Bratten minnet om at hovedmålet i arbeidslivspolitikken er at flest mulig må jobbe mest mulig, lengst mulig og med riktigst mulig kompetanse for å sikre Norge nok produktiv arbeidskraft. Kompetansestrategien må bygge opp under dette.

Bratten oppsummerte Spekters innspillene i seks råd:

Råd 1: Bygg videre på det som har gitt Norge suksess.

Den norske modellen er i seg selv både produktivitetsfremmende og utviklende. Et velfungerende trepartssamarbeid bidrar til å løse krevende samfunnsmessige problemstillinger, og når det er behov for større endringer eller reformer.

Reformer som det er bred enighet om, får lettere oppslutning, og blir lettere å gjennomføre. I tillegg hindres effektivitetstap fordi reformene kan gjennomføres uten støy i arbeidslivet. Derfor mener Spekter det er bra at regjeringen legger opp til et nært samarbeid med partene også i arbeidet med den nasjonale kompetansestrategien.

Råd 2: Bidra til et arbeidsliv basert på tillit, og der alle tar ansvar for både arbeidsprosesser og egen utvikling

Kompetanseutviklingsstrategien må sikre at den enkelte medarbeider gis både tillit og ansvar i arbeidsprosessene. Utdanningene – både i videregående opplæring og i universitets- og høyskolesystemet, må stimulere til denne type tenkning

En annen viktig side ved den norske modellen er tilliten mellom ledelse og ansatte. I norske verkstedhaller tar verkstedarbeideren selv de avgjørelser som sivilingeniørene eller ledelsen i en tysk verkstedhall må ta. Dette er et godt bilde på de egalitære forutsetningene vårt samfunn er bygget på, og den tilliten som normalt hersker mellom ledelse og ansatte. Det er også et godt bilde på den solide kompetansen som er utviklet, og som har bidratt til høy produktivitet.

Råd 3: Den nasjonale kompetanseutviklingsstrategien må speile at arbeidslivet i årene fremover blir enda mer avhengig av at arbeidstakerne har evne til samhandling

Den nasjonale kompetansestrategien må gjenspeile at arbeidslivet i årene fremover blir enda mer avhengig av at arbeidstakerne har evne til samhandling. Det gjelder mellom yrkesgrupper, på tvers av profesjoner, mellom ulike avdelinger, enheter, tjenestenivåer og sektorer.

Teknologi, krav til innovasjon og behovet for å arbeide i team er eksempler på drivere i arbeidslivet som betinger samhandlingskompetanse.

Råd 4: Bidra til kompetanseutvikling gjennom hele livsløpet

Kompetansestrategien må reflektere at arbeidslivet i årene fremover blir enda mer avhengig av at arbeidstakerne utvikler og endrer sin egen kompetanse gjennom yrkeslivet. Kompetanseutvikling er ikke arbeidsgivers ansvar alene – en hver må ta større ansvar for egen læring, egen utvikling og egen mestring.

I fremtidens arbeidsliv vil vi få bruk for all den arbeidskraften vi kan fremskaffe.  Kompetanseutvikling, enten det skjer gjennom formell utdanning eller gjennom den daglige oppgaveløsningen, må skje gjennom hele yrkeslivet, og ikke bare i starten.

Råd 5: Styrk samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet må styrkes. Vi må finne de hensiktsmessige arenaene og de riktige metodene. Ideen med å etablere råd for samarbeid på utdanningsinstitusjonene er god, men det er likevel for lang avstand mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.  Vi må også finne tiltak for å redusere frafallsprosenten i videregående skole, og nært samarbeid er en nøkkel for dette.

Råd 6: Styrk rådgivningstjenesten

Det er positivt med karriereveiledning gjennom livsløpet er bra, men rådgivningstjenesten i både ungdomsskolen og i videregående opplæring er avgjørende. Det er et stort omfang av valgmuligheter, og de unge trenger hjelp til å ta kvalifiserte valg om retning. En styrket og forbedret rådgivningstjenesten vil bidra til å reduser frafall og omvalg, og det vil også kunne få ungdommen raskere ut i arbeidslivet.

Strategi klar i 2016

Vox er sekretariat for det videre strategiarbeidet. Strategien skal stå ferdig i 2016