Om straffeansvar for lønnstyveri og økt strafferamme ved brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven mv og innføring av krav om at lønn skal betales via bank
Høringssvar
Spekter mener det er positivt at forslagene til endringer vil treffe useriøse og kriminelle aktører som har til hensikt berike seg på arbeidstakers bekostning, og vi vurderer at lovgyldige virksomheter i liten grad får merarbeid dersom forslaget blir gjennomført. Spekter er i all hovedsak enig i forslagene, men har noen innspill til konkrete presiseringer i lovbestemmelsen som fremkommer under.
Forslagene må ramme useriøse og kriminelle aktører
Spekter mener forslagene som er på høring vil kunne bidra til å legge grunnlag for en forsterket strafferettslig oppfølging mot arbeidslivskriminalitet, og til å gjøre handlingsrommet for useriøse og kriminelle aktører mindre. I arbeidet med den reviderte strategien for arbeidslivskriminalitet har Spekter spilt inn at nye regler på arbeidslivsområdet må treffe de useriøse og kriminelle aktørene, og ikke gi nye byrder og krav til lovgyldige virksomheter. I hovedsak er vår vurdering at forslagene til endringer i liten grad vil gi merarbeid til lovgyldige virksomheter, men vil treffe useriøse og kriminelle aktører som har til hensikt berike seg på arbeidstakers bekostning.
Utforming av lovbestemmelsen
Sett bort fra bestemmelser om lovfestet overtidsgodtgjørelse og ulovlig lønnstrekk, peker departementet på at arbeidsmiljøloven i dag ikke har noen bestemmelser som er særskilt rettet mot arbeidsgivere som bevisst beriker seg av arbeidstakers lønn mv. Spekter støtter forslaget om en ny bestemmelse som har til hensikt å gi grunnlag for straff for virksomheter som bevisst beriker seg på arbeidstakers bekostning. Når det gjelder hvilke handlinger som skal omfattes av bestemmelsen, fremgår det at en straffebestemmelse bør ramme arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, som med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre ikke yter lønn, feriepenger eller annen godtgjørelse som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov og forskrift.
Særlig når det gjelder ulike godtgjøringer, vil vi peke på at det bør uomtvistelig fremgå på forhånd av oppdraget eller arbeidet hva som konkret gjelder, slik at det i ettertid ikke blir en diskusjon om dette. Vi foreslår derfor at ny 19-1 a føyes til skriftlig før avtale, siden det kan være forhold som ikke er regulert i arbeidsavtalen.
Videre kan det synes som om brudd på likebehandlingsprinsippet i § 14-12 a (1) og b ikke vil være omfattet av endringen i ny § 19-1 a, siden § 19-1 fjerde ledd forblir uendret. Vi ber departementet klargjøre at dette.
Når det gjelder situasjoner der arbeidsgiver først utbetaler lønn i samsvar med avtale og regler, men deretter urettmessig krever deler av den tilbake («payback»), legger departementet til grunn at et slikt tilbakebetalingsarrangement i realiteten innebærer at lønnsforpliktelsen ikke er overholdt. Vi mener dette med fordel kan gjøres tydeligere i selve lovteksten.
Særskilt om feriepenger
Siden feriepenger omfattes av lovbestemmelsen, er vår vurdering at det også kan være nødvendig med en presisering i ferieloven.
Ferieloven har flere steder bestemmelser om at reglene kan fravikes ved tariffavtale, f.eks i §§ 10 (6) og 11 (9). For noen år siden erfarte en av våre medlemmer at en utenlandsk underleverandør mente de ikke var forpliktet til å betale ut feriepenger etter beregningsreglene i § 19 fordi de hadde inngått en fravikelig tariffavtale (med lavere godtgjøring) med den lokale utenlandske fagforeningen. Hverken ferieloven eller forarbeidere gir nærmere anvisning på hva man ligger i begrepet tariffavtale, selv om det er nærliggende å anta at lovgiver ikke har tenkt på utenlandske tariffavtaler. For å tydeliggjøre dette, foreslår Spekter det bør presiseres i ferieloven at man her mener tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven.
