LOs nestleder Tor-Arne Solbakken påpeker tar verksted­arbeideren i Norge ofte selv de beslutningene som blir løftet til ledelsen i tyske verkstedhaller. Slik har vi fått gode vilkår for innovasjon, kvalitet, produktivitet, læring og faglig variasjon i arbeidslivet.

Resultatet er to prosent årlig produktivitetsvekst.

Samtidig står utfordringene i kø, og produktiviteten må opp for at vi skal kunne finansiere velferden i årene som kommer. Holden III-utvalget, der partene i arbeidslivet var representert, slo fast at organisering av arbeidstiden og flere på heltid vil virke positivt inn på produktiviteten. Det må vi ta på alvor.

De foreslåtte justeringene i arbeidstidsreglene vil gjøre det mulig å organisere arbeidstiden slik at både virksomhetenes driftsbehov og medarbeidernes individuelle behov dekkes. Flere på deltid vil kunne jobbe heltid. Vi vet at to tredjedeler av de deltidsansatte i visse bransjer etterspør arbeidstidsordninger tilpasset deres livssituasjon for å kunne jobbe mer.

Virksomheten vil kunne organisere driften og fordele arbeidet mellom medarbeidere på en enda bedre måte enn i dag.

De største endringene er at arbeidstiden kan innrettes litt annerledes, og at enkelte avtaler om arbeidstid som før måtte inngås med fagforeningenes hovedkontor i Oslo nå kan gjøres med lokale tillitsvalgte eller den enkelte medarbeider. De tillitsvalgtes makt er altså i god behold, makta er bare flyttet dit hvor partene faktisk vet hva som trengs. Det er et grunnleggende prinsipp i all HMS-tenkning at det er de aktørene som står nærmest driftsutfordringen som har ansvaret for å finne frem til de beste løsningene.

Vi kjenner oss ikke igjen i fremstillingen av at ansatte og tillitsvalgte på arbeidsplassene står med lua i handa og ikke våger å stå opp for egne krav. Tilbakemeldingene vi får fra våre medlemsvirksomheter, er at i arbeidslivet anno 2015 er både medarbeidere og tillitsvalgte tydelige på sine behov, samtidig som de medvirker til å finne gode løsninger for arbeidsplassen. Slik bør det da også være.

Det eneste forslaget som gir arbeidsgiver økt myndighet, er at vi nå kan pålegge 12 timer overtid per uke, mot ti timer i dag. Årlig overtidsgrense er ikke økt, og de ytre rammene for arbeidstid ligger fast. Og selvsagt skal vi betale overtidstillegg som før.

Noen er redde for at endringene vil bety mer søndagsarbeid. Det er verdt å minne om at de foreslåtte lovendringene hverken åpner for at ansatte skal jobbe mer eller på flere søndager i løpet av et år. Med dagens bestemmelser kan man ikke avtale med sine medarbeidere at den ene jobber fra Skjærtorsdag til annen påskedag det ene året, mens den andre drar på fjellet med familien. Dette kan kun gjennomføres dersom det inngås avtale med en fagforening sentralt. Får man ikke en slik avtale, må en annen medarbeider ta over midt i påska fordi det i dag er begrenset hvor mange helligdager man kan jobbe etter hverandre. Lovforslaget om søn- og helligdagsarbeid løser dette problemet.

Regjeringens forslag til endringer i arbeidstidsreglene er et skritt i riktig retning.

 

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 31.01.2015