Norge ligger ifølge OECD under gjennomsnittet i Europa når det gjelder innovasjonsevne. Det er ikke lovende. Når inntektene fra olje- og gassproduksjonen om noen år avtar, sammenfaller det i tid med at statens utgifter på grunn av eldrebølgen øker sterkt.  Vi som er ledere i dag må ta mange av de avgjørelsene som skal til for at vi kan bli sterkere på innovasjon, enda mer omstillingsdyktige og ikke minst øke produktiviteten.

Produktivitetsveksten er nå i ferd med å flate ut etter mange år med høy vekst. I tillegg er produktivitetsveksten ujevnt fordelt, med ca to prosent årlig i privat sektor og bare 0,5 prosent i offentlig sektor. Den regjeringsoppnevnte produktivitetskommisjonen har derfor mer enn nok å gjøre fremover. Her kommer fem råd kommisjonen bør ta med når både underveisrapporter og endelige konklusjoner legges frem.

Dårlig samsvar mellom folks forventinger og bidragsvilje

8 av 10 vil ifølge en undersøkelse Perduco gjorde for Spekter i 2013 ha velferd på samme nivå eller høyere i årene fremover. Vi vil altså verken ha større skoleklasser, lengre ventetid i sykehuskø, forsinket vei- og jernbaneutbygging eller reduserte trygdeytelser. Samtidig vil halvparten av oss heller ikke legge ned mer arbeidstid i løpet av karrieren, bare 6 av 10 vil betale mer skatt og 4 av 10 vil redusere arbeidsinnvandringen. Det står altså dårlig til med realitetsorienteringen.

All erfaring viser at dersom vi skal få til oppslutning om endringer i samfunnet, må flest mulig ha forstått behovet for endring. Forståelse kommer best når fakta ligger på bordet.

Råd 1: Produktivitetskommisjonen må bidra med fakta som folk flest forstår, slik at vi får oppslutning om endringsbehov.

Arbeidstidsreglene hindrer produktivitetsvekst

Perspektivmeldinger, statsbudsjett og andre offentlige utredninger slår fast at den gjennomsnittlige arbeidstiden må øke. Enten må vi jobbe flere år gjennom karrieren vår,  flere må jobbe mer, vi må jobbe flere timer pr uke i løpet av yrkesløpet - eller eventuelt en kombinasjon av dette. 40 prosent av norske kvinner jobber deltid, og 2/3 av disse sier de kunne ha jobbet mer og dermed bidratt til verdiskapning og produktivitet, dersom de hadde fått arbeidstiden tilpasset sitt behov og livssituasjon.

Kvinnene er velferdsstatens redning. Det er meningsløst at folk som trenger fri på tirsdager, må gå ned i 80 prosent stilling. Voksne mennesker må få kunne avtale med sjefen sin at arbeidsdagene av og til kan være litt lengre så lenge den ukentlige arbeidstiden ikke øker.

Råd 2: Produktivitetskommisjonen må samarbeid med regjeringens arbeidstidsutvalg for å påvise hvordan dagens arbeidstidsregler hindrer utløsing av arbeidskraft.

Høy norsk lønnsvekst demper konkurranseevnen

Over en tiårsperiode har lønnsveksten i Norge vært på 60 prosent, i Eurosonen 20 prosent og i Tyskland sju prosent. For hvert lønnsoppgjør som gjennomføres, øker forskjellen mellom lønnsnivået i Norge og lønnsnivået hos våre handelspartnere.  Holdenutvalget, som leverte sin innstilling før jul i fjor, var krystallklare på at gapet i lønnskostnader mellom Norge og handelspartnerne ikke kan øke ytterligere, og på sikt må reduseres.

Lønnsoppgjøret 2014 er et skjebneår for norsk inntektspolitikk. NHO har i forståelse med LO anslått lønnsveksten i industrien til å bli på 3,3 prosent, og oppgjør etter oppgjør har deretter lagt denne rammen til grunn. Det påhviler nå de som har ansvaret for høstens lokale forhandlinger i privat sektor et betydelig ansvar for å sikre at også resultatet fra disse forhandlingene reflekterer frontfagets ramme. Hvis lønnsveksten ikke flater ut, vil norsk næringsliv slite i konkurransen.

