Høringssvar – Rapport om like konkurransevilkår
Vi viser til høringsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 30. januar om rapport fra arbeidsgruppe om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører.
Arbeidsgiverforeningen Spekter har deltatt i arbeidsgruppen og en del av våre medlemmer er også omfattet av arbeidsgruppens mandat.
Om mandatet
Det fremgår av mandatet at formålet med utredningen er å gi norske myndigheter et grunnlag for å iverksette tiltak som skal sørge for at reguleringen av økonomisk aktivitet utøvd av staten, fylkeskommuner, kommuner, regionale helseforetak og helseforetak er i tråd med EØS-avtalens regler om offentlig støtte, og at offentlige og private aktører har like konkurransevilkår.
Tiltaksforslagene retter seg således ikke direkte mot Spekters medlemsvirksomheter utover helseforetakene, da våre medlemmer er utskilte virksomheter, og ikke en del av stat eller kommune. Forslagene knyttet til tilsyn og kontroll, f eks gjennom Konkurransetilsynet vil derimot kunne berøre flere av våre medlemmer.
Samtidig ser vi at det i debatten etter fremleggelsen av rapporten reises temaer som går ut over arbeidsgruppens mandat. Mandatet dreier seg ikke om stat og kommune skal drive økonomisk aktivitet, men hvordan det offentlige skal opptre når det drives økonomisk aktivitet. I debatten blir det likevel fort fokus på temaer som «hva det offentlige skal drive med», «faren for privatisering av offentlige tjenester» mv. Vi vil derfor si litt om Spekters overordnede synspunkter når det gjelder utskilling og privates rolle i tjenesteytingen, før vi kommenterer forslagene i arbeidsgruppens rapport.
Generelt om utskilling og privates rolle
Utskilling av offentlig virksomhet i egne selskaper, med tilhørende deregulering og etablering av markeder, har vært ett av virkemidlene i moderniseringen av offentlig forvaltning de siste 25 årene. Erfaringene så langt viser at de fleste av disse omstillingene har vært vellykkede.
Spekter har i flere sammenhenger påpekt at det er et potensial for fortsatt utskilling av offentlig tjenesteproduksjon, i egne offentlig eide selskap. Dette vil være et godt grep for å sikre EØS-avtalens intensjoner om like konkurransevilkår. Når dette diskuteres er det imidlertid viktig også å ta hensyn til behovet for styring, kvalitet og effektivitet i de offentlige tjenestene, ikke bare hensynet til like konkurransevilkår.
Spekters medlemsmasse, med både offentlige og private virksomheter, gjør at Spekter er særlig opptatt av nye og bedre samspillsmodeller, ikke minst for å nå velferdspolitiske mål. En effektiv tjenesteproduksjon fordrer et konstruktivt samspill og en fornuftig oppgavedeling mellom offentlige og private aktører. På områder hvor myndighetene inviterer private aktører inn for å bidra i den offentlige tjenesteproduksjonen, vil Spekter arbeide for at det utvikles velfungerende konkurranse.
Om arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak
Arbeidsgruppen har vurdert hva som må gjøres som et minimum for å tilpasse seg reglene om offentlig støtte. Hovedforslagene som er vurdert er regnskapsmessig skille mellom de delene av det offentlige som driver økonomisk aktivitet og resten av virksomheten, innføring av skatteplikt og eventuell utskillingsplikt.
Det er et flertall i arbeidsgruppen som finner at et regnskapsmessig skille og skatteplikt representerer en nødvendighet for å kunne etterleve det såkalte markedsaktørprinsippet og for å unngå kryssubsidiering.
Videre mener arbeidsgruppens flertall at et regnskapsmessig skille også er en forutsetning for innføring av et konkurransenøytralt skatteregime.
Spekter er enig i dette og vi støtter derfor flertallet i arbeidsgruppen som går inn for at det innføres en plikt til regnskapsmessig skille. Kravene må ikke gå lenger enn det som følger av ESAs praksis i dag, for eksempel slik det har kommet til uttrykk i Sykehusapoteksaken.
Det er viktig at både regnskapsplikten og skatteplikten utformes med tilstrekkelig høye terskelverdier slik at det ikke rammer mindre aktiviteter.
Spekter støtter også flertallets syn om det ikke bør innføres en generell utskillingsplikt for all EØS-rettslig økonomisk aktivitet. Dette utelukker likevel ikke at utskilling velges der det er hensiktsmessig, men utskilling må vurderes ut fra flere hensyn enn like konkurransevilkår. Utskilling som en plikt er derfor ikke ønskelig.
Arbeidsgruppen foreslår at det etableres et kontrollregime for å sikre etterlevelse av markedsaktørprinsippet. Flertallet mener at oppgaven bør legges til Konkurransetilsynet.
Spekter er i utgangspunktet skeptisk til innføring av nye kontroll- og tilsynsregimer. Vi ser også faren for at et norsk kontrollregime kan etablere en egen praksis som skiller seg fra ESAs praksis på området. Samtidig ser vi fordeler ved at det etableres et kompetansemiljø for å sikre etterlevelse av markedsaktørprinsippet. Det vil kunne bidra til å redusere omfanget av saker til ESA og bygge opp nasjonal kompetanse på området. Konkurransetilsynet kan være et egnet organ for å ivareta dette. Tilsynet bør da på dette området ha en veiledningsplikt, ikke en tilsyns- eller sanksjonsmyndighet.
Fra Spekters side mener vi derfor også at Konkurransetilsynet ikke skal kunne gis myndighet til å pålegge utskilling av virksomhet, slik utvalget foreslår. Organisering av offentlig virksomhet, herunder utskilling, må være basert på en vurdering gjort av eierdepartementet og berørte virksomheter, ikke som en følge av tilsynsvedtak.
Nærmere om konsekvenser for kultursektoren
Det meste av kulturvirksomheten som drives innenfor stat og kommune defineres som ikke-økonomisk aktivitet, slik som utvalget beskriver i kap 5.3.4 om Kulturtjenester. Dette fordi de er lovpålagte oppgaver, allment tilgjengelig og i overveiende grad offentlig finansiert.
Utvalget nevner at dette blant annet gjelder bibliotek og museumsdrift. Vi legger til grunn at dette vil gjelde de fleste kulturtilbud, herunder også tilbud som for eksempel musikk- og kulturskoler og de fleste kulturhus.
Vi ser at enkelte kulturhus vil kunne ha blandet drift, hvor deler av driften kan være økonomisk aktivitet, og således berøres av forslagene. I de største kulturhusene kan det da være hensiktsmessig å ha et regnskapsmessig skille.
Samtidig er det viktig at det ikke etableres et rigid regelverk som rammer mindre aktører som er avhengig en viss grad av blandet drift for å få virksomheten til å «gå rundt».
Om økonomiske og administrative konsekvenser
Det er viktig å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene, og at de ikke hindrer effektiv offentlig tjenesteyting. Tiltakene må også sees i forhold til det som faktisk oppnås, og må ikke påføre mere unødig byråkrati og administrasjon enn nødvendig. Reglene må derfor være enkle å forholde seg til, og tiltak baseres på f. eks. omsetningsgrenser for bagatellmessig støtte.
Det fremgår av kartleggingen i rapporten at det tross alt er begrenset hvor mye økonomisk aktivitet som utføres i regi av det offentlige. I helseforetakene har kun seks av tyve svart at de driver økonomisk aktivitet. Det er derfor viktig at det ikke bygges opp et omfattende regelverk og kontrollregime for å løse et problem som antakelig er relativt begrenset.