Støtter ikke forslaget til barnehagenorm
Spekter støtter ambisjonene om høy kvalitet i barnehagene, men en generell bemanningsnorm er et feilslått virkemiddel. Uansett må lovforslaget forbedres, sa Spekters representanter i Stortingshøringen om endringer i barnehageloven.
Direktør for sektorpolitikk Sverre Høven og fagsjef for myndighetskontakt Odd Erik Stende påpekte at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom bemanningsnormer og kvalitet i tjenestetilbudet, verken i barnehagesektoren eller i andre sektorer.
- Forsvarlig bemanning er selvsagt en viktig forutsetning for gode barnehager. En norm for antall ansatte pr. barn, kan imidlertid svekke mulighetene for et mangfoldig tilbud der barnehager med ulike profiler kan drive nytenkning og innovasjon i sektoren. Innføring av en norm vil dessuten begrense muligheten for lokalpolitiske prioriteringer og svekke det lokale handlingsrommet, sa Høven.
Spekter var opptatt av særlig fire forbedringspunkter i lovforslaget:
- Lovverket må gi nødvendig fleksibilitet. De økonomiske konsekvensene bør utredes grundigere.
- De økonomiske konsekvensene burde vært grundigere utredet
- Lovverket bør legge til rette for en differensiering mellom små og store barnehager.
- Lovendring bør stimulere til både flere læreplasser og heltidsstillinger i barnehagesektoren.
Regelverket må gi nødvendig fleksibilitet
Ved innføring av en eventuell bemanningsnorm, må lovverket være tydelig og samtidig gi nødvendig fleksibilitet for driverne av barnehagene. I lovforslaget er det understreket at departementet planlegger videre dialog med partene i sektoren for å sikre fleksibilitet i innføring av bemanningsnormen.
- Spekter vil understreke behovet for dette. Det er en åpenbar fare for at innføringen av bemanningsnormen kan gi utilsiktede konsekvenser, og for å unngå dette bør regelverket utformes slik at det kan bidra til gode praktiske løsninger ute i den enkelte barnehage, sa Høven.
De økonomiske konsekvensene burde vært grundigere utredet
Spekter mener de økonomiske konsekvensene av bemanningsnormen burde vært nærmere vurdert. Dette underbygges også av de foreløpige beregningene som KS har utført. Private barnehager i kommuner hvor kommunen selv ikke oppfyller bemanningsnormen vil kunne få en særlig utfordring. Dette fordi tilskuddet er basert på kommunens egne kostnader, og på to år gamle regnskaper.
- Det betyr i praksis to år med finansiell underdekning, og det kan medføre at små barnehager blir lagt ned. Som eksempel vil jeg nevne vår medlemsvirksomhet Akasia. De driver blant annet mindre menighetsbarnehager som vil kunne bli rammet av dette. Må de legge ned – går det ut over mangfoldet i sektoren. Det finnes mange slike eksempler landet rundt, sa Høven.
En skjerpet pedagognorm vil også få betydning for oppfylling av bemanningsnormen. Utfordringen med den ubundne arbeidstiden vil bli forsterket. Dette må da eventuelt kompenseres med økt bemanning, og vil naturlig nok være kostnadskrevende.
- Vi kan ikke se at dette er berørt i vurderingen av økonomiske konsekvenser. Det er under fire måneder til en ny norm eventuelt skal tre i kraft, og det vil være krevende for aktørene å forholde seg til det nye finansieringssystemet. Derfor bør man bruke den tiden som trengs for å sikre seg at man unngår utilsiktede konsekvenser av lovendringen, sa Høven.
Differensiering mellom små og store barnehager
Det vil være utfordrende med en bemanningsnorm (3 og 6 barn pr voksen) og pedagognorm (7 og 14 barn pr pedagogisk leder) som ikke passer sammen i særlig i de minste barnehagene. Det bør derfor vurderes en form for differensiering i forhold til barnehagens størrelse.
- Slik vi forstår forslaget kan det medføre at det vil være krevende å videreføre drift i mange små barnehager. De minste barnehagene har ikke samme mulighet for fleksibilitet med hensyn til størrelse på barnegrupper og fordeling av personalet, og vil følgelig være mest utsatt for endringer i lovverket, sa Stende.
Lovendring bør bidra til flere lærlinger og heltidsstillinger
Det nye lovverket bør stimulere til at barnehagene både tar inn flere lærlinger og at det sikres flere heltidsstillinger. Et virkemiddel for å få flere lærlinger, er at barnehagene kan telle inn lærlinger som del av grunnbemanningen.
- I lovforslaget slik det nå foreligger, er lærlinger ansett for å være ekstra personale, og skal ikke telles inn som del av grunnbemanningen. Her kan Stortinget som lovgiver stimulere til flere læreplasser i sektoren ved å åpne opp for at lærlinger kan telle med som del av grunnbemanningen i barnehagene. Dette blir særlig viktig i og med at en innføring av bemanningsnorm vil medføre økt behov for kvalifisert arbeidskraft i barnehagene, sa Stende
Det er i tillegg en fare for at en rigid fortolkning av lovverket kan medføre flere deltidsstillinger i barnehagene, stikk i strid med politiske målsettinger om færre deltidsstillinger.
- Størrelser på barnehagegruppene, og hvor mange barn som har hel eller halv plass i barnehagen, vil variere fra barnehage til barnehage og fra år til år i den enkelte barnehage. Ved en rigid fortolkning av antall ansatte, er det en fare for at barnehagene vil øke andelen deltidsansatte for å kunne tilpasse seg bestemmelsene om bemanningsnorm, sa Stende.