Innledning

Forslaget til forskrift har til hensikt å sikre nødvendig adgang til deling og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger for å oppnå et effektivt samarbeid ved forebygging og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, samt ivaretakelse av personvern.

Etter vår vurdering gir notatet en grundig beskrivelse av status i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet og det gjeldende rettslige rammeverket som gjelder ved deling av taushetsbelagt informasjon mellom de ulike kontrolletatene.

Behov for et mer effektivt samarbeid

Arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet som helhet. Skal vi ha et godt og seriøst arbeidsliv i Norge, må det derfor tilstrebes at arbeidslivets spilleregler følges og arbeidslivskriminalitet forhindres og bekjempes. Aktører som bevisst bryter og misbruker norske forhold om lønns- og arbeidsvilkår, skatter og avgifter og utnytter arbeidstakere, undergraver samfunnsstrukturen og utgjør en alvorlig trussel mot seriøse virksomheter. Det bidrar til konkurransevridning og tap av konkurransekraft for virksomheter som følger myndighetenes lover og påbud og reglene i arbeidslivet. For å gjøre spillerommet mindre for useriøse og kriminelle aktører har Spekter lenge tatt til orde for at det tverrfaglige samarbeidet i a-krimsentrene må styrkes.

Vi deler derfor arbeidsgruppens vurdering av at skal man få til et mer effektivt tverrfaglig samarbeid, ikke minst i a-krimsentrene, er det nødvendig å styrke informasjonsdelingen gjennom å forskriftsfeste hvorledes taushetsbelagte opplysninger kan deles samtidig som hensynet til personvernet ivaretas.

Nærmere om noen av vurderingene i notatet

Spekter er enig i forslaget til formål med forskriften, og synes det er viktig at det også i formålet understrekes at forskriften også skal bidra til å ivaretakelse av personvern.

Spekter deler også vurderingen når det gjelder adgang til deling av taushetsbelagte opplysninger og arbeidsgruppens forslag til hvilke organer som skal kunne dele taushetsbelagt informasjon og på hvilken måte. Samtidig erfarer flere av våre medlemsvirksomheter som har et påse-ansvar i forhold til underleverandører at det er et stort informasjonsbehov når de tar kontakt med a-krimsentrene eller separate kontrolletater. Etter vårt skjønn bør det vurderes hvorledes adekvat, ikke-taushetsbelagt informasjon kan formidles virksomhetene slik at de bedre blir i stand til å ivareta sitt ansvar.

I notatets punkt 8.3.2.2 gis det eksempler på kjente lovbrudd som vil kunne falle inn under forskriftens § 3 når det gjelder opplysninger som kan deles. Etter vår vurdering synes oppramsingen å være i overkant generell. For eksempel burde lovbrudd som gjelder Statens vegvesen sitt ansvar i å kontrollere teknisk standard på kjøretøy, kjøre- og hviletid og verneutstyr vært omtalt i oppramsingen. Avvik på disse områdene er ofte indikasjon på uregelmessigheter også på andre områder og burde derfor etter vår vurdering vært adressert.

I punkt 8.3.2.4 beskrives det hvordan personopplysninger skal behandles, og at de i utgangspunktet skal være verifiserte. Det fremgår videre hvorledes nødvendige ikke-verifiserte opplysninger skal behandles. I så henseende bør det også være tydelige rutiner i å kunne «etterregistrere» slike opplysninger dersom de på et senere stadium verifiseres.

I punkt 8.4 drøftes det om det skal være en plikt til å dele informasjon eller ikke. Vi er enige med arbeidsgruppen i at dette skaper vanskelige avveininger, og at det på det nåværende ikke fastsettes en slik plikt.

Når det gjelder drøftingene som gjelder tips i punkt 8.8.2 vil vi anmerke at slike like gjerne kan komme fra arbeidsgivere og virksomheter, som fra arbeidstakere, arbeidstakerorganisasjoner og frivillige organisasjoner som er nevnt.

Når det gjelder endringer i forskrift 23. november nr 1360 der det anføres to alternativer, foretrekker vi alternativ 1.

Avslutning

Arbeidslivskriminalitet foregår også over landegrensene og er ofte internasjonal i sin karakter. Til tross for de anstrengelsene vi gjør her hjemme i å bedre forholdene både for arbeidstakere og bedrifter vil nasjonal lovgivning ha sine begrensninger. Det vil derfor også være nødvendig å styrke internasjonalt og europeisk samarbeid på området.

Vi legger videre til grunn at alminnelige rettssikkerhetshensyn og forhold rundt selvinkriminering er ivaretatt.