Oppsummering

Spekters viktigste innspill til utvalgets anbefalinger beskrives kort i punktlisten under:

  • Spekter støtter anbefaling om oppskalering av bransjeprogram for kompetanseutvikling med sikte på blant annet å styrke tilbudene om norskopplæring.
  • Spekter støtter mindretallets anbefaling om å ikke gi arbeidsinnvandrere en lovfestet rett til norskopplæring, men i stedet at tilbudet styrkes gjennom å utvide eksisterende ordninger for norskopplæring.
  • Spekter støtter ikke anbefaling om lovfestet rett til opplæring i samfunnskunnskap for arbeidsinnvandrere fra EØS-land og deres familiemedlemmer grunnet usikker kost-nytte-vurdering.
  • I tillegg understreker Spekter viktigheten av rask godkjenning av utenlandsk utdanning.
  • Generelt sett mener Spekter det er viktig å utvikle og iverksette tiltak som bidrar til at de som står utenfor arbeid får en god tilknytning til arbeidslivet.

I det videre gis en fyldigere redegjørelse knyttet til et utvalg av anbefalingene i NOUen.

Kort om utvalgets arbeid

Arbeidsinnvandrere i Norge er en svært sammensatt gruppe. De er ufaglærte, faglærte og høyt kvalifiserte spesialister, og de fordeler seg på et stort antall yrkesgrupper. Om lag 65 prosent av de som har kommet til nå er fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa, 21 prosent fra øvrige EU-land og 14 prosent fra land utenfor EØS-området (tredjeland). Variasjonen blant arbeidsinnvandrere i Norge gjenspeiles i hvilke integreringsutfordringer ulike grupper møter i det norske samfunnet. Variasjonen skyldes sentrale faktorer som botid, utdanningsnivå, kulturell og geografisk nærhet til Norge. Og ikke minst hvilken del av arbeidsmarkedet arbeidsinnvandrerne er en del av.

Et fellestrekk ved arbeidsinnvandrere er at de frivillig har kommet til landet for å jobbe, og de har i utgangspunktet et arbeidsforhold og et inntekstgrunnlag når de ankommer. Samtidig er det en stor andel av arbeidsinnvandrerne i Norge – særlig blant arbeidsinnvandrere fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa – som opplever betydelige integreringsutfordringer i Norge. Gruppen kjennetegnes av mangelfulle norskferdigheter, lav deltagelse i frivillighet og politikk og de har liten opplevelse av tilhørighet. De er dessuten overrepresentert i deler av arbeidslivet der organisasjonsgraden er lav, lønns- og arbeidsvilkårene er dårligere og løsere tilknytningsformer er mer utbredt.

Utvalgets samlede vurdering er derfor at det er behov for en politikkforsterkning for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere i Norge. Det legges til grunn at tiltak for å sikre videreutviklingen av et ryddig og organisert arbeidsliv er det viktigste verktøyet for integrering av arbeidsinnvandrere både i arbeids- og samfunnslivet.

Oppskalering av bransjeprogrammene for kompetanseutvikling

Spekter støtter Utvalgets anbefaling om å oppskalere treparts bransjeprogrammene for kompetanseutvikling med sikte på blant annet å styrke tilbudene om norskopplæring. I den forbindelse mener Spekter man i så fall bør opprette nye bransjeprogram innen bransjer som tilsetter/har tilsatt høyere andel arbeidsinnvandrere og andre innvandrergrupper enn andre bransjer, og bransjer hvor man ser et fremtidig udekket arbeidskraftsbehov. Her bør man særlig vurdere persontransport og yrkessjåfør samt gjenopprettelse av bransjeprogram for helse- og oppvekst, og også vurdere å skille sistnevnte inn i to ulike bransjeprogrammer. En forutsetning må imidlertid være at dette ikke bidrar til merkostnader for virksomhetene.

Styrke norskopplæringstilbudet gjennom å utvide eksisterende ordninger

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det bør lovfestes en rett til norskopplæring for arbeidsinnvandrere, støtter Spekter utvalgets mindretall om å i stedet utvide eksisterende ordninger for norskopplæring.

Arbeidsinnvandrere er en mangfoldig gruppe, med stor variasjon i språkopplæringsbehov og -ønsker. En lovfestet rett til norskopplæring vil være ressurskrevende, og Spekter mener ressursene heller bør settes inn for å styrke norskopplæring hos grupper hvor språkopplæring er nødvendig for å komme inn på arbeidsmarkedet.

For å sikre et best mulig tilbud til arbeidsinnvandrere med ønske om og behov for norskopplæring, bør myndighetene vurdere både tilgjengeligheten i de eksisterende ordningene og hvorvidt disse ordningene treffer målgruppen, før disse eventuelt utvides eller justeres. Spekter mener i den forbindelse det kan være særlig relevant å utvide og styrke norskopplæringstilbudet i Kompetansepluss.

Når det gjelder Norskopplæringsordningen, mener Spekter det blir viktig å se nærmere på hvordan man best mulig sørger for tilgjengelighet og kvalitet i tilbudet. Derfor slutter Spekter seg til bemerkningen om at tilskuddet bør gjøres forutsigbart nok til at flere aktører ønsker å etablere et opplæringstilbud, og at en styrking av ordningen også bør inkludere en bedre standardisering og kvalitetssikring av tilbudet som gis.

Om rett til opplæring i samfunnskunnskap for EØS-borgere og deres familiemedlemmer

Halve utvalget anbefaler at alle arbeidsinnvandrere, inkludert EØS-borgere og deres familiemedlemmer, gis en lovfestet rett til opplæring i samfunnskunnskap. I anbefalingen ligger også et forslag om at opplæringen skal kunne gjennomføres i løpet av det første året i Norge, og at det her bør vurderes en egenandelsordning.

Spekter støtter ikke anbefalingen om lovfestet rett, og mener dette er for kostnadsdrivende og lite tilpasset målgruppen. Det kan imidlertid vurderes om innholdselementer fra samfunnskunnskapsopplæringen bør tilgjengeliggjøres digitalt og på et utvalg språk, slik at de som har interesse kan gjøre seg kjent med informasjonen når de selv ønsker – også før ankomst.

Utover dette mener Spekter at det viktigste informasjonsbehovet vil kunne dekkes gjennom realiseringen av utvalgets øvrige anbefalinger knyttet til mottakelse av arbeidsinnvandrere og spredning av informasjon. Dette omfatter blant annet anbefalingene knyttet til det kommunale velkomsttilbudet og forslaget om en helhetlig digital satsing for å nå ut til nyankomne innvandrere med nødvendig og relevant informasjon for å delta i norsk arbeids- og samfunnsliv.

Om felles språk på yrkesrettet basisnivå innen HMS-utsatte bransjer

Når det gjelder drøftingen rundt hvorvidt det bør vurderes å stille krav om at arbeidstakere i HMS-utsatte bransjer behersker et felles språk på yrkesrettet basisnivå, mener Spekter dette ansvaret allerede er ivaretatt gjennom gjeldende regelverk. Arbeidsgivere har allerede en plikt til å overholde arbeidsmiljølovens krav til blant annet arbeidsmiljø og arbeidets organisering. I dette ligger det også at den enkelte arbeidsgiver selv må kunne avgjøre hva som anses som forsvarlig sett i lys av dagens lovverk, og hva som i den forbindelse vurderes som tilstrekkelige språk-/norskkunnskaper.

Utvikling av portal med digitalt kartleggingsverktøy for norskferdigheter

Spekter støtter utvalgets anbefaling om å sette av midler til å utvikle en portal med digitalt kartleggingsverktøy for norskferdigheter. Det er hensiktsmessig å ha standardiserte kartleggingsverktøy som enkelt kan brukes av opplæringstilbydere for tilpassing av opplæring. Kartleggingsverktøyet bør også måle yrkesnorsk. I utviklingen av et slikt verktøy er det derfor viktig å involvere arbeidslivets parter.

Godkjenning av utenlandsk utdanning

Avslutningsvis vil Spekter understreke betydningen av rask godkjenning av utenlandsk utdanning, og videre komme med en oppfordring om å utvikle et bedre system for karriereveiledning om hvilke moduler/fagemner den enkelte behøver å fylle på med, dersom utdanningen ikke godkjennes.