Arbeidslinjen må forsterkes

Spekter mener det er positivt at Skatteutvalget foreslår tiltak som støtter opp under arbeidslinjen. Bærekraften i det norske velferdssystemet er basert på arbeidslinjen, det vil si at flest mulig jobber heltid lengst mulig, så lenge de har helse til det. Dersom for mange står utenfor arbeidslivet, vil Norge for det første ikke ha nok arbeidskraft verken til økonomisk verdiskapning eller offentlig velferd, og det vil også lede til lavere skatteinntekter fra lønnstakerne. Hvis Norge ikke klarer å utløse mer arbeidskraft, er det vanskelig å se for seg at dagens velferdsnivå kan opprettholdes. Da kan det igjen bli krevende å sikre oppslutning om den skattefinansierte velferdsstaten, med risiko forøkende ulikhet og at bærekraften i velferdssystemet svekkes.  

Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023: 4) har grundig dokumentert at vi må bruke de arbeidskraftressursene vi har på en mer effektiv måte. Dersom vi ikke lykkes med det, kan vi risikere et sammenbrudd i hele arbeidsmarkedet, ikke bare helsetjenesten, slår kommisjonen fast. I dag står nesten hver femte innbygger i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet med en helserelatert trygdeytelse. Norge har høy sysselsetting blant kvinner, men fortsatt jobber så mange som 31,2 pst. av kvinnene deltid, mot 12,6 pst. av mennene. Det finnes altså et stort potensial i det å få flere til å jobbe mer.

Skatteutvalget foreslår å redusere trygdeavgiften og å innføre nytt fradrag i arbeidsinntekten, med den hensikt at de som allerede er i arbeid skal jobbe mer og at man skal stimuleres til å velge arbeid fremfor trygd. Spekter er positiv til utvalgets forslag om en omlegging av skattesystemet som gir sterkere insentiver til at flere skal velge å jobbe, eller å jobbe mer. Skatteutvalgets vurdering om at lavere skatt på arbeid vil øke arbeidstilbudet, bygger på en forutsetning om at lavere skatt på arbeid gjør at man velger å øke arbeidstilbudet (fordi verdien av hver time man arbeider øker) og at denne effekten er sterkere enn den mulige negative effekten som trekker i retning av redusert arbeidstilbud (fordi man kan redusere arbeidsmengden uten at inntekten reduseres). Dersom det innføres lavere skatt på arbeid med den hensikt å gjøre det mer lønnsomt å arbeide, er det viktig å overvåke dette nøye for å unngå at den negative effekten ikke blir dominerende. Det er også viktig at alle politiske virkemidler som inntektspolitikk, næringspolitikk, kompetansepolitikk og arbeidsmarkedstiltak ses i sammenheng. De må samvirke til høy sysselsetting, flere i heltid og færre på trygd.

Spekter mener at arbeidslinjen må styrkes og at det bør gjøres grep som bidrar til å øke sysselsettingen. Vår velferdsmodell er tuftet på at vi lever av hverandres arbeid.  Skattesystemet må derfor sammen med andre tiltak, slik bl.a. Sysselsettingsutvalget (NOU 2021: 2) foreslår, bidrar til å underbygge og styrke arbeidslinjen i årene fremover.

Felles alminnelig sats på merverdiavgift vil gi uheldige virkninger

Utvalgets flertall anbefaler at fritak og lave satser i merverdiavgiften oppheves, slik at alle varer og tjenester står overfor den samme satsen på 25 pst., jf. forslag i NOU 2019: 11. Spekter kan ikke gi sin tilslutning til utvalgets forslag om en felles merverdiavgiftssats på 25 pst., da de forenklingsgevinster som oppnås gjennom en felles merverdiavgiftssats på 25 pst. ikke forsvarer de uheldige virkningene dette vil ha for de bransjer som blir berørt og de fordelingsmessige og samfunnsmessige virkningene av en slik felles sats. For Spekters del gjelder dette særlig våre medlemmer innenfor henholdsvis kultur- og samferdselssektoren.

