Mange av disse har korttidsengasjementer i virksomheter definert som kritiske samfunnsfunksjoner. I høringsnotatet framholder departementet at det med bakgrunn i importsmitte er nødvendig å stille noe strengere krav til hva som kan være et egnet karantenested for arbeidstakere enn det som følger av gjeldende rett. Samtidig stilles det krav til dokumentasjon fra arbeidsgiver, og man tar sikte på å utarbeide et standardisert skjema som kan brukes til formålet. I innspill vi har fått fra regionale helseforetak (RHF), pekes det på at rutinene som er etablert for helsepersonell ikke bør endres som følge av de foreslåtte endringene. RHFene har allerede etablert gode rutiner og dokumentasjon som skal forevises ved grensepasseringer. I siste avsnitt under punkt 6.3 fremgår det at departementet vil vurdere hvordan forslaget til endring i § 5 andre ledd skal gjennomføres for særegne tilfeller knyttet til bl.a karantenested i fritiden for personell som utfører oppgaver i kritiske samfunnsfunksjoner. For at § 5 skal virke etter sin hensikt henstiller vi departementet om å gå i nærmere dialog med sykehusene for å finne gode løsninger på hele regimet i § 5, ikke barefor de særskilte tilfellene nevnt i notatet. De regionale helseforetakene besitter relevant operativ innsikt i hvorledes disse reglene fungerer og det vil etter vårt skjønn for ettertiden også være hensiktsmessig at de fremgår på høringslisten. Vi har i den anledning mottatt følgende innspill fra RHF-ene:

Departementet foreslår at det for arbeidstakere som unntas etter § 5 andre ledd bokstav b stilles krav om at egnet oppholdssted må ha enerom, tilgang til eget toalett og eget kjøkken eller matservering, og det må være mulig å unngå nærkontakt med andre. Arbeids- eller oppdragsgiver skal i tillegg sørge for tilgang til TV eller internett på oppholdsstedet.

Helseforetakene støtter endringene som er foreslått og vil sørge for at kravene til egnet oppholdssted etterleves. Våre arbeidstakere vil bringe med seg bekreftelse fra den som stiller oppholdsstedet til disposisjon om at vilkårene er oppfylt.

For helseforetakene er det viktig at det sikres at forslaget til endring i § 5 andre ledd ikke vil være til hinder for at samfunnskritisk personell kan utføre sine arbeidsoppgaver. Vi setter pris på at departementet vil ha fokus på at det ikke innføres ytterligere begrensninger som utilsiktet hindrer samfunnskritisk personell fra å utføre sine arbeidsoppgaver. Det gjelder også ordningen med digitalt system for reiseregistrering som er under etablering.

Fra medlemmer i andre sektorer som driver samfunnskritisk virksomhet får vi ellers tilbakemelding om at kravene til enerom vil kunne skape merutfordringer for leverandører og det kan fort bli slik at karantenehotell blir eneste alternativ til tross for at de rutinene som har vært etablert av entreprenørene og som har fungert godt og bidratt til å forebygge eventuell smittespredning.

Vi er klar over at høringen gjelder plikten til bruk av karantenehotell, og eventuelle unntak fra denne plikten. Høringen gjelder ikke unntak fra karanteneplikten generelt. Vi vil likevel benytte anledningen til å knytte noen kommentarer til karanteneplikten og konsekvensene dette har på kultursektoren.

Spekters kulturmedlemmer er blant annet teatre, orkestre, konserthus og opera, som prøver å holde hjulene i gang i denne krevende tiden. Enten ved å produsere digitalt innhold til publikum i områder der kulturlivet er stengt helt eller delvis ned, eller ved å tilby fysiske møteplasser for et redusert antall publikummere. Mange av institusjonene opererer i et sterkt internasjonalt marked og er avhengig av utenlandske krefter for å få gjennomført produksjoner til den kvaliteten som kreves for at virksomhetene skal kunne levere på sitt samfunnsoppdrag. Det kan dreie seg om regissører, dirigenter, solister, eller annet nøkkelpersonell, som er helt avgjørende for å få produksjonene gjennomført. Disse aktørene er ettertraktet, og arbeider flere steder i verden gjennom året. De norske karantenebestemmelsene der oppdragstakere som kommer fra områder med «særlig forhøyet smitte» er pliktet til å sitte i karantene i 10 dager, vil umuliggjøre deltakelse, og i mange tilfeller vil arrangementene måtte avlyses.

Flere av våre kulturmedlemmer har ytret et ønske om at man prøver å finne helsefaglige forsvarlige måter å kunne tilrettelegge for nøkkelpersonell innenfor kultur, for eksempel gjennom et forsterket testregime. Det vil dreie seg om et begrenset antall mennesker, som enkelt bør kunne kartlegges ved en utredning av et unntaksregime for denne gruppen. For eksempel er det slik ved Oslo-Filharmonien at en dirigent og en til to solister (hver uke) jobber fire til fem dager hos dem, og en karantenetid på 10 dager vil gjøre det umulig for aktørene å delta. Ved Nationaltheatret er en normal prøveperiode på åtte uker. Prøvetiden blir med en karantenetid på 10 dager for regissør og annet kunstnerisk team redusert tilsvarende på grunn av de produksjonsterminer som ligger frem i tid.

Kunst- og kulturinstitusjonene tar pandemien på største alvor, og det har de blant annet vist ved å lojalt stille opp om alle smitteverntiltak og opparbeidet seg solide rutiner for håndtering av disse. De arbeider hver eneste dag for å sikre både ansatte trygge rammer for produksjon, og publikum trygge rammer for opplevelser.

Med den smittevernfaglige ballasten de profesjonelle kulturinstitusjonene har opparbeidet seg gjennom pandemien, mener Spekter det bør være mulig å utarbeide et regime for inntak av enkeltaktører på oppdrag fra andre land, uten et krav om 10 dagers karantene før vedkommende kan starte sitt arbeid.

Følg også høringen på Regjeringens nettsider