Om «lønnstyveri»
I notatet bruker departementet begrepet «lønnstyveri» som en beskrivelse på forhold der arbeidsgiver beriker seg av arbeidstakers lønn, feriepenger eller annen godtgjøring. Som departementet selv skriver er «lønnstyveri» ikke et rettslig begrep, og har heller ikke et klart språklig innhold. Spekter er i utgangspunktet kritiske til bruken av begrepet. Det lar seg lett misbruke, og det legger opp til en tolkning og skjønn rundt innholdet. Det er fare for at man innholdsmessig bruker begrepet også om andre forhold enn det som beskrives i notatet og som reguleres i lovforslaget. Spekter henstiller derfor til varsomhet med bruken av begrepet.
Om strafferammen
Departementet foreslår at strafferammen i § 19-1 a. heves fra ett til to år, og fra tre til fem år for grove overtredelser. Spekter er enig i at rammene for straff bør være konsistente i forhold til sammenlignbar lovgivning, og at en slik heving vil signalisere alvorligheten av overtredelse og verne om de samfunnsverdiene straffen er ment å sikre. Vi er likevel usikre på den preventive effekten dette vil ha for aktører som bevisst unndrar seg regelverket. Det er derfor viktig at saker om arbeidslivkriminalitet prioriteres av politiet og følges opp av domstolene.
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
Virksomheter som unndrar seg forpliktelsene i OTP-loven, vil kunne konkurrere i markedet med andre forutsetninger enn virksomheter som har innført OTP. Dette er egnet til å svekke konkurransekraften til seriøse virksomheter og vi er derfor enige i forslaget om å innføre et straffeansvar for brudd på OTP-loven, siden det vil kunne bidra til likere konkurranse.
Lønn skal utbetales via bank
Departementet foreslår å innføre krav om at lønn i hovedsak skal utbetales via bank. De aller fleste virksomheter har allerede velfungerende systemer for dette. Spekter er enig i at dette innføres som et krav, og vurderer at forslaget vil kunne bidra til å gjøre handlingsrommet for kriminelle og useriøse aktører mindre.
Arbeidslivskriminalitet har store konsekvenser og må bekjempes bredt
Spekter deler departementets vurdering av at arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for arbeidstakere, virksomheter og for samfunnet. Skal vi ha et godt og seriøst arbeidsliv i Norge, må vi derfor tilstrebe at arbeidslivets spilleregler følges og arbeidslivskriminalitet forhindres og bekjempes. Aktører som bevisst bryter og misbruker norske forhold om lønns- og arbeidsvilkår, skatter og avgifter og utnytter arbeidstakere, undergraver samfunnsstrukturen og utgjør en alvorlig trussel mot seriøse virksomheter. Det bidrar samtidig til konkurransevridning og tap av konkurransekraft for virksomheter som følger myndighetenes lover og påbud og reglene i arbeidslivet.
Et oppdatert lovverk er et av flere innsatspunkter i arbeidet for et seriøst og velfungerende arbeidsliv. I tillegg er den samlede innsatsen fra partene i arbeidslivet av stor betydning, og at kontrollmyndighetene har tilstrekkelige ressurser til å avdekke alvorlig arbeidslivskriminalitet. Flere av våre medlemmer erfarer at tidsaspektet og sikring av bevis når mistanker om ulovligheter avdekkes er helt sentralt. Vi vil derfor gjenta et av våre innspill til revideringen av strategien mot arbeidslivskriminalitet, nemlig at det etableres en sentral A-krimenhet med kompetanse på feltet, og som kan rykke ut med myndighet til å ta beslag i virksomheten, og komme i dialog med arbeidstakerne. Det vil etter vår vurdering kunne bidra til mindre arbeidslivskriminalitet.