Det er viktig at opptaket til universiteter og høyskoler (høyere utdanning) er effektivt, forutsigbart og rettferdig. Mange unge går i dag flere år i påvente av opptak fordi de må forbedre karakterer og samle ulike tilleggspoeng for å komme inn på studiet de ønsker. Dette er uheldig for den enkelte, men utgjør også et betydelig potensial for mobilisering av arbeidskraft ved at mange unge kunne startet utdanning og yrkeskarriere tidligere.

Opptaksutvalgets forslag innebærer å avskaffe opptakskvotene og bruk av tilleggspoeng ved opptak. Hovedopptaket skal gjøres med det vitnemålet man har fra videregående opplæring, og det skal ikke være mulig å forbedre karakterene. Det skal likevel være mulig å kunne ta fag som man ikke tok i videregående og som kreves for opptak til enkelte studier.

Dette er et radikalt forslag. For å kunne gi de som ikke har tilstrekkelige gode karakterer fra videregående en ny mulighet foreslår utvalget at det i stedet innføres en egen kvote som kommer inn på bakgrunn av en standardisert opptaksprøve, og de foreslår at denne kvoten settes til 20 prosent av opptaket.

Opptaksutvalgets forslag vil innebære at flere kommer inn med det vitnemålet de har fra videregående. For eksempel vil karakterkravene for å komme inn på medisinstudiet gå ned fordi andelen som tas opp rett fra videregående øker fra 50 til 80 prosent (20 prosent reserveres de som tar den standardiserte opptaksprøven). Mange slipper da å samle tilleggspoeng for å komme inn.

Mange vil kunne mene at det for eksempel er urettferdig å ikke få tilleggspoeng for førstegangstjeneste. Slik tjeneste er en grunnlovsfestet plikt. Opptaksutvalget diskuterer dette, men flertallet faller ned på at heller ikke førstegangstjeneste bør gi tilleggspoeng. Også mange andre av dagens tilleggspoeng har i og for seg gode begrunnelser, men hvis man velger å bruke tilleggspoenget fra førstegangstjenesten eller andre tilleggspoeng, havner man i dag automatisk i kvoten der det også er nødvendig å forbedre karakterer og samle alderspoeng. Dette vil utvalget bort i fra.

En risiko er at det vil kunne vokse frem ulike tilbydere som vil forberede kandidater for opptaksprøven. Dette kan være en mulig utvikling, men det ser man også i dag der et stort antall tilbydere har ulike «pakker» slik at kandidater kan forbedre karakterene sine gjennom privatisteksamen. Opptaksutvalget ser ikke for seg at det vokser frem en stor «industri» for dette, og det er også viktig å begrense antall ganger man kan ta opptaksprøven. Derimot kan det skje at for eksempel folkehøyskolene i større grad enn i dag vil rette seg inn mot å forberede for opptaksprøvene, slik det er tendenser til i Sverige. Spekter støtter utvalgets konklusjoner på dette området.

Når det gjelder bruk av kjønnskvoter så er flertallets argumentasjon at kjønnskvoter er mindre inngripende enn kjønnspoeng, ved at kvoter gjelder grupper, og poeng gjelder individer. Flertallet legger også vekt på at det kan være ugunstig med for sterk kjønnsulikhet i mange tjenester, der hensynet til brukere og pasienter må veie tungt. Men uansett så medfører det at noen individer kommer inn på bekostning av andre, uavhengig av om de ses på som gruppe eller individer, og man vil kunne se hvilke individer som kommer inn på bekostning av andre ved å se på de ulike poenggrensene.

Spekter mener at kjønnskvotering og annen kvotering ved opptak til høyere utdanning i all hovedsak ikke bør skje. Det er uklar effekt av kvotering, og det er ikke kunnskap om sammenhengen med andre typer av tiltak. Kvalifikasjoner må ligge til grunn for opptak til utdanning, ikke kjønn. Det vil være svært uheldig om ungdom ikke skal få ta den utdanningen de er motivert og kvalifisert for, fordi de har feil kjønn. Det er også problematisk for personer med uavklart kjønnsidentitet. Tiltakene må i stedet rettes inn mot årsakene til at det foretas ulike valg, og ikke symptomene, slik som tidlig innsats i barnehage og skole og karriereveiledning.

Kunnskapsdepartementet bør i behandlingen av utvalgets forslag om kjønnskvoter likevel drøfte om det bør være en åpning for dette, særlig hvis det kan argumenteres for at konsekvensene er alvorlige i arbeidsmarked og tjenestetilbud. Det kan tenkes tilfeller der dårlig kjønnsbalanse i utdanning kan gi dårligere tjenester til et kjønn, men dette må i så fall dokumenteres. En slik åpning bør være snever, midlertidig, treffsikker og underbygget av fakta. Det må også vurderes nøye om andre tiltak kan være mer hensiktsmessige for å oppnå formålet, for eksempel andre tiltak i skole og arbeidsliv. Det bør også etableres kunnskap om eventuelle standardiserte opptaksprøver vil kompensere for kjønnsulikhet.

I sammenheng med dette bør Regjeringen også se ulike tiltak på området utdanning og likestilling i sammenheng. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet bør Kultur- og likestillingsdepartementet med ansvar for likestilling, ta ansvar for en slik gjennomgang.

Konklusjon

Spekter mener at det er viktig at opptaket til høyere utdanning legger til rette for effektive utdanningsløp ved at søkere slipper å bruke tid på å samle ulike typer av tilleggspoeng. Videre mener Spekter at

  • et karakterbasert opptak skal være hovedfundamentet i opptak til høyere utdanning.
  • muligheter til å forbedre karakterer og opparbeide en lang rekke tilleggspoeng fjernes, eller begrenses kraftig.
  • som kompenserende tiltak gis det en prinsipiell støtte til bruk av standardiserte opptaksprøver.
  • bruk av kjønnskvoter i all hovedsak ikke bør skje og bør begrenses til der det kan argumenteres for, og dokumenteres, at konsekvensene er alvorlige i arbeidsmarked og tjenestetilbud.

Det er en del forhold som bør utredes videre, for eksempel om kvoten for de som tar opptaksprøve skal være på 20 prosent eller høyere. Mye taler for at den bør være noe høyere, særlig hvis det medfører bedring av kjønnsbalansen og at det i realiteten også kan gi de med svake karakterer fra videregående en ny sjanse. Men den bør ikke være så høy at den undergraver betydningen av å få best mulig karakterer fra videregående opplæring.

Spekter mener også at hvis det allikevel skal åpnes for bruk av tilleggspoeng, for eksempel for førstegangstjeneste, bør det vises stor tilbakeholdenhet med dette. Det må ikke føre oss tilbake til situasjonen i dag, med egen kvote for de med tilleggspoeng.