Spekter er opptatt av at vi har en bærekraftig økonomisk vekst og verdiskapning i hele landet. Derfor er Spekter glad for at utvalget fremhever at omstillingsdyktige lokalsamfunn og bærekraftige regioner trenger et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv. Vi vet at vi står foran store utfordringer med redusert aktivitet i petroleumsvirksomheten som vil redusere handlingsrommet i finanspolitikken betydelig. Samtidig som vi får økende utgifter til pensjoner, helsetjenester og omsorg for en økende andel eldre. Framskrivinger peker på at vi får en voksende andel eldre i mange distriktskommuner, mens de unge flytter til byene. Dette innebærer at også regionale ubalanser kan komme til å være en del av det fremtidige utfordringsbildet. Spekter er enige med utvalget i at næringslivet er viktige for lokal samfunnsutvikling og kan være en del av løsningen på mange av de utfordringer i Distrikts-Norge står foran fremover.

Virkemiddelapparatet

Spekter støtter, Innovasjon Norge, som i sitt høringssvar til NOUen understreker at viktige norske eksportnæringer også er tunge distriktsnæringer. De peker på viktigheten av å analysere næringsstrukturen med utgangspunkt i de viktigste verdikjedene som distriktsnæringslivet inngår i. Dette gir nyttig innsikt om distriktsnæringslivets rolle i den nasjonale verdiskapingen og viktige perspektiver for å kunne opprettholde og videreutvikle verdiskapingen.  Analysene gir et nyttig utgangspunkt for regionalt utviklingsarbeid. Det forutsetter imidlertid at man har god innsikt i de ulike verdikjedenes geografiske utbredelse og avhengigheter på tvers av geografiske skiller og at man ikke bare ser på egen regions deler av ulike verdikjeder. 

Det er formålstjenlig å bruke en inndeling av kommunene etter sentralitetsklasse som utgangspunkt for analysene. Men selv innenfor de ulike sentralitetsklassene er det store forskjeller som gjør at det ikke finnes én politikk, én strategi eller ett sett av virkemidler som passer for alle.  Regionale strategier må bygge på regionens forutsetninger og muligheter (smart spesialisering) og velfungerende og sterke partnerskap mellom regionenes utviklingsaktører.

Spekter viser for øvrig til Innovasjon Norges høringssvar. 

Utdanning og kompetanse

Spekter støtter utvalgets analyse av at utdanning og kompetanse er en viktig faktor for å sikre distriktene kvalifisert arbeidskraft, og at det bidrar til at ungdom blir værende i distriktet hvis de kan ta utdanningen der. Spekter støtter også utvalgets analyse av at det er viktig at det er god tilgang på relevant etter- og videreutdanning, og at utdanningene bør reflektere et nært samarbeid med arbeidslivet blant annet med større vekt på praksisopphold.

Det er riktig som utvalget påpeker at fleksibel utdanning med høy grad av digitalisering vil være viktig for å gi gode utdanningstilbud i distriktene. Fleksible og nettbaserte tilbud har fått stor oppmerksomhet de siste årene, og særlig det siste året i forbindelse med pandemien. I 2019 kom Markussen-utvalget med sin innstilling (NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling — Livslang læring for omstilling og konkurranseevne). Med basis i den og gjennom Kompetansereformen, Utdanningsløftet og regjeringens tiltak under krisepakkene er det lyst ut midler til en lang rekke prosjekter som nettopp skal gå til utvikling av fleksible og nettbaserte studietilbud. Mange av disse tilbudene vil være tilgjengelige uavhengig av bosted, selv om det krever tilstedeværelse på ulike samlinger for noen tilbud. Dette er en utvikling Spekter har støttet.

Spekter mener at utviklingen av fleksible og helt eller delvis nettbaserte tilbud i stor grad bør skje innenfor eksisterende finansielle rammer, med unntak av at det bør ses nærmere på den såkalte egenbetalingsforskriften som er en hindring med tanke på en del etter- og videreutdanning. Det er utviklet en rekke slike tilbud innenfor eksisterende rammer for finansiering, også med desentraliserte studiesteder. Dette kan suppleres med utvikling av tilbud basert på utlyste prosjektmidler slik det særlig er blitt gjort i det siste.

Utvalget foreslår at det bør innføres insentiver i finansieringssystemene for å kunne utvikle flercampusmodeller og for å stimulere til en desentralisert studiestedstruktur. Spekter mener dette vil kunne gi økte kostnader samtidig som det kan legge et press på kvaliteten ved at det etableres mindre sterke fagmiljøer. Løsningen bør heller være å gjøre eksisterende tilbud mer fleksible og nettbaserte og eventuelt opprette flere desentraliserte studiesteder knyttet til en større campus med tilbud der det er behov, og innenfor eksisterende rammer. Det er ellers lite samlet kunnskap knyttet til desentraliserte studiesteder, blant annet angående finansiering og hvilke effekter de har hatt. Dette tilsier at det bør utvises forsiktighet med å innføre ordninger som stimulerer til flere slike.

Spekter er også skeptisk til utvalgets forslag til skatteinsentiver for bedrifter for å øke investeringene til kompetanseutvikling i typiske distriktskommuner, og det foreslås at en Kompetansefunnordning kan vurderes. Kompetansefunn har vært vurdert tidligere, men slike ordninger blir ofte lite treffsikre og dyre. Det er vanskelig å se at det skal bli annerledes her selv om man avgrenser til definerte distriktskommuner.

Infrastruktur

Spekter er tilfreds med at utvalget mener næringslivets behov bør tillegges større vekt enn det som er tilfellet i dag ved bygging av gode infrastrukturløsninger i distriktene. Det påvirker næringslivets konkurransekraft, og er et viktig virkemiddel for bærekraftig og økonomisk vekst i hele landet.

Spekter er imidlertid bekymret for at man risikerer en ensidig prioritering av kostbare broer og tunneler (fergeavløsningsprosjekt) som løsning på utfordringer som følge av eksportnæringer lokalisert langs kysten – i stedet for at man ser åpent på hvilke løsninger som gir best samfunnsøkonomi.

For brorparten av eksportnæringen, som er lokalisert langs kysten bør man vurdere hvordan man på mest samfunnsøkonomisk vis kan redusere transportkostnadene for disse samfunnene. Vurderingene bør ikke ensidig se på infrastrukturtiltak som løsning, men undersøke om løsninger innen teknologi (elektrifisering/automatisering), økte økonomiske tilskudd til fergedriften eller andre organisatoriske og økonomiske tiltak kan gjøre at samme offentlige pengebruk kan gi større reduksjoner i transportkostnadene for flere lokalsamfunn.

Vedlikehold


Den globale oppvarmingen har gitt oss villere og varmere vær. Fremover kan vi forvente mer nedbør og flom. Dette setter veiene, jernbanen og bygninger på stadig nye prøvelser, og øker behovet for vedlikehold og nye klimatilpasninger i fremtiden.

Over tid har det bygget seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep. De siste helhetlige tallene for samferdselssektoren viste et vedlikeholdsetterslep på 33 milliarder for riksvegene, 62 milliarder for fylkesvegene, og 18 milliarder for jernbanen. Manglende vedlikehold er en utfordring for framkommelighet, pålitelighet og trafikksikkerhet for befolkning og næringsliv i distriktene. Økt vedlikeholdsinnsats kan avhjelpe dette. Vedlikeholdsprosjekt har ofte mindre kontraktssummer enn nybygging. Økt vedlikeholdsinnsats på veier, jernbane og annen infrastruktur kan derfor være et relativt treffsikkert virkemiddel for å skape mer sysselsetting for små og mellomstore entreprenørbedrifter i distriktene.

Følg også høringen på Regjeringens nettsider