Hovedtemaet for dagens toppmøte om fag- og yrkesopplæringen var hvorfor vi ikke lykkes godt nok med fag- og yrkesopplæringen, og hva kan gjøres for å endre dette? Her utdyper Bratten sitt syn på problemstillingen.

– Prognoser fra SSB viser at det i 2030 vil være et behov for 134 000 flere med fag- og yrkesutdanning. Jeg mener derfor det er på tide at vi diskuterer hvilke grep som skal til for å skape en bedre match mellom arbeidslivets behov og hva vi utdanner ungdommen til, sier Bratten.

Valgfrihetens dilemma

Bratten viser til en befolkningsundersøkelse som Opinion har utført for Spekter hvor bare 8 prosent mener at ungdommen skal ta hensyn til samfunnets behov når de velger utdanning. I dag kan ungdom velge utdanning etter eget ønske, og det bør fortsatt være hovedregelen. Ungdom må kunne velge en utdanning og et yrke som gir dem hele og faste stillinger. Vi ser imidlertid flere tegn til at ungdom ikke nødvendigvis velger det arbeidslivet etterspør.

– Vi må tørre å stille spørsmål ved om det er bærekraftig utvikling at flest mulig ungdom skal få oppfylt førstevalget sitt når de begynner på videregående skole. Selv om det er en edel målsetting fra landets fylkespolitikere, så har de også et ansvar for å dekke arbeidslivet behov for arbeidskraft med relevant kompetanse, sier Bratten.

Arbeidslivets behov må tas på alvor

Hun viser til at det er innført begrenset antall studieplasser for mange av studietilbudene ved universitet og høgskoler. For eksempel er det et fastsatt antall plasser ved sykepleie- og medisinstudiet. I fjor var det 640 søkere til 8 plasser til bachelorstudium i skuespillerfag, som tidligere het Teaterhøyskolen. Dette er nok et eksempel som ligger helt i den andre skalaen av denne problematikken, men et tak på antallet plasser er altså ingen ukjent mekanisme i utdanningssystemet.

– Jeg mener at tiden er overmoden for at vi ser hvordan utdanningstilbudet i mye større grad reflekterer samfunnets behov for arbeidskraft fremover. Er det behov for kompetansen, vil det være mye lettere å få til flere læreplasser, også her er det sammenheng mellom behov og etterspørsel sammen, sier Bratten.

Viktig med realitetsorientering

Bratten mener videre det er et tankekors at det er et høyt fravær i videregående opplæring. For eksempel Osloskolen har i dag et gjennomsnittlig fravær på ca 10 prosent blant elever i videregående opplæring. Hun minner om at det er et mål i IA-avtalen at det er et at ikke sykefraværet på nasjonalt nivå skal overstige 5,6 prosent.

– Fraværet må ned også i videregående opplæring. Vi har også en jobb å gjøre når det gjelder å realitetsorientere en del av ungdommen til arbeidslivets krav og alvor. Arbeidslivet stiller krav og er forpliktende, det er ikke en fritidsklubb eller en tilstand der du kan si til sjefen din at du må gå kl 13 fordi du skal møte noen venninner på storsenteret på fredag. Det er også slik at det er grenser for hvor mange ildsjeler arbeidsstedene skal ha til å ringe opp lærlingene og vekke dem om morgenen, sier Bratten.

Oppsummert erkjenner Bratten at arbeidsgiverne må være mer åpne for nye lærlinger og at det fortsatt må vurderes hvordan ulike tilskuddsordninger kan fungere som målrettede insentiver for å få etablert flere læreplasser. Samtidig mener hun at det er vel så viktig å diskutere om det er rett at ungdommen skal få førstevalget sitt. Vi må også se på hvilke grep som skal til for å skape en bedre match mellom arbeidslivets behov og hva vi utdanner ungdommen til.

– Er det behov for arbeidskraften i arbeidsmarkedet, vil det også være lettere å få etablert flere læreplasser, konkluderer Bratten.