Råd 3: Produktivitetskommisjonen må gjennom eksempler og dokumentasjon videreføre Holdenutvalgets konklusjoner om at lønnsveksten i Norge må dempes.

Potensial for utskilling av offentlig tjenesteproduksjon

Det er nå 25 år siden Hermansenutvalgets NOU «En modernisert stat» konkluderte med at en storstilt omstilling av offentlig sektor var nødvendig. Deretter har over 200 000 arbeidsplasser blitt flyttet ut av offentlig sektor og over i foretak eller aksjeselskap. Rapporten «Fra vesen til virksomhet» som Kåre Hagen utarbeidet da han jobbet på BI i 2008, dokumenterte at disse omstillingene har vært vellykket. Kvaliteten på tjenestene har blitt bedre, de ansatte trives og den politiske styringen har ikke blitt svekket. Offentlig tjenesteproduksjon som tidligere var utgifter på statsbudsjettet, er nå inntekter.

Det har skjedd en betydelig omstilling, der den norske modellen har bevist sine kvaliteter. Fagbevegelsen har bidratt konstruktivt, og arbeidsgiver og myndigheter har lagt til rette for omstilling under trygghet.  Det er fremdeles betydelig potensial for utskilling av offentlig tjenesteproduksjon. Reformpausen fra de siste årene bør nå være over.

Råd 4: Produktivitetskommisjonen bør gjennomgå hvilke deler av den offentlige tjenesteproduksjonen som kan omstilles gjennom å skilles ut i selskap eller foretak, eller konkurranseutsettes slik at flere tilbydere kan konkurrere om oppdragene. All erfaring viser at kvaliteten økes når det er konkurranse om oppdragene.

Pensjonsreformen må gjennomføres også i offentlig sektor

Pensjonsforliket på Stortinget feirer 10 år til neste år. Det har blitt en godt innarbeidet øvelse for politikere og parter i arbeidslivet å skryte av at pensjonsreformen er mønstereksempel på styrken i den norske modellen. Likevel er det kun levealdersjustering som er gjennomført i offentlig tjenestepensjon. Det betyr at de 800 000 arbeidstakerne i Norge som har offentlig tjenestepensjon ennå ikke er fullt ut omfattet av pensjonsreformen.

Et av målene med denne reformen var å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet. Reformen er en suksess for privat sektor, der flere og flere jobber stadig lengre. Det er helt nødvendig at vi også får dette til i offentlig sektor.

En farlig myte som også lever i beste velgående, er at de offentlig ansatte får 66 prosent av sluttlønn i pensjon. En sykepleier født i 1990 vil for eksempel bare få 47,3 prosent i pensjon når hun må gå av ved særaldersgrensen på 65 år. I tillegg er ordningen uforutsigbar for virksomhetene.

Råd 5: Produktivitetskommisjonen bør dokumentere hvor viktig det er at den ytelsesbaserte pensjonsordningen i offentlig sektor avvikles i sin nåværende form og erstattes med en ordning som både bidrar til gode pensjonsordninger for de ansatte samtidig som den gir forutsigbarhet for virksomhetene.

Nok arbeidskraft er og blir avgjørende

Som sagt vil oljeinntektene avta, og løpet av noen få tiår blir det 30 prosent færre arbeidstakere per pensjonist. Vi vil få enorme utfordringer innen helse, pleie og omsorg. Samtidig skal det bygges infrastruktur, post og pakker skal frem, togene skal kjøre, butikkene skal holde åpne og verdiskapning i konkurranseutsatt vare- og tjenesteproduksjon skal helst øke. Til dette trengs arbeidskraft. Det er avgjørende at produktivitetskommisjonen bidrar til å tegne dette bildet på en måte som gjør at flest mulig nikker samstemt, og som bidrar til at endringer i organisering og arbeidsliv kan gjennomføres på en god og smidig måte i rett tid!

Artikkelen er skrevet av administrerende direktør Anne-Kari Bratten, og publisert i Ukeavisen Ledelsen 18. juni 2014.