Felles alminnelig merverdiavgiftssats vil være negativt for kultursektoren

Et særskilt kulturmomsutvalg (NOU 2008: 7) foreslo at de fleste kulturarrangementer skulle omfattes av en lav merverdiavgiftssats. På tross av dette vedtok Stortinget at musikk og scenekunst skulle holdes utenfor. Derfor har vi i dag en situasjon hvor deler av kultursektoren er innlemmet i avgiftssystemet, og andre deler er holdt helt utenfor. For eksempel er museer, fornøyelsesparker og kino underlagt lav merverdiavgiftssats (12 pst.), mens musikk og scenekunst (teater, opera, ballett og konserter) er unntatt fra merverdiavgiftordningen.

Spekter er enig i skatteutvalgets vurdering om at flere områder bør innlemmes i avgiftsplikten, og at dagens system er for komplisert. Spekter mener at musikk og scenekunst bør innlemmes i avgiftsplikten, men da med lav merverdiavgiftssats, slik også kulturmomsutvalget (NOU 2008: 7) foreslo. Dagens regelverk fører til en konkurransemessig forskjellsbehandling av kulturaktører som konkurrerer om de samme kundene. Slik regelverket er i dag, er det ikke fradragsrett for unntatte tjenester, som konserter og teaterforestillinger. Merverdiavgiftkostnadene må derfor i større grad «bakes inn» i publikumsprisene. Dersom musikk og scenekunst innlemmes i systemet med lav sats, vil dette jevne ut dagens forskjellsbehandling. I tillegg vil en innlemming av musikk og scenekunst med lav felles sats føre til en stor administrativ forenkling da mange av Spekters kulturmedlemmer, som i dag er unntatt fra avgiftsplikten når det gjelder billettsalg, har avgiftspliktig omsetning av for eksempel mat/servering. Dette skaper blant annet betydelige administrative utfordringer knyttet til fordeling av inngående merverdiavgift. Slike administrative utfordringer var et viktig hensyn ved innføringen av avgiftsplikt for kinoer og museer, og musikk- og scenekunstinstitusjonene har fortsatt de samme utfordringene.

Ved å innlemme musikk- og scenekunstvirksomhet i avgiftssystemet fjernes også nåværende forskjellsbehandling basert på selskapsform, hvor interkommunale selskaper har delvis krav på momskompensasjon, iht. Lov om momskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner, mens stiftelser og aksjeselskaper faller utenfor. Spekter mener at valg av selskapsform ikke bør påvirkes av avgiftsmessige forhold, og at ellers likeartede virksomheter bør behandles likt.

Spekter mener at en felles merverdiavgiftssats på 25 pst. vil være uheldig og at flere kulturaktører, som musikk og scenekunst, i stedet bør innlemmes i merverdiavgiftssystemet med lav sats. Dette vil utjevne skjevheter i konkurransen om publikum i kultursektoren og samtidig bidra til en administrativ forenkling og effektivisering for de kulturinstitusjonene som i dag har regnskap som er dels avgiftsunntatt og dels avgiftspliktig.

Det er et viktig kulturpolitisk mål at alle skal ha tilgang på kunst og kultur av høy kvalitet. Innføring av en felles sats på 25 pst., vil med stor sannsynlighet medføre høyere billettpriser på kulturtilbudene og en svært uheldig konsekvens vil være at færre benytter seg av dem. I tillegg vil en økning av satsen ramme inntektssiden til en allerede økonomisk presset kultursektor. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av NRK i 2023, svarer 44 pst. at de bruker kulturtilbud mindre hyppig enn før, og at dette i hovedsak skyldes prisene og at publikum er i en endret økonomisk situasjon. I tillegg har de bevilgningsfinansierte kulturinstitusjonene gjennom de siste ni årene blitt rammet av regjeringens underkompensasjon for pris- og lønnsvekst i de offentlige budsjettene. En undersøkelse Spekter har gjennomført blant våre medlemmer viser at en slik underfinansiering har en stor påvirkning på publikumstilbudet.

Spekter mener at det å skyve kompensasjonen for en høyere merverdiavgiftssats over til offentlige tilskuddsordninger ikke er en bærekraftig løsning for å sikre kulturinstitusjonene nødvendig forutsigbarhet og handlingsrom. Det vil også være en ulempe og ekstra administrativ byrde for kulturaktører som i dag driver helt uten støtteordninger fra kulturdepartementet og kulturrådet om de må begynne å søke slik statlig støtte.

