Spekter mener det er behov for en styrket kulturlov

Kunst er ytringer med samfunnsbyggende kraft og er derfor grunnleggende for vårt demokrati og samfunn. En av de viktigste forutsetningene for dette er at kunsten og kulturen er fri og styres på armlengdes avstand fra politikken. Ifølge Ytringsfrihetskommisjonens rapport står det bra til med både ytringsfriheten og den kunstneriske friheten i Norge i dag. Slik er det ikke i alle landene rundt oss. I mange land ser vi at verdier vi tar for gitt er under angrep. Demokratiske verdier utfordres, og fakta, kunst og vår egen historie oppleves som truende. Regimer griper inn i kulturhistoriske institusjoner og gjør dem til redskap for egne holdninger. Den uavhengige organisasjonen Freemuse, som arbeider for kunstneres rettigheter internasjonalt slår alarm om at situasjonen er kritisk, og kaller 2022 det verste året for kunstnerisk ytringsfrihet noensinne.

 

Norge skal ha en tydelig stemme som forsvarer av den frie kunsten og frie institusjoner, og et viktig grep er å styrke kulturloven. I tillegg til å sende et signal om at vi i Norge tar kunstens og institusjonenes frihet på alvor, mener Spekter en styrking av loven som foreslått, vil bidra til å styrke kunst som samfunnsområde. Samtidig vil man gjennom dette sikre at kulturen står bedre rustet mot eventuell politisk innblanding i det som skal tilligge kunst- og kulturfaglige vurderinger og ansvar.

 

 

Spekter støtter en presisert formålsbestemmelse som forankrer myndighetenes ansvar på kulturfeltet i «infrastrukturkravet», jf. Grl. § 100 sjette ledd.

Det offentlige tar et stort ansvar for kunsten og kulturen i Norge, blant annet gjennom direkte finansiering av autonome kunst- og kulturinstitusjoner over hele landet, finansiering til organisasjoner med særskilte ansvarsområder, og gjennom bevilgningene til enkeltkunstnere og enkeltprosjekter fra Kulturrådet. Dette er helt avgjørende for at befolkningen skal ha tilgang på et rikt og mangfoldig kulturliv av høy kvalitet i hele landet. Spekter støtter Kulturdepartementets forslag om en presisert formålsbestemmelse som forankrer myndighetenes ansvar på kulturfeltet i «infrastrukturkravet», jf. Grl. § 100 sjette ledd. Spekter mener dette vil bidra til å tydeliggjøre at offentlig politikk på kulturfeltet er en viktig del av myndighetenes ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst samtale. 

Kulturdepartementet ber om innspill på om formålsbestemmelsen bør reflektere de særskilte forpliktelsene som myndighetene har iht. internasjonale konvensjoner overfor ulike grupper. Spekter mener det er tilstrekkelig slik lovforslaget er formulert. Disse forpliktelsene er regulert andre steder, og en generell og vid formulering i kulturloven vil ikke gjøre andre forpliktelser mindre viktig. Den foreslåtte lovteksten bidrar til en dynamisk lovbestemmelse uten behov for stadige endringer knyttet til nye, eller endrede forpliktelser overfor ulike grupper, som er regulert andre steder.

 

Spekter støtter en lovfesting av armlengdes avstandsprinsippet

Spekter mener det er helt avgjørende for kunstens kraft at institusjonene selv har styring på det kunstneriske og kulturfaglige innholdet, uten politisk innblanding. En lovfesting av armlengdes avstandsprinsippet vil etter vårt skjønn være en viktig sikring for autonome institusjoner, kompanier og enkeltkunstnere mot politisk styringsvilje og ulike politiske strømninger.

Departementet skriver i notatet at: «det verken er mulig eller ønskelig å detaljregulere armlengdesprinsippet på en måte som treffer det konkrete behovet og de praktiske forutsetningene i alle aktuelle situasjoner i alle deler av feltet. Risikoen for at det kan oppstå tilfeller og hensyn som reguleringen ikke har tatt tilstrekkelig høyde for vil i så fall være stor.»

 

Spekter er enig i denne vurderingen. Spekter mener samtidig det vil være viktig, slik NTO påpeker i sitt høringsinnspill, å kartlegge hvordan prinsippet tolkes og anvendes på ulike forvaltningsnivå og blant andre aktører. Spekter mener også det kan være hensiktsmessig å evaluere hvordan lovregelen påvirker forvaltningen og aktørene i tiden fremover. En evaluering av loven vil kunne bidra til å avdekke hvordan lovbestemmelsen blir forstått og praktisert. Dette gir også et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere endringer eller andre tiltak dersom man kommer til at det er behov for det.

 

Spekter mener det er behov for en ytterligere tydeliggjøring av lovbestemmelsen.

Departementet ber om innspill på om bestemmelsen bør avgrenses til kunstfeltet, alternativt om den bør avgrenses til kunstfeltet og arkiv, bibliotek og museumssektoren. Spekter mener ny § 2a første ledd i lovforslaget er godt formulert der både kunstnerisk og kulturfaglig skjønn er inkludert. I høringsnotatet peker departementet på Kulturrådets museumsundersøkelse 2018 der flere museer rapporterte om situasjoner der armlengdesavstandsprinsippet har vært utfordret. Spekter mener at museenes avgjørelser og vurderinger knyttet til kulturfaglig skjønn ikke må utfordres politisk. Vi må sikre oss mot en situasjon der politikerne tar beslutninger om hvilke historier som skal formidles i museene. Museene er en viktig del av ytringsfrihetens infrastruktur, og de kulturhistoriske museene må sikres samme vern mot inngripen i egne kulturfaglige prioriteringer, som kunstinstitusjoner i deres kunstneriske prioriteringer.

 

Vi mener imidlertid at det ikke er behov for en presisering i selve bestemmelsen om at dette ikke er til hinder for overordnet styring gjennom økonomiske og juridiske rammer og generelle mål, og vil anbefale at man stryker siste punktum i første ledd.  Offentlig finansiert kunst skjer uansett innenfor økonomiske rammer og generelle kulturpolitiske mål bestemt av politikerne. De juridiske rammene likeså. En klar lovtekst i kulturloven vil ikke gjøre de andre juridiske forpliktelsene til for eksempel kunst- og kulturinstitusjonene mindre viktig. De er viktige arbeidsgivere og må for eksempel forholde seg til arbeidsmiljølovgivningen helt uavhengig av kulturloven.

 

Videre foreslår departementet å eksplisitt unnta kulturmiljøområdet i en lovbestemmelse om armlengdes avstand. Det hevdes i notatet at unntaket ikke vil begrense armlengdesprinsippets rekkevidde på arkiv-, bibliotek og museumsområdet, eller innskrenke uavhengige ABM-institusjoners autonomi. Spekter mener det er avgjørende at bestemmelsen ikke skaper tvil om dette, da flere museer har ansvar for å forvalte og ta avgjørelser om kulturmiljø. I tillegg er det viktig å merke seg at dette også angår kunstinstitusjonene, da for eksempel scenekunstinstitusjonene ivaretar tradisjonshåndverk som er essensielle for teaterkunsten.