– Tilgangen på arbeidskraft er den mest begrensende faktoren i norsk økonomi i dag. Derfor må vi bruke arbeidsstyrken på de viktigste og mest lønnsomme oppgavene, sa finansminister Jens Stoltenberg på Spekters frokostmøte om utsiktene i norsk økonomi.

Det er krevende tider for selskapene som skal frakte gods på jernbanen. Selskapene opplever stadige brudd i infrastrukturen, og den statlige kompensasjonsordningen er langt fra god nok til å dekke tapene. 

Hvis godstrafikk ikke lenger fraktes på jernbanen kan norske veier bli belastet med flere hundre ekstra lastebiler hver eneste dag. I tillegg kan norske klimagassutslipp øke med 180 000 tonn årlig. Det viser en ny rapport utarbeidet for Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Jernbaneforbund.

Etter at Spekter kom til enighet med samtlige hovedorganisasjoner i de innledende sentrale forhandlingene, pågår det nå lokale forhandlinger i de enkelte Spekter-virksomhetene. Flere av disse har allerede kommet til enighet, og neste uke starter også de sentrale forhandlingene for sykehusene.

Kvinner har 75 prosent høyere sykefravær enn menn, og flere kvinner enn menn er uføre. Nye arbeidstidsordninger og mer styring av arbeidstiden kan være løsningen.

- Vi er fornøyde med at Arbeidsdepartementet etter forslag fra Spekter og Unio vil bidra til å fremskaffe bedre oversikt over lønnsveksten også i den uorganiserte delen av arbeidslivet. Det vil gi oss et bedre grunnlag i de videre diskusjonene i inntektspolitikken, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Norge ligger i tet når det gjelder deltakelse i jobbrelatert opplæring. Hvorfor har da en lang rekke stortingsmeldinger og offentlige utredninger tilsynelatende som premiss at vi er dårlige på kompetanseutvikling, spør Anne-Kari Bratten i Altinget.

– Når klimamålene skal baseres på kvotekjøp utenlands kan det føre til at den nasjonale grønne omstillingen forsinkes. Det kan bidra til et etterslep i omstillingen som vil være utfordrende å ta igjen innen 2050, sier Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør i Spekter.

Samfunnsendringer krever omstilling. Det sendes færre papirbrev og Postutvalget har foreslått å legge ned postombæringen i Norge, slik vi kjenner den. Kan posttjenesten i stedet utvikles til å løse noen av de viktigste utfordringene samfunnet står i? Hvordan bør framtidens posttjeneste i så fall se ut, i møte med digitalisering, eldrebølge og et økt beredskapsbehov?