Forslag til endringer i regelverket om arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret (meldeplikt om frilansere mv.)
Høringssvar
Vi viser til høringsnotat av 25. juni 2020 fra Arbeids- og sosialdepartementet og til anmodningen om å avgi høringssvar.
Spekter representerer store virksomheter som har viktige samfunnsoppdrag innen blant annet helse, kultur og samferdsel. Flere benytter ansettelser i ulike former i tillegg til faste ansettelser, blant annet vikariater og kortere engasjementer. Tidvis og/eller innen enkelte områder benyttes også andre former for tilknytning, for eksempel frilansere.
Spekter er opptatt av et velfungerende arbeidsliv og en velferdsstat som kan gi gode tjenester til hele befolkningen. En side ved dette er at Arbeids- og velferdsetaten løpende må være i stand til å utbetale rettighetsbaserte ytelser på en korrekt og rettidig måte.
Spekter og Spekters medlemmer er inneforstått med at dette forutsetter innmelding av oppdaterte persondata. Arbeidsgivere registrerer og melder i dag allerede inn en rekke opplysninger, for eksempel permisjoner, sykefravær, stillingsendringer, lønn, stillingsprosent, antall arbeidstimer, overtid og tillegg. Denne høringen foreslår at meldepliktene utvides til ansettelsesform og sluttårsak.
Spekter kan slutte seg til forslaget om meldeplikt for ansettelsesform forutsatt at Nav ikke i etterkant krever innmeldt opplysningene særskilt. Hensikten må være å unngå dobbeltarbeid. Når vi kan støtte dette, er det fordi arbeidsgivere i stor grad allerede skiller mellom fast og midlertidig ansettelse i sitt eget registreringssystem.
Spekter kan derimot ikke støtte en utvidelse til melding om sluttårsak, en type persondata som mange ikke registrerer i dag. Vi gir en nærmere begrunnelse nedenfor.
Spekter har ingen innvendinger mot at meldeplikt om frilansere etableres, noe som etter vår mening vil understøtte ryddige forhold ved bruk av denne tilknytningsformen.
Meldeplikt om sluttårsak – en vesentlig og uforholdsmessig byrde for arbeidsgiver
Den foreslåtte meldeplikten knyttes til det enkelte ansettelsesforhold og ikke til arbeidstakeren. Dette innebærer at det for en og samme arbeidstaker kan bli aktuelt å melde inn sluttårsak flere ganger i måneden.
I store virksomheter kan samme arbeidstaker ha flere ansettelsesforhold. Dette kan være et fast løpende ansettelsesforhold og enkeltstående midlertidige ansettelsesforhold som for eksempel tilkallinger, vikariater, sesongarbeid og lignende. Hver tilkalling er juridisk sett et ansettelsesforhold. I tillegg kombinerer mange arbeidstakere deltidsstillinger på flere avdelinger slik de samlet jobber heltid.
Et eksempel:
I pre-hospitale tjenester vil ansatte ofte alternere mellom hovedstasjon og en distriktsstasjon over tid, noe som innebærer at nye ansettelsesforhold stadig etableres og avsluttes i lovens forstand. Etter lovforslaget vil dermed hyppige, men helt normale omdisponeringer bli meldepliktige på sluttårsak.
Som det framgår ovenfor vil den foreslåtte meldeplikten kreve betydelige ressurser knyttet til administrasjon og logistikk. I tillegg må mange virksomheter etablere nye IKT-løsninger.
Forslaget om innmelding av sluttårsak er begrunnet med at Nav har nytte av en slik opplysning for å ta stilling til ytelsesrettigheter. I dag skaffes slike opplysninger fra søkeren og denne (tidligere) arbeidsgiver i forbindelse med en konkret søknad om ytelse.
Man må anta at svært mange arbeidstakere i korte engasjementer, for eksempel ved tilkalling, ikke befinner seg i situasjoner hvor det er aktuelt å ha slik kontakt med Nav.
Den ekstra byrden for arbeidsgiver med å rutinemessige melde inn sluttårsak for alle ansettelsesforhold, står ikke på noen måte i forhold til den nytten Nav kan ha i en begrenset andel av tilfellene.
Digitalisering og deling av opplysninger mellom myndighetene har hatt til formål å gjøre arbeidsgivernes innmeldingsoppgaver enklere. Det foreliggende forslaget bryter med denne positive utviklingen.
Det kan ikke være slik at alt som teknisk sett kunne la seg gjøre, faktisk skal gjøres, selv om det kan ha viss nytteverdi for enkelte myndigheter i enkelte tilfeller.
I den sammenheng savnes en gjennomgang av problemstillinger og behov basert på prinsippene i Utredningsinstruksen. Problemet er etter vårt skjønn mangelfullt definert, alternative tiltak er ikke behandlet, konsekvensene er undervurdert, og forutsetningene for en vellykket gjennomføring er knapt omtalt.
Dersom det likevel skulle bli aktuelt å etablere meldeplikt om sluttårsak, må rapporteringen gjøres enkel og entydig, for eksempel ved å benyttes avkrysningsalternativer som kan inkorporeres i eksisterende rapporteringssystemer uten vesentlige kostnader.