Hovedmålet til utvalget har vært å gjøre anskaffelsesregelverket enklere og lettere tilgjengelig. Dette er gjort ved å gjøre endringer i strukturen, materielle endringer og gjennomgang av reglene om samfunnshensyn. Samtidig har det vært en målsetting om å finne tiltak som vil styrke en bærekraftig utvikling ved å ta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Vi vil i det etterfølgende kommentere noe av dette.


Ny regelstruktur vil kreve omfattende veiledning

Ny regelstruktur innebærer i hovedsak at direktivene gjennomføres i lovs form, likevel slik at det er behov for å supplere lovene med en forskrift av mer teknisk karakter. Dette gjennomføres ved å foreslå én felles forskrift.

Foruten å fremme en effektiv bruk av felleskapets ressurser er det et mål med anskaffelsesregelverket at det skal være et virkemiddel for å nå viktige samfunnsmål. Disse samfunnsmålene foreslås nå i hovedsak tatt inn i loven. Spekter deler vurderingen av at det må være et mål om å gjøre regelverket enklere tilgjengelig, men vi er likevel usikre på om måten dette foreslås gjort på er et riktig grep. Over tid har kompetansemiljøene på innkjøp opparbeidet seg kunnskap og praksis om regelverket slik det er bygget opp i dag. Også KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) og rettspraksis har forholdt seg til dette. I fall man gjør omfattende endringer her, slik utvalget foreslår, må det derfor ledsages av en omfattende veiledning og opplæring i det nye regelverkets struktur og innhold. Samtidig er samfunnsmålene og regelverket knyttet til dette blitt så omfattende at det etter vår vurdering i mange tilfeller vil kunne være en kostnadsdrivende faktor innkjøperen må vurdere i forhold til verdien av anskaffelsen.

Forvaltningsmessige prinsipper bør gjelde for de minste anskaffelsene

Spekter er enig i utvalgets forslag om at innslagspunktet for ny anskaffelseslov heves fra dagens kontraktsverdi på 100 000 kroner til 300 000 kroner. Vi er enige med utvalget om at anskaffelser under denne terskelen i tilstrekkelig grad reguleres av generelle forvaltningsrettslige regler.


Anskaffelser under EØS-terskelverdi

Som det fremgår av utvalgets vurderinger, er det særlig under terskelverdiene nasjonale myndigheter har handlingsrom til å fastsette egne regler. Et hovedmål for utvalget har vært å forenkle reglene knyttet til disse, slik at offentlige oppdragsgivere får større frihet og fleksibilitet i å innrette anskaffelsene slik de finner formålstjenlig. Vi er enige i at de generelle EU-rettslige prinsippene ikke gjøres gjeldende for disse anskaffelsene. Slik det er redegjort for er disse først og fremst innrettet mot anskaffelser over EØS-terskelverdi, og med en grensekryssende interesse.

Anskaffelser over EØS-terskelverdi

Anskaffelser over EØS-terskelverdi følger i stor grad EU’s anskaffelsesdirektiv. Utvalget har gjennomgått direktivbestemmelsene, og foreslår en ny struktur ved å samle disse i en ny lov III. Hensikten er blant annet å sikre en lojal og gjennomsiktig gjennomføring av forpliktelsene som ligger i direktivet. Spekter viser i den forbindelse til høringssvaret fra de regionale helseforetakene mv. som i stedet foreslår at man i loven tar utgangspunkt i rekkefølgen en alminnelig anskaffelsesprosess følger. Vi er enige med de regionale helseforetakene i at en slik fremgangsmåte vil gjøre loven mer pedagogisk tilgjengelig for brukerne av regelverket.


Samfunnshensyn

Det har vært et mål for utvalget å samle og operasjonalisere reglene om samfunnshensyn. Dette spenner vidt, fra klima- og miljøhensyn, innovasjon, kontraktsvilkår om lærlinger og om lønns- og arbeidsvilkår til begrensninger av antallet ledd i leverandørkjeden, menneskerettigheter og skatteattest, i tillegg til regler om sanksjoner. Vi er enige i utvalgets vurdering av at det er behov for å forenkle og tydeliggjøre reglene på dette området. Vi finner imidlertid ikke en skikkelig drøfting av forholdet til forventningene som stilles gjennom den offentlige eierskapspolitikken. Flere av Spekters medlemsvirksomheter er både omfattet av lov om offentlige anskaffelser og av forventninger som er relevante for anskaffelser og stilles gjennom statens eierskap. Det er viktig at det er en hensiktsmessig grad av samsvar mellom krav og prioriteringer til agering og rapportering som følger av lov om offentlige anskaffelser og av forventningene som stilles gjennom eierskapspolitikken. Dette både for administrativ effektivitet og for effektivitet i å nå de samfunnsmålene som staten setter. Når det gjelder klima- og miljøhensyn er vi videre usikker på hvordan forslagene skal gjennomføres, sett hen til endringene regjeringen allerede har iverksatt om at miljø- og klimahensyn fra 1. januar 2024 som hovedregel skal vektes 30 prosent.