Regjeringen har varslet en stortingsmelding om humaniora, og konferansen var en del av arbeidet med denne.

Bratten pekte på at det norske samfunnet er preget av universelle velferdsgoder og en tanke om at alle skal med.  - Altfor mange er historieløse når det kommer til å forstå hvordan det organiserte Norge, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, har bidratt til utviklingen av dette samfunnet og hvordan vi skal utvikle dette videre, sa Bratten

Hun stilte blant annet spørsmål ved hvordan vi møter det faktum at mange innvandrergrupper i liten grad organiserer seg og at det også vokser fram bransjer og sektorer med liten grad av organisering.

Et annet forhold som Bratten trakk frem, var kravene både i dagens arbeidsliv og framover.
- Oppgaveløsningen vil kreve en helhetlig tilnærming, der også humanistiske perspektiver blir viktige, og ikke minst vil det kreve stor grad av samspill og samhandling. Humanister kan bidra til dette arbeidslivet, særlig når det gjelder å forstå innovasjon og bruke våre erfaringer for å utvikle arbeidslivet og samfunnet videre, påpekte Bratten.

Også de andre som ga innspill tok til orde for humanioras betydning for å forstå kulturelle utfordringer, trender og konfliktlinjer. Humanioras betydning for skolen og hva elevene skal ha som bakgrunn for videre studier og i arbeidslivet ble trukket fram.

Kunnskapsministeren la vekt på at meldingen skal besvare en rekke spørsmål, blant annet hvordan vi sikrer høy kvalitet i humanistisk forskning og utdanning, og hvordan vi kan videreutvikle humaniora for å forstå og møte pågående samfunnsendringer best mulig. Torbjørn Røe Isaksen var også opptatt av hva kravet om relevans kan bety for humaniora.