Spekters medlemmer i kultursektoren sikrer befolkningen tilgang til et rikt og mangfoldig kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet. Teatrene, orkestrene, operaen og konsert- og kulturhusene er motoren i vårt kulturliv, og sørger for gode og trygge arbeidsplasser for kunstnere og kulturarbeidere i hele landet. Veldig mange er i dag fast ansatte i våre medlemsvirksomheter, men virksomhetene er også helt avhengig av å tilknytte seg spesialkompetanse til de mange ulike arrangementene de gjennomfører gjennom året for å sikre forsvarlig drift. Derfor er det i tillegg til grunnbemanningen i dag bruk av selvstendig næringsdrivende, innleie fra produksjonsbedrifter, og innleie fra bemanningsforetak. Alle uansett tilknytningsform er sikret gode arbeidsforhold hos våre medlemmer.

Spekter mener unntaket er for snevert definert

Departementet skriver i høringsforslaget at «Forslaget er ikke ment å omfatte situasjoner der den som ønsker å leie inn, arrangerer arrangementet gjennom året med behov for i hovedsak samme eller lignende type rigg- og sceneteknisk arbeid, selv om det enkelte arrangement i seg selv er kortvarig».

Med en slik avgrensning frykter Spekter at våre medlemmer, som er varige arrangører, ikke vil være omfattet av unntaket. Det vil skape store utfordringer for alle arrangører med en bred arrangementsportefølje og flere arrangementer per år, og gjentakende økt arbeidskraftsbehov i korte perioder knyttet til dette. For eksempel presenterer våre profesjonelle kultur- og konserthusmedlemmer et bredt spekter av konserter og sceniske fremføringer gjennom hele året. Felles for disse er at arbeidsmengden og kompetansebehovet varierer sterkt for hvert enkelt arrangement som ofte har ekstern arrangør. Virksomhetene har derfor en driftsmodell basert på en fast basisbemanning, som dekker den stabile arbeidsmengden, og innleie av fagfolk for å dekke den variable arbeidsmengden. Denne modellen sikrer fagfolkene faste ansettelsesforhold hos seriøse tjenesteleverandører og bemanningsforetak, og et fagmiljø som utvikler spisskompetanse på det aktuelle området. Dersom adgangen til innleie av slik arbeidskraft forsvinner, vil store grupper av fagfolk, som i dag har faste ansettelsesforhold hos en tjenesteleverandør eller bemanningsforetak, bli henvist til små stillingsbrøker og kortvarige ansettelsesforhold hos tjenesteleverandørers tidligere kunder. Vi oppfatter at en slik utvikling vil være i strid med intensjonen for de nye innleiereglene for arrangementsbransjen.

Det er også verdt å merke seg at uttrykket «bemanningsforetak» er vidt og i praksis omfatter et hvert foretak som har innrettet deler av virksomheten sin på å leie ut arbeidstakere. Det er de faktiske forholdene som er avgjørende, ikke om tilknytningsforholdet i avtalen er omtalt som innleie eller entreprise. Risikoen for å foreta feilvurderinger vil derfor være stor med en ytterligere innsnevring av lovverket. 

Spekter mener derfor forskriften må gjelde for hele bransjen for å sikre en bærekraftig sektor og et publikumstilbud av høy kvalitet. I tillegg kan forskriften virke konkurransevridende om noen aktører kan benytte seg av unntaket, og andre, som i praksis gjør det samme, ikke kan gjøre det.

Regjeringen foreslår også at adgangen til bruk av innleid personell kun skal være forbeholdt rigg- og sceneteknisk arbeid. Spekter mener som et minimum at man også skal kunne gjøre nytte av innleie for å dekke kortvarige behov knyttet til eksempelvis tilberedning og servering av mat, og andre tjenester som er helt nødvendige og integrerte deler av arrangementet. 

Det er ledelsens ansvar å sikre en bærekraftig drift og grunnbemanning

Departementet foreslår at virksomheten kan øke sin grunnbemanning for å imøtekomme de nye reglene. Spekter vil påpeke at det er ledelsens ansvar å definere hva som er en bærekraftig grunnbemanning for å sikre kvalitet og økonomisk bæreevne for den enkelte virksomhet. Spekters medlemmer ansetter selvsagt folk fast om de har arbeidsoppgaver til dem gjennom hele året, men det er ikke mulig å forsvare økonomisk å ansette folk i faste stillinger der de ikke sysselsettes mer enn for eksempel noen dager i måneden. De opplever også at mange teknikere og andre med spesialkompetanse, ikke ønsker seg deltidsstillinger i et kulturhus, men heller vil ha tilhørighet hos en spesialisert tjenesteleverandør som gir fast beskjeftigelse og større variasjon i oppgavene.  

Spekter registrerer at departementet peker på at det er mulig med direkte midlertidige ansettelser, jf. § 14-9 bokstav a. Det er imidlertid ikke bare et generelt arbeidskraftsbehov som er til stede, men behov for spesialkompetanse innenfor f.eks. sceneteknikk og rigg. Det er også f.eks. forskjell på hvilken type lydkompetanse som trengs til en jazztriokonsert, en konsert med et rockeband eller en musikal. Ofte er det en fordel at spesialkompetansen samles og utvikles i bemanningsforetak som spesialiserer seg i å tilby den nødvendige arbeidskraften for bransjen.

En tilleggsdimensjon er at det allerede i dag er krevende for mange kulturhus særlig utenfor de store byene å få tilgang på nødvendig kompetanse. De lyser ut stillinger, men får ingen kvalifiserte søkere. Da er innleie ofte eneste løsning for å få gjennomført arrangementer. Det er et mål at infrastrukturen av kultur- og konserthus vi har bygget opp gjennom år i Norge skal fylles med et mangfoldig innhold, og da er det behov for handlingsrom til å også leie inn nødvendig kompetanse. 

Entreprise og bruk av produksjonsbedrifter dekker ikke behovet 

Regjeringen peker på at det fremdeles er tillatt å bruke entreprise og innleie fra produksjonsbedrifter. 

Entreprise er i svært få tilfeller en passende løsning for arrangørene, da det er arrangøren som har ansvar for det overordnede resultatet. Grensen mellom hva som er innleie og hva som anses som entreprise er dessuten lovfestet og strammet inn, og denne endringen medfører at flere oppdragsavtaler enn før vil klassifiseres som innleie. Noe av formålet bak endringen er nettopp å hindre at innstrammingene i regelverket fører til omgåelse i form av økt bruk av entrepriser som i realiteten er innleie.

I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til bruken av produksjonsbedrifter, da mange   kulturvirksomheter har investert i dyrt utstyr, tilpasset sine lokaler og behov, og behøver ikke leie dette inn fra en produksjonsbedrift. De kan imidlertid ha behov for bemanning til å håndtere opp- og nedrigg, samt avvikling av de høyst ulike arrangementene som finner sted hos dem gjennom året. En konsekvens av et for snevert unntak kan være at kulturvirksomhetene vil måtte selge utstyret sitt på bruktmarkedet, for så å leie utstyret inn igjen sammen med bemanningen, fordi det ikke lenger er lovlig å leie inn bemanning alene. Spekter kan ikke se hvordan dette skal bidra til et bedre arbeidsliv.

Avtale med tillitsvalgte vil ikke fungere for alle

Arbeidsmiljøloven § 14-12 annet ledd gir mulighet for innleie av arbeidskraft dersom selskapet etablerer en avtale med tillitsvalgte i arbeidstakerorganisasjon med innstillingsrett. Dette kan være en løsning for mange av Spekters kulturmedlemmer, da de aller fleste har tariffavtaler. Utfordringen er at vår erfaring med slike avtalehjemler er at det stilles urimelige motkrav for å tillate lederne nødvendig handlingsrom. I tillegg er det en utfordring at det ikke alltid finnes tillitsvalgte innenfor de faggrupper man har behov for å leie inn. Kravet om at innleier dokumenterer grunnlaget og nødvendigheten av innleien skriftlig om tillitsvalgte ber om det, bør etter Spekters syn være tilstrekkelig. Men vi vil samtidig påpeke at dette vil være ressurskrevende nok for virksomheter som hele tiden søker å effektivisere sine administrative staber slik at midlene i størst mulig grad kanaliseres direkte til publikumstilbudet og kunstnerne.

Spekter registrerer at LO og CREO frykter at unntaket vil føre til økt bruk av innleie fra bemanningsforetak i kulturbransjen.  Dette er ikke en frykt Spekter deler. Faktum er at bransjen ønsker å beholde den strukturen den har i dag, der ansvarlige kulturledere sikrer en bærekraftig drift og kompetanseutvikling for de ansatte og innleide uavhengig av tilknytningsform.

Krevende også for idretten

Departementet ber særlig om innspill knyttet til idrettens behov, og Spekters medlem Håndballforbundet forteller at de har behov for å leie inn spesialkompetanse til de ulike arrangementene som arrangeres i hele landet gjennom året. I all hovedsak benyttes frivillige. Men til rigg av scene, lys og lyd har de behov for innleid spesialkompetanse.

Det er ikke forsvarlig å skulle ansette en kompetanse som bare brukes til rigg av arrangementer. Klubber og regioner har heller ikke økonomi til det. I tillegg arrangeres idrettsarrangement sjelden på samme sted eller i samme hall fra gang til gang. 

Andre endringer i arbeidsmiljøloven som begrenser kulturarrangørene

Spekters medlemmer er profesjonelle arbeidsgivere, som selvsagt følger både lovverket og tariffavtalene de har, og Spekter er bekymret for at den samlede innstrammingen av arbeidsmiljøloven vil få store konsekvenser for kultursektoren i Norge. Det er innskrenket adgang til bruk av midlertidig ansettelse og innleid arbeidskraft, samt en ny presumsjonsregel knyttet til arbeidstakerbegrepet der arbeidsgiver bærer bevisbyrden dersom oppdragstakere fremsetter krav om fast ansettelse og etterbetaling av lovpålagte goder fordi de mener de skulle vært ansatt. Samlet vil disse endringene føre til store økonomiske kostnader og en økt administrativ byrde på en sektor som fra før har små marginer. Kultursektoren er i sin natur avhengig av fleksibilitet i arbeidskraften for å sikre måloppnåelse og bærekraft. Økte kostnader vil føre til mindre aktivitet og høyere billettpriser. Mindre aktivitet hos våre medlemmer vil føre til et mindre mangfoldig kulturtilbud, færre kunstnere og kulturarbeidere i arbeid og på sikt vil det også ramme rekrutteringen og veksten i kulturnæringen. Spekter mener dette er en svært uheldig utvikling, som ikke vil bidra til et tryggere arbeidsliv. Derfor er det avgjørende for både kunstnerne, kulturarbeiderne, virksomhetene og publikum at lederne sikres nødvendig handlingsrom blant annet ved et unntak for hele arrangementsbransjen fra innleiereglene.