Gitt de rådende omstendighetene rundt smittespredning, og behovet for å begrense smitte fra utlandet, har arbeidsgiverforeningen Spekter forståelse for behovet om at bestemmelsene videreføres. Samtidig er det nødvendig å understreke at gjeldende innreiserestriksjoner har store konsekvenser for mange av våre medlemsvirksomheter, særlig for virksomheter som faller utenfor kategorien samfunnskritiske.

Kulturfeltet

Spekter representerer store deler av det profesjonelle kunst- og kulturlivet i Norge, slik som teater, orkester, opera, ballett og konsert- og kulturhus. Blant våre medlemmer er for eksempel Den norske Opera & Ballett, Oslo-Filharmonien, Oslo konserthus, Bergen filharmoniske orkester og Stavanger Symfoniorkester særlig berørt av innreiserestriksjonene. Dette er virksomheter som er internasjonale i sin karakter, og der flere av de fast ansatte er utenlandske borgere. I tillegg er orkestrene avhengig av utenlandske kapasiteter som gjesteartister og andre kunstnere. Fraværet av disse treffer hele virksomheten og gjør det vanskelig eller til dels umulig å øve inn forestillinger som er aktuelle til sommeren. Det dreier seg ikke bare om utøvere fra EU-land, men også fra England, USA, Canada og Asia. Virksomhetene er allerede satt langt tilbake når det gjelder den kunstneriske produksjonen og nivået de har som mål å opprettholde. Situasjonen er i ferd med å forverre seg kraftig. Planleggingsmessig er situasjonen også svært uforutsigbar, og den har konsekvenser langt ut over institusjonene selv, særlig mot det frie feltet.

Vi henstiller om at den søknadsbaserte ordningen også skal kunne omfatte utenlandske arbeidere som engasjeres i kulturfeltet, med de samme forutsetninger som gjelder for andre som kommer inn under ordningen.

Samferdsel

Også Spekters medlemmer i samferdselssektoren, som Bane Nor, er sterkt berørt av begrensningene når det gjelder innreise. Blant annet skaper innreiserestriksjonene utfordringer for store byggeprosjekter ved at det blir forsinkelser til høye kostnader fordi man ikke får brukt nødvendig utenlandsk arbeidskraft.

På et jernbaneprosjekt som f.eks. Follobanen, med en kostnadsramme på 36,6 milliarder kroner, vil det skapes forsinkelser og betydelige tilleggskostnader fordi man ikke rekker å fullføre tidskritiske oppgaver som må være klar til andre arbeider som skal gjøres innenfor de trafikkfrie periodene som er avsatt. Forsinkelsene kan føre til utsatt åpning av prosjektet, slik at et gjenåpnet samfunn også går glipp av nytteverdi av en ny jernbanelinje. Tidsvinduet for åpning av nye jernbanestrekninger av denne typen er én gang i året, i forbindelse med ruteplanskiftet.

Med de kostnader og konsekvenser vi snakker om her, bør det ut fra helhetlige kost/nytte- og risikovurderinger sikres at også offentlige byggeprosjekter kan få tilgang på kritisk utenlandsk arbeidskraft gjennom den søknadsbaserte ordningen.

Følg også høringen på Regjeringens nettsider