Overgang til alminnelig sats for persontransport kan svekke kollektivtilbudet

For operatører innen persontransport er det per i dag lav merverdiavgiftssats (12 pst.). Dette gjelder for eksempel innenlands flytrafikk, tog og annen kollektivtrafikk.

Skatteutvalgets flertall foreslår å innføre alminnelig sats på 25 pst. for all persontransport. Det beskrives at offentlig kjøpt kollektivtransport kan kompenseres for den økte merverdiavgiften, men foreslår ikke noen løsning for kommersiell persontransport som ekspressbusser, flybusser og de fleste flyrutene.

Spekter mener at flertallets forslag om å øke merverdiavgiftssatsen for persontransport til 25 pst. vil svekke konkurransekraften og dermed gi ulike konkurranseforhold for kollektivtransport som tilbys på rent markedsmessig grunnlag. Det vil i sum gjøre persontransporten mer avhengig av offentlig kjøp. Offentlig kjøpt persontransport risikerer også å svekkes, fordi den da i større grad må konkurrere med andre gode formål om bevilgninger over årlige statlige og fylkeskommunale budsjett. Vi vurderer at konsekvensen i sum blir redusert tilbud om grønn mobilitet, økt personbiltrafikk og dermed redusert nytte for samfunnet samt økte samfunnsøkonomiske kostnader.

Prinsipielt bør konkurransekraften til kollektivtrafikk ivaretas gjennom mer treffsikre virkemidler enn redusert merverdiavgift. En gradvis økt vegbruksavgift, som også inkluderer elbiler, er et mer treffsikkert virkemiddel for å styrke konkurransekraften til kollektivtrafikken generelt, og kommersiell kollektivtrafikk spesielt. Spekter støtter derfor utvalgets forslag om å øke provenyet gjennom å ha engangsavgift på biler og å prise de marginale kostnader knyttet til biltrafikken, og gradvis nedtrappe elbilfordelene.

Spekter mener at utvalgets forslag om økt merverdiavgift for persontransport ikke bør tas til følge inntil en opptrapping av avgiftene for biltrafikken ivaretar og helst forbedrer kollektivtransportens konkurransekraft mot personbil.


CO2-avgiften bør økes for å bidra til grønn omstilling

Spekter ønsker et raskere grønt skifte og mer vekt på bærekraft. Det er dessuten stort behov for å mobilisere mer arbeidskraft i årene framover. Spekter støtter derfor prinsippet om å øke skattene på miljøskader og bruke inntektene til å redusere skatten på arbeid. Avgiftene på klimaskadelige utslipp bør trappes opp i en takt og til et nivå som styrker grønn omstilling, og i kombinasjon med øvrig klimapolitikk gjør at Norges klimamål nås.

Spekter mener at CO2-avgiften bør økes fordi det vil styrke en helt nødvendig grønn omstilling av næringsliv og samfunn. Flere av Spekters medlemmer er langt fremme når det gjelder klima- og miljøvennlige løsninger og har allerede redusert utslippene fra sin virksomhet betydelig.

Spekter mener, som utvalget, at økt CO2-avgift for veitrafikken ikke bør kompenseres gjennom å kutte i veibruksavgiften. Veibruksavgiften skal reflektere øvrige eksterne kostnader utover CO2-utslipp, og bør derfor ikke reduseres så lenge disse kostnadene ikke er redusert. Dieseldrevne godstog er mer energieffektive enn dieseldrevne lastebiler. Økt CO2-avgift på diesel kombinert med kutt i veibruksavgiften svekker konkurransekraften til dieseldrevne godstog mot dieseldrevne lastebiler. Når kostnadene for diesel øker, svekkes samtidig kommersielle (langdistanse)busser i konkurransen mot elbil i en overgangsfase, fram til også bussene er blitt nullutslippskjøretøy. Som nevnt i forbindelse med merverdiavgiftsforslagene, støtter Spekter utvalgets forslag om å trappe opp avgiftene for elbiltrafikken. Dette er viktig for å unngå at det kommersielle langdistansekollektivtilbudet utkonkurreres mens aktørene venter på at egnede nullutslippsbusser skal bli tilgjengelig til en overkommelig pris.

Luftfarten belastes i dag med en kombinasjon av kvoteplikt, CO2-avgift og flypassasjeravgift som til sammen gir langt høyere avgiftsbelastning per tonn klimagassutslipp enn andre næringer og transportformer. I motsetning til veibruksavgiften, som er klart begrunnet i eksterne kostnader forårsaket av veitrafikken, ble flypassasjeravgiften innført med klimamotivasjon, selv om utvalget peker på at den i dag offisielt betegnes som en fiskal avgift. Flysete-/flypassasjeravgiften skulle særlig løse utfordringen med at det ikke er juridisk mulig å ilegge CO2-avgift på drivstoff til utenlands flytrafikk, hvor reisene også ofte er lenger. Derfor er avgiften høyere for (lange) utenlandsreiser enn for innenlands reiser. Disse perspektivene mangler i NOUens figur 14.1. hvor veibruksavgiften regnes inn i en effektiv karbonpris for veitransport, men flypassasjeravgiften ikke regnes inn i en effektiv CO2-pris for flytrafikk.

Spekter mener at ulike sektorer bør stilles overfor samme kostnad ved å slippe ut klimagasser. Spekter støtter en økning av CO2-avgiften. Økt CO2-avgift bør kompenseres i form av redusert flypassasjeravgift inntil andre deler av transportsektorer har kommet opp på samme effektive CO2-pris som luftfarten belastes med.

Felles elavgiftssats kan svekke skinnegående transport

Elektrisk kraft som leveres til skinnegående transportmiddel (tog, bane og trikk) er i dag fritatt for elavgift – sammen med blant annet kraftkrevende industri og veksthusnæringen. Utvalget anbefaler en provenynøytral harmonisering av elavgiften for næringslivet. Det vil innebære at industri og annen næringsvirksomhet sammen med offentlig forvaltning ilegges en lik elavgift på om lag 4,5 øre/kWh. Dette vil gi økte energikostnader for tog, bane og trikk, mens det å lade elektriske busser vil bli billigere, fordi den i dag belastes med full elavgift.

Spekter forutsetter at en slik endring vil utløse at togoperatører med offentlig kjøp-avtale, får rett til å kreve endringsordre. Budsjettet for offentlig kjøp av togtrafikk må da økes tilsvarende. For godstrafikk på bane bør miljøstøtteordningen forsterkes for å dekke kostnadsøkningen, slik at gods på bane ikke mister konkurransekraft mot vegtransport. Oslo og fylkeskommunene bør også kompenseres av staten for økte kostnader til skinnegående kollektivtransport, eventuelt justert for det de samme sparer på at elavgiften til lading av elektriske busser går ned.

Spekter mener at dersom det innføres en felles elavgiftssats for næringslivet, må skinnegående transport kompenseres for de økte kostnadene, slik at ikke konkurransekraften svekkes vis-à-vis veitrafikken. Dette inkluderer også kommersielt drevet togtransport. Svekking av konkurransekraften til skinnegående transport vil medføre økt veitrafikk, og dermed gi høyere samfunnsøkonomiske kostnader.

Arbeidsgiveravgiften bør utredes

Arbeidsgiveravgiften er en skatt på bruk av arbeidskraft. En reduksjon i avgiften kan påvirke etterspørselen etter arbeidskraft og dermed sysselsettingen. En generell reduksjon i arbeidsgiveravgiften vil isolert sett gi lavere lønnskostnader for arbeidsgiverne og økt etterspørsel etter arbeidskraft.

Skatteutvalget har ikke foreslått noen konkrete endringer av arbeidsgiveravgiften, men mener at det på sikt bør gjennomføres en bred gjennomgang av denne typen avgift. Spekter støtter utvalgets forslag om en bred gjennomgang av arbeidsgiveravgiften.

I vedtatt statsbudsjettet for 2023 er det innført en ekstra arbeidsgiveravgift for lønninger over 750.000 kroner med virkning fra 1. januar 2023. Økt arbeidsgiveravgift i 2023 er gitt en særlig konjunkturpolitisk begrunnelse, med argumentet at økt arbeidsgiveravgift kan dempe etterspørselen etter arbeidskraft i et presset arbeidsmarked.

Spekter mener at en slik økning i arbeidsgiveravgiften grunnet konjunkturhensyn må være midlertidig og avvikles så fort